Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund alene med andre hunder


C.J

Recommended Posts

Jeg passer en venninnes doberman-tispe, og bor i hennes leilighet i de neste to ukene. Jeg har med min egen hund som tydeligvis ikke slår seg til ro med å være alene hjemme i fremmed leilighet. Nå har det seg slik at naboen i samme hus har to hunder selv, som pleier å være i gangen utenfor her - sammen med doberman'en - når hundene er alene hjemme. Min har jeg hatt i leiligheten ettersom jeg ikke har vært helt trygg på å ha henne sammen med disse tre hundene uten tilsyn..

Når jeg kom hjem fra klatring nå, finner jeg jenten min inne hos naboen. Hun hadde bjeffet og skrapt i døren, og helt klart ikke slått seg til ro et sekund... Han mener jeg burde ha henne i gangen med de andre hundene, som er greie altså! Jeg er bare redd for at dersom det skulle oppstå noe tull mellom dem - hvem skal stoppe de? Gangen er romslig og har to sofaer hundene kan sove.

De to andre hundene er hannhunder (BC-blanding) og en dvergdachs.

Tror dere det vil gå fint å ha dem i gangen, alle sammen? Det er selvsagt ikke noe mat, leker eller tyggeben tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke hatt hunden min sammen med andre hunder uten tilsyn. Jeg for min del har ikke tre sammen, selv om de tilhører samme flokk. Det var greit når de var 2, men når den 3. kom inn så skiller jeg dem.

Det er dyr, rovdyr, som ordner opp i store konflikter ved å sloss. Om det kommer til en konflikt så vet man aldri hva som kan skje. Ofte så vil en konflikt oppstå mellom to av individene og den 3., eller de andre i ditt tilfelle, vil ofte ta parti med en av dem, noe som kan bli katatrofalt for den som blir angrepet. I slike situasjoner tar de andre ofte parti med den sterkeste slik at det er den svake som får gjennomgå.

Jeg vet om et stygt tilfelle der dette har skjedd, og har lest om flere. Så mitt råd er å ikke sette dem sammen. Evt. da bare to og to, og hunder man da vet går godt sammen. Da reduserer man faren for at konflikt oppstår, og skulle det bli en konflikt så er det i alle fall en mot en.

Må legge til at mine hunder aldri har sloss. De er alltid gode venner og veldig avhengig av hverandre. Likevel tør jeg ikke stole på hva som kan skje når de blir uten flokkleder. Da kan andre mekanismer tre inn og situasjoner kan komme ut av kontroll. Feks. kan noe så enkelt som lek føre til at en av dem påføres smerte og det kan være i gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det først blir krøll når man kommer tilbake, ikke at det skjer så mye mens man er borte. Men når man kommer tilbake, er det mange hunder som kan bli glade og gire seg opp, og at de da ikke er helt enige om hvem som skal hilse først (eller i det hele tatt) på den som kommer. Jeg har til tross for det, hatt mine hunder sammen med andre hunder, både av samme og motsatt kjønn.

Jeg har derimot hørt at noen hunder har blitt angrepet av flokken mens eier har vært borte. Det har da vært en fremmed hund i hus, og ett eller annet har skjedd som har ført til at denne hunden har blitt angrepet.

Jeg liker generelt ikke å ha mine hunder (spesielt Tulla) alene med andre fremmede (eller mindre fremmede) hunder av samme kjønn, uten tilsyn. Men av og til har det vært det eneste realistiske, brukbare alternativet, og må man, så må man.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...