Gå til innhold
Hundesonen.no

For%"&# bikkje


LasseJoss

Recommended Posts

Skrevet

Et vennepar av oss har ei schæfer tispe med litt vanskelig fortid. Født i kennel og første leveåret tilbrakt der, så ett år hos første eier, så ett halvt år i samme kennelen igjen, for så å havne hos vårt vennepar. De er fast bestemt på at hunden skal bli hos dem til hunden ender sitt liv pga alder. Jeg er redd det skjer enten av mine hender eller ei sprøyte før den rekker å bli så gammel. Fra starten av merket jeg at det var noe feil med den hunden. Usikker, overbeskyttende, redd for hevede armer og løftede bein, teritorial så det halve hadde vært alt for mye. Nå er det tredje gangen den hunden har vært etter meg. Første gangen beit den meg i baken når jeg gikk bort fra den, etter at vi hadde hatt en kosestund, andre gangen beit den etter hånda mi når jeg gikk forbi den for å komme til noe på motsatt side, nå siste gangen beit den meg i leggen når jeg løftet beinet for å skritte over fleksilinen hennes, som kom rundt beina mine. Ingen av gangene har vært bitt med styrke, mere gleffs uten noe som helst penetrering.

Selv har jeg Amstaff med litt lynne og veldig vant med hunder siden tidlig alder. Men denne hunden har jeg ikke sjans til å komme innpå gitt. Jeg har prøvd ALT av forsterkninger, dempende tegn osv osv, men nå har det gått så langt at jeg kan ikke nærme meg hunden uten at den har lyst til å fly i halsen på meg.

Noen som har noen gode råd ang hvordan jeg skal forholde meg til denne hunden? Vi omgås med eierne ganske mye, så det funker ikke å holde seg unna heller, når hunden går fritt rundt både ute og inne.

Jeg er ikke den første som roper avlivning, det er i mine øyne ikke hunden som velger å være slik, men noen som på ett eller annet tidspunkt har gjort den slik. Og noe må da kunne gjøres for å få et bedre forhold til den!

Skrevet

Tja.. Hun må jo være veldig usikker.. Hun tør f.eks ikke å gjøre noe når du er i "direkte kontakt" med deg, i og med at hun prøver å bite deg når du går fra eller forbi, og selv det gjør hun ikke med full styrke (hvilket selvsagt er positivt - at hun ikke tør å bite med full styrke).

Hva man gjør med sånt.. Hun trenger trygghet og selvsikkerhet. Når det er sagt, så kan biting eskalere når hun blir mer selvsikker - at hun går fra å ikke tørre mer enn å glefse, til å faktisk tørre å bite. Jeg ville ikke tukla med sånt på egenhånd, jeg ville tatt kontakt med noen som kan noe om atferd og læring.

Det jeg ville gjort om jeg var deg, var å overse henne. Det er ikke alle hunder som forstår dempende signaler, hverken fra hunder, eller særlig fra mennesker. At du oppfører deg "snålt", kan gjøre henne mer usikker på deg. At du prøver å "smiske" deg inn på henne ("Jeg har prøvd ALT av forsterkninger"), kan nok også oppfattes som "snålt". Ikke ta kontakt med henne, og ikke vær "unormalt forsiktig" om hun evt tar kontakt med deg. Kort sagt, overse henne om hun ikke tar kontakt, og vær normal OM hun tar kontakt.

Skrevet

Ja, hunden er veldig usikker. Spessielt på mannfolk med litt mye hår og sjegg, slik som meg.

Det virker på meg som at jeg minner henne om noe hun har opplevd tidligere i livet!

I mine øyne nytter det ikke å ta igjen hardt med en hund som er på dette stadiet. Jeg har fått råd om at jeg må sette hunden på plass, men jeg mener at jeg da heller er med på å forsterke frykten mot meg. Jeg vil møte en hund som liker å møte meg, og derfor oppfører seg fint, jeg vil ikke møte en hund som er redd meg og derfor oppfører seg greit helt til det klikker og ting blir vondt værre!

Skrevet

For all del, ikke finn på å sette henne på plass på noen som helst måte. Gjør som 2ne sier, overse henne...

Jeg hadde ei schæfertispe før som var skeptisk for folk med caps av en eller annen grunn. Hu gjorde aldri noe mot dem, annet enn evnt å bjeffe, og overse dem. Bare late som de ikke eksisterte, men prøvde de å "egle seg innpå" henne, så ble hun redd og utagerte. (kun med lyd). Og gudforby at noen prøvde seg ut fra "dempende signaler" boken, den hadde nemlig ikke Buffy lest (og jeg hadde jo lest den for sent og undertrykt alle de signalene hun sendte som valp, hun kunne ikke det språket), så da ble hun bare enda mer redd.

Som sagt, overse henne. Ha evnt en godbit på lager OM hun tar konkakt med deg, ellers så gir du rett og slett f i at hun faktisk er der.

Lykke til!

Skrevet

Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Skrevet
Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Signerer den! Tror eierne og hunden hadde hatt godt av ett kurs eller to..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...