Gå til innhold
Hundesonen.no

For%"&# bikkje


LasseJoss

Recommended Posts

Et vennepar av oss har ei schæfer tispe med litt vanskelig fortid. Født i kennel og første leveåret tilbrakt der, så ett år hos første eier, så ett halvt år i samme kennelen igjen, for så å havne hos vårt vennepar. De er fast bestemt på at hunden skal bli hos dem til hunden ender sitt liv pga alder. Jeg er redd det skjer enten av mine hender eller ei sprøyte før den rekker å bli så gammel. Fra starten av merket jeg at det var noe feil med den hunden. Usikker, overbeskyttende, redd for hevede armer og løftede bein, teritorial så det halve hadde vært alt for mye. Nå er det tredje gangen den hunden har vært etter meg. Første gangen beit den meg i baken når jeg gikk bort fra den, etter at vi hadde hatt en kosestund, andre gangen beit den etter hånda mi når jeg gikk forbi den for å komme til noe på motsatt side, nå siste gangen beit den meg i leggen når jeg løftet beinet for å skritte over fleksilinen hennes, som kom rundt beina mine. Ingen av gangene har vært bitt med styrke, mere gleffs uten noe som helst penetrering.

Selv har jeg Amstaff med litt lynne og veldig vant med hunder siden tidlig alder. Men denne hunden har jeg ikke sjans til å komme innpå gitt. Jeg har prøvd ALT av forsterkninger, dempende tegn osv osv, men nå har det gått så langt at jeg kan ikke nærme meg hunden uten at den har lyst til å fly i halsen på meg.

Noen som har noen gode råd ang hvordan jeg skal forholde meg til denne hunden? Vi omgås med eierne ganske mye, så det funker ikke å holde seg unna heller, når hunden går fritt rundt både ute og inne.

Jeg er ikke den første som roper avlivning, det er i mine øyne ikke hunden som velger å være slik, men noen som på ett eller annet tidspunkt har gjort den slik. Og noe må da kunne gjøres for å få et bedre forhold til den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hun må jo være veldig usikker.. Hun tør f.eks ikke å gjøre noe når du er i "direkte kontakt" med deg, i og med at hun prøver å bite deg når du går fra eller forbi, og selv det gjør hun ikke med full styrke (hvilket selvsagt er positivt - at hun ikke tør å bite med full styrke).

Hva man gjør med sånt.. Hun trenger trygghet og selvsikkerhet. Når det er sagt, så kan biting eskalere når hun blir mer selvsikker - at hun går fra å ikke tørre mer enn å glefse, til å faktisk tørre å bite. Jeg ville ikke tukla med sånt på egenhånd, jeg ville tatt kontakt med noen som kan noe om atferd og læring.

Det jeg ville gjort om jeg var deg, var å overse henne. Det er ikke alle hunder som forstår dempende signaler, hverken fra hunder, eller særlig fra mennesker. At du oppfører deg "snålt", kan gjøre henne mer usikker på deg. At du prøver å "smiske" deg inn på henne ("Jeg har prøvd ALT av forsterkninger"), kan nok også oppfattes som "snålt". Ikke ta kontakt med henne, og ikke vær "unormalt forsiktig" om hun evt tar kontakt med deg. Kort sagt, overse henne om hun ikke tar kontakt, og vær normal OM hun tar kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunden er veldig usikker. Spessielt på mannfolk med litt mye hår og sjegg, slik som meg.

Det virker på meg som at jeg minner henne om noe hun har opplevd tidligere i livet!

I mine øyne nytter det ikke å ta igjen hardt med en hund som er på dette stadiet. Jeg har fått råd om at jeg må sette hunden på plass, men jeg mener at jeg da heller er med på å forsterke frykten mot meg. Jeg vil møte en hund som liker å møte meg, og derfor oppfører seg fint, jeg vil ikke møte en hund som er redd meg og derfor oppfører seg greit helt til det klikker og ting blir vondt værre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, ikke finn på å sette henne på plass på noen som helst måte. Gjør som 2ne sier, overse henne...

Jeg hadde ei schæfertispe før som var skeptisk for folk med caps av en eller annen grunn. Hu gjorde aldri noe mot dem, annet enn evnt å bjeffe, og overse dem. Bare late som de ikke eksisterte, men prøvde de å "egle seg innpå" henne, så ble hun redd og utagerte. (kun med lyd). Og gudforby at noen prøvde seg ut fra "dempende signaler" boken, den hadde nemlig ikke Buffy lest (og jeg hadde jo lest den for sent og undertrykt alle de signalene hun sendte som valp, hun kunne ikke det språket), så da ble hun bare enda mer redd.

Som sagt, overse henne. Ha evnt en godbit på lager OM hun tar konkakt med deg, ellers så gir du rett og slett f i at hun faktisk er der.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Signerer den! Tror eierne og hunden hadde hatt godt av ett kurs eller to..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...