Gå til innhold
Hundesonen.no

For%"&# bikkje


LasseJoss

Recommended Posts

Skrevet

Et vennepar av oss har ei schæfer tispe med litt vanskelig fortid. Født i kennel og første leveåret tilbrakt der, så ett år hos første eier, så ett halvt år i samme kennelen igjen, for så å havne hos vårt vennepar. De er fast bestemt på at hunden skal bli hos dem til hunden ender sitt liv pga alder. Jeg er redd det skjer enten av mine hender eller ei sprøyte før den rekker å bli så gammel. Fra starten av merket jeg at det var noe feil med den hunden. Usikker, overbeskyttende, redd for hevede armer og løftede bein, teritorial så det halve hadde vært alt for mye. Nå er det tredje gangen den hunden har vært etter meg. Første gangen beit den meg i baken når jeg gikk bort fra den, etter at vi hadde hatt en kosestund, andre gangen beit den etter hånda mi når jeg gikk forbi den for å komme til noe på motsatt side, nå siste gangen beit den meg i leggen når jeg løftet beinet for å skritte over fleksilinen hennes, som kom rundt beina mine. Ingen av gangene har vært bitt med styrke, mere gleffs uten noe som helst penetrering.

Selv har jeg Amstaff med litt lynne og veldig vant med hunder siden tidlig alder. Men denne hunden har jeg ikke sjans til å komme innpå gitt. Jeg har prøvd ALT av forsterkninger, dempende tegn osv osv, men nå har det gått så langt at jeg kan ikke nærme meg hunden uten at den har lyst til å fly i halsen på meg.

Noen som har noen gode råd ang hvordan jeg skal forholde meg til denne hunden? Vi omgås med eierne ganske mye, så det funker ikke å holde seg unna heller, når hunden går fritt rundt både ute og inne.

Jeg er ikke den første som roper avlivning, det er i mine øyne ikke hunden som velger å være slik, men noen som på ett eller annet tidspunkt har gjort den slik. Og noe må da kunne gjøres for å få et bedre forhold til den!

Skrevet

Tja.. Hun må jo være veldig usikker.. Hun tør f.eks ikke å gjøre noe når du er i "direkte kontakt" med deg, i og med at hun prøver å bite deg når du går fra eller forbi, og selv det gjør hun ikke med full styrke (hvilket selvsagt er positivt - at hun ikke tør å bite med full styrke).

Hva man gjør med sånt.. Hun trenger trygghet og selvsikkerhet. Når det er sagt, så kan biting eskalere når hun blir mer selvsikker - at hun går fra å ikke tørre mer enn å glefse, til å faktisk tørre å bite. Jeg ville ikke tukla med sånt på egenhånd, jeg ville tatt kontakt med noen som kan noe om atferd og læring.

Det jeg ville gjort om jeg var deg, var å overse henne. Det er ikke alle hunder som forstår dempende signaler, hverken fra hunder, eller særlig fra mennesker. At du oppfører deg "snålt", kan gjøre henne mer usikker på deg. At du prøver å "smiske" deg inn på henne ("Jeg har prøvd ALT av forsterkninger"), kan nok også oppfattes som "snålt". Ikke ta kontakt med henne, og ikke vær "unormalt forsiktig" om hun evt tar kontakt med deg. Kort sagt, overse henne om hun ikke tar kontakt, og vær normal OM hun tar kontakt.

Skrevet

Ja, hunden er veldig usikker. Spessielt på mannfolk med litt mye hår og sjegg, slik som meg.

Det virker på meg som at jeg minner henne om noe hun har opplevd tidligere i livet!

I mine øyne nytter det ikke å ta igjen hardt med en hund som er på dette stadiet. Jeg har fått råd om at jeg må sette hunden på plass, men jeg mener at jeg da heller er med på å forsterke frykten mot meg. Jeg vil møte en hund som liker å møte meg, og derfor oppfører seg fint, jeg vil ikke møte en hund som er redd meg og derfor oppfører seg greit helt til det klikker og ting blir vondt værre!

Skrevet

For all del, ikke finn på å sette henne på plass på noen som helst måte. Gjør som 2ne sier, overse henne...

Jeg hadde ei schæfertispe før som var skeptisk for folk med caps av en eller annen grunn. Hu gjorde aldri noe mot dem, annet enn evnt å bjeffe, og overse dem. Bare late som de ikke eksisterte, men prøvde de å "egle seg innpå" henne, så ble hun redd og utagerte. (kun med lyd). Og gudforby at noen prøvde seg ut fra "dempende signaler" boken, den hadde nemlig ikke Buffy lest (og jeg hadde jo lest den for sent og undertrykt alle de signalene hun sendte som valp, hun kunne ikke det språket), så da ble hun bare enda mer redd.

Som sagt, overse henne. Ha evnt en godbit på lager OM hun tar konkakt med deg, ellers så gir du rett og slett f i at hun faktisk er der.

Lykke til!

Skrevet

Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Skrevet
Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Signerer den! Tror eierne og hunden hadde hatt godt av ett kurs eller to..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...