Gå til innhold
Hundesonen.no

For%"&# bikkje


LasseJoss

Recommended Posts

Et vennepar av oss har ei schæfer tispe med litt vanskelig fortid. Født i kennel og første leveåret tilbrakt der, så ett år hos første eier, så ett halvt år i samme kennelen igjen, for så å havne hos vårt vennepar. De er fast bestemt på at hunden skal bli hos dem til hunden ender sitt liv pga alder. Jeg er redd det skjer enten av mine hender eller ei sprøyte før den rekker å bli så gammel. Fra starten av merket jeg at det var noe feil med den hunden. Usikker, overbeskyttende, redd for hevede armer og løftede bein, teritorial så det halve hadde vært alt for mye. Nå er det tredje gangen den hunden har vært etter meg. Første gangen beit den meg i baken når jeg gikk bort fra den, etter at vi hadde hatt en kosestund, andre gangen beit den etter hånda mi når jeg gikk forbi den for å komme til noe på motsatt side, nå siste gangen beit den meg i leggen når jeg løftet beinet for å skritte over fleksilinen hennes, som kom rundt beina mine. Ingen av gangene har vært bitt med styrke, mere gleffs uten noe som helst penetrering.

Selv har jeg Amstaff med litt lynne og veldig vant med hunder siden tidlig alder. Men denne hunden har jeg ikke sjans til å komme innpå gitt. Jeg har prøvd ALT av forsterkninger, dempende tegn osv osv, men nå har det gått så langt at jeg kan ikke nærme meg hunden uten at den har lyst til å fly i halsen på meg.

Noen som har noen gode råd ang hvordan jeg skal forholde meg til denne hunden? Vi omgås med eierne ganske mye, så det funker ikke å holde seg unna heller, når hunden går fritt rundt både ute og inne.

Jeg er ikke den første som roper avlivning, det er i mine øyne ikke hunden som velger å være slik, men noen som på ett eller annet tidspunkt har gjort den slik. Og noe må da kunne gjøres for å få et bedre forhold til den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hun må jo være veldig usikker.. Hun tør f.eks ikke å gjøre noe når du er i "direkte kontakt" med deg, i og med at hun prøver å bite deg når du går fra eller forbi, og selv det gjør hun ikke med full styrke (hvilket selvsagt er positivt - at hun ikke tør å bite med full styrke).

Hva man gjør med sånt.. Hun trenger trygghet og selvsikkerhet. Når det er sagt, så kan biting eskalere når hun blir mer selvsikker - at hun går fra å ikke tørre mer enn å glefse, til å faktisk tørre å bite. Jeg ville ikke tukla med sånt på egenhånd, jeg ville tatt kontakt med noen som kan noe om atferd og læring.

Det jeg ville gjort om jeg var deg, var å overse henne. Det er ikke alle hunder som forstår dempende signaler, hverken fra hunder, eller særlig fra mennesker. At du oppfører deg "snålt", kan gjøre henne mer usikker på deg. At du prøver å "smiske" deg inn på henne ("Jeg har prøvd ALT av forsterkninger"), kan nok også oppfattes som "snålt". Ikke ta kontakt med henne, og ikke vær "unormalt forsiktig" om hun evt tar kontakt med deg. Kort sagt, overse henne om hun ikke tar kontakt, og vær normal OM hun tar kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunden er veldig usikker. Spessielt på mannfolk med litt mye hår og sjegg, slik som meg.

Det virker på meg som at jeg minner henne om noe hun har opplevd tidligere i livet!

I mine øyne nytter det ikke å ta igjen hardt med en hund som er på dette stadiet. Jeg har fått råd om at jeg må sette hunden på plass, men jeg mener at jeg da heller er med på å forsterke frykten mot meg. Jeg vil møte en hund som liker å møte meg, og derfor oppfører seg fint, jeg vil ikke møte en hund som er redd meg og derfor oppfører seg greit helt til det klikker og ting blir vondt værre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, ikke finn på å sette henne på plass på noen som helst måte. Gjør som 2ne sier, overse henne...

Jeg hadde ei schæfertispe før som var skeptisk for folk med caps av en eller annen grunn. Hu gjorde aldri noe mot dem, annet enn evnt å bjeffe, og overse dem. Bare late som de ikke eksisterte, men prøvde de å "egle seg innpå" henne, så ble hun redd og utagerte. (kun med lyd). Og gudforby at noen prøvde seg ut fra "dempende signaler" boken, den hadde nemlig ikke Buffy lest (og jeg hadde jo lest den for sent og undertrykt alle de signalene hun sendte som valp, hun kunne ikke det språket), så da ble hun bare enda mer redd.

Som sagt, overse henne. Ha evnt en godbit på lager OM hun tar konkakt med deg, ellers så gir du rett og slett f i at hun faktisk er der.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Signerer den! Tror eierne og hunden hadde hatt godt av ett kurs eller to..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...