Gå til innhold
Hundesonen.no

For%"&# bikkje


LasseJoss

Recommended Posts

Et vennepar av oss har ei schæfer tispe med litt vanskelig fortid. Født i kennel og første leveåret tilbrakt der, så ett år hos første eier, så ett halvt år i samme kennelen igjen, for så å havne hos vårt vennepar. De er fast bestemt på at hunden skal bli hos dem til hunden ender sitt liv pga alder. Jeg er redd det skjer enten av mine hender eller ei sprøyte før den rekker å bli så gammel. Fra starten av merket jeg at det var noe feil med den hunden. Usikker, overbeskyttende, redd for hevede armer og løftede bein, teritorial så det halve hadde vært alt for mye. Nå er det tredje gangen den hunden har vært etter meg. Første gangen beit den meg i baken når jeg gikk bort fra den, etter at vi hadde hatt en kosestund, andre gangen beit den etter hånda mi når jeg gikk forbi den for å komme til noe på motsatt side, nå siste gangen beit den meg i leggen når jeg løftet beinet for å skritte over fleksilinen hennes, som kom rundt beina mine. Ingen av gangene har vært bitt med styrke, mere gleffs uten noe som helst penetrering.

Selv har jeg Amstaff med litt lynne og veldig vant med hunder siden tidlig alder. Men denne hunden har jeg ikke sjans til å komme innpå gitt. Jeg har prøvd ALT av forsterkninger, dempende tegn osv osv, men nå har det gått så langt at jeg kan ikke nærme meg hunden uten at den har lyst til å fly i halsen på meg.

Noen som har noen gode råd ang hvordan jeg skal forholde meg til denne hunden? Vi omgås med eierne ganske mye, så det funker ikke å holde seg unna heller, når hunden går fritt rundt både ute og inne.

Jeg er ikke den første som roper avlivning, det er i mine øyne ikke hunden som velger å være slik, men noen som på ett eller annet tidspunkt har gjort den slik. Og noe må da kunne gjøres for å få et bedre forhold til den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hun må jo være veldig usikker.. Hun tør f.eks ikke å gjøre noe når du er i "direkte kontakt" med deg, i og med at hun prøver å bite deg når du går fra eller forbi, og selv det gjør hun ikke med full styrke (hvilket selvsagt er positivt - at hun ikke tør å bite med full styrke).

Hva man gjør med sånt.. Hun trenger trygghet og selvsikkerhet. Når det er sagt, så kan biting eskalere når hun blir mer selvsikker - at hun går fra å ikke tørre mer enn å glefse, til å faktisk tørre å bite. Jeg ville ikke tukla med sånt på egenhånd, jeg ville tatt kontakt med noen som kan noe om atferd og læring.

Det jeg ville gjort om jeg var deg, var å overse henne. Det er ikke alle hunder som forstår dempende signaler, hverken fra hunder, eller særlig fra mennesker. At du oppfører deg "snålt", kan gjøre henne mer usikker på deg. At du prøver å "smiske" deg inn på henne ("Jeg har prøvd ALT av forsterkninger"), kan nok også oppfattes som "snålt". Ikke ta kontakt med henne, og ikke vær "unormalt forsiktig" om hun evt tar kontakt med deg. Kort sagt, overse henne om hun ikke tar kontakt, og vær normal OM hun tar kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunden er veldig usikker. Spessielt på mannfolk med litt mye hår og sjegg, slik som meg.

Det virker på meg som at jeg minner henne om noe hun har opplevd tidligere i livet!

I mine øyne nytter det ikke å ta igjen hardt med en hund som er på dette stadiet. Jeg har fått råd om at jeg må sette hunden på plass, men jeg mener at jeg da heller er med på å forsterke frykten mot meg. Jeg vil møte en hund som liker å møte meg, og derfor oppfører seg fint, jeg vil ikke møte en hund som er redd meg og derfor oppfører seg greit helt til det klikker og ting blir vondt værre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, ikke finn på å sette henne på plass på noen som helst måte. Gjør som 2ne sier, overse henne...

Jeg hadde ei schæfertispe før som var skeptisk for folk med caps av en eller annen grunn. Hu gjorde aldri noe mot dem, annet enn evnt å bjeffe, og overse dem. Bare late som de ikke eksisterte, men prøvde de å "egle seg innpå" henne, så ble hun redd og utagerte. (kun med lyd). Og gudforby at noen prøvde seg ut fra "dempende signaler" boken, den hadde nemlig ikke Buffy lest (og jeg hadde jo lest den for sent og undertrykt alle de signalene hun sendte som valp, hun kunne ikke det språket), så da ble hun bare enda mer redd.

Som sagt, overse henne. Ha evnt en godbit på lager OM hun tar konkakt med deg, ellers så gir du rett og slett f i at hun faktisk er der.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å bearbeide eierne i stede for bikkja?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal si det men, prøv å formidle at at hunden ikke har det bra fordi den er usikker og redd og at de bør oppsøke hjelp for å få hunden tryggere.

Signerer den! Tror eierne og hunden hadde hatt godt av ett kurs eller to..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som foreldre er det ikke alltid lett å se forskjellen mellom vanlig utmattelse og alvorlig stress hos barn. Symptomer som søvnvansker, irritabilitet, eller plutselig skolevegring kan være tegn. Hos barnesakkyndig.no tilbyr vi spesialiserte utredninger for å kartlegge stress hos barn, samt terapi tilpasset deres behov. Våre psykologer hjelper både barn og foreldre med strategier for å redusere angst og gjenopprette trivsel. Har du opplevd dette? Del dine erfaringer eller spørsmål nedenfor!
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...