Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og andre hunder


Linda Kristin

Recommended Posts

Skrevet

Idag hentet vi Cesar. Han er en 12 uker gammel Jack Russel.

Han har vært utrolig snill og god, men vi fikk et lite problem/case idag da vi var ute på en tissetur. Vi gikk en liten tur ned gata og tilbake igjen, men på veien møtte vi en Golden Retriver. Den så Cesar og la seg rett ned på bakken. Mannen prøvde å få hunden til å gå videre, men gav opp kamen og lot den ligge der. Jeg gikk overpå andre siden av veien så det skulle være rom mellom Cesar og goldenen. Da vi skulle passere stoppet Cesar opp litt og gikk ut i gresset da den andre hunden begynte å pipe og krabbe/dra mannen bortover bakken. jeg ble faktisk smått nærvøs og cesar begynte å pipe litt. Man skal jo ikke bli nærvøs da, men når det kommer en hund ålende mot meg med øyer for Cesar kunne jeg ikke for det. Det endte med at mannen med goldenen snakket til den, som igjen ikke hørte og jeg løftet opp Cesar. makan til hyl fra en liten valp har jeg ikke hørt før. Han ble så fra seg. Han "gråt".

Slike hendelser vil jeg helst ikke komme oppi igjen og tror nok at jeg kunne gjort ting bedre så derfor ber jeg dere om råd. Hva gjør man når en annen hund setter kursen for valpen og man ser/føler at eieren ikke har kontroll???

Takker for alle tips og råd.

Mvh Linda

Skrevet

Hvis det er fremmede hunder som man ikke vet hvordan er, ville jeg ikke tatt noen sjangser, men løftet valpen opp og gått vekk. Dette i slike situasjoner hvor man ser eier ikke har kontroll. Har selv fått to uheldige hendelser med hunder som har kommet løpende imot og overfalt dengang valpen min, en av glede og den andre angrep hunden min. Begge tilfeller var like skummelt for valpen, og slikt kan sitte lenge i og gjrøe valpen usikker/redd hvis situasjonen er uheldig.

Så bedre da å løfte opp og "beskytte" den. Men husk at dette gjøres kun i få situasjoner.

Skrevet

Jeg synes du signaliserte til den andre eieren at dere ikke ville hilse, og det gjorde du på en bra måte (gå over på andre siden av veien). At han ikke hadde kontroll på sin hund, er jo ikke noe særlig, men de fleste har en viss grad av kontroll, så jeg tror ikke at akkurat dette er noe dere kommer til å oppleve så veldig mange ganger. Til neste gang du føler for å "redde" valpen ut av situasjonen, så ville jeg aller først ha prøvd å fått den med meg, altså mens valpen gikk. Lær gjerne inn en slags kommando for "nå går vi", og så bare går dere. Dra han med deg litt forsiktig de første gangene, men unngå å løft han. Det KAN forsterke redselen, men bør brukes i nødsituasjoner.

Det er vanskelige å si hva goldenen signaliserte, men uansett gjorde den antageligvis valpen din redd. Dere har ikke hatt han så lenge, så dere vet jo heller ikke hvordan han er med fremmede hunder, og dere vet jo sikkert ikke noe om den hunden dere møtte heller. Kanskje stirret goldenen på valpen din, som er et "sint" signal, en slags trussel, og dette gjorde valpen din redd. Noen hunder kan legge seg ned, eller bare senke hodet og gå stivt frem mot andre mens de stirrer. Det er en blanding av hva fx BCer gjør når de gjeter og fuglehunder når de tar stand, men er egentlig en del av jaktforløpet. Ergo er det jakt inn i bildet, og det er ikke spesielt fint for en valp å bli "jaktet" på av voksne hunder. Prøver bare å forklare hva hunden kanskje gjorde, men det kan jo også være den har lært seg å legge seg ned til små hunder/valper, gjøre seg liten, kanskje den logret og var vennlig. Men sånt er vanskelig å si når man ikke så episoden.

Jeg vet heller ikke hvor langt unna dere var, og om du hadde mulighet til å "dra" valpen med deg, men det er i alle fall noe jeg ville gjort neste gang. Hvis mannen med goldenen evt ikke hadde klart å holde hunden, og de hadde kommet mot dere, hadde jeg vel nok løftet valpen hvis jeg ikke hadde klart å komme meg unna. Det er ikke noe gøy når valper hyler, og kanskje hylte han fordi han ble redd, kanskje løftet du på en måte som var litt vond, kanskje ble han overrasket, kanskje... Det er ikke godt å si! Men uansett er det lurt å ikke trøste noe særlig rett etterpå. Hvis du derimot mistenker en skade, så gå et lite stykke, og se over valpen noen minutter senere. Den dauer ikke av å måtte gå litt/bli bært et minutt eller to før den blir sjekket for slikt. På den måten forbinder den ikke din håndtering med det som nettopp skjedde, og du minimerer sjansen for å forsterke hyling, som faktisk kan bli en "greie". Noen hunder hyler for ingenting, og det er ikke så kult i lengden.

Håper dere slipper flere ekle opplevelser i fremtiden, og at valpen din får møte mange koselige snille hunder fremover!

Skrevet

Takker for svar begge to.

Det er godt å ha noen å ty til når man blir i tvil.

Det jeg kan si om situasjonen er at mannen prøvde å få hunden til å gå videre, men den nektet og la seg ned. Da gav liksom mannen opp. Han bare sto der og prøvde å gjemme hunden.

Skal ta til meg alt dere sier og få med meg valpen neste gang.

Kan nevne at jeg idag har vært en tur innom mamma på min morgentur, hun bor 5 min fra meg, og Cesar hilste på Ozzy, en kleinspitz. Dette gikk kjempebra og de lekte sammen inne i en god stund før vi gikk videre. Det var ingen agressjon, bare lek og jeg så at Cesar koste seg med Ozzy.

Ozzy prøvde en gang å "bestige" Cesar da begge er hannhunder. Er dette noe som man burde forhindre eller er det bare Ozzy som vil være domenant fordi han er eldre??

Mvh Linda

Skrevet

Et spørsmål, kunne du ikke prate med mannen med golden? Forklare, fortelle eller spørre ang situasjonen.

Jeg er helt enig i at løfting skjer kun i nødstilfeller, hvis ikke kan du ende opp med en bikkje som er redd alle andre store hunder, og som kjefter på dem, altså en gneldrebikkje.

Skrevet

Møtte denne goldenen igjen, men da var det dama som var på tur. Virket som om hun hadde mer kontroll over hunden. Jeg gikk over på andre siden og hun ble på sin side. Hun pratet til hunden da den ville dra over og jeg gikk rolig med Cesar. Han stoppet et par ganger for å se hvor hunden var og viste ingen tegn til å være redd. Heller nysgjerrig. Med et par "kom her" nøkk i halsbåndet var han ved min side igjen og denne gangen gikk det kjempebra.

Litt roligere og mye blidere.

Takker for tips.

Mvh Linda

Skrevet

Hmm.. Skummelt det der.

Men du burde i nærmere fremtid finne andre muligheter en å plukke valpen opp når den piper osv.. Da forsterker du reddselen til valpen. Det er ikke for å være stygg at jeg sier dette, og jeg forstår deg veldig godt, jeg har gjort det samme selv. Og tro det eller ei, men du kan faktisk forsterke slike ting :P Og det er drit og trene av igjen... :D Snakker av egne erfaringer...

Skrevet

Takker for svar.

Har sett litt på serier hvor de sier akkurat det du sier nå og er veldig klar over det. Tenkte mye på det i etterkant og kom frem til at den refleksen må jeg legge fra meg.

tar ingen råd med ond hjerte her så det går bra.

Må si at Cesar pep ikke av frykt når jeg plukket han opp, men akkurat i det jeg tok tak i han så skrek han som en stukket gris. I mitt hode så ser jeg at han kanskje trodde at den andre hunden tok han og ikke jeg.

I fremtiden kommer nok slike situasjoner til å bli løst veldig annerledes. Tror kombinasjonen av at det var første dagen vi hadde han hjemme og uro for at den andre hunden skulle ta han som gjorde utslaget.

Uansett er jeg glad for tips og råd fra alle og tåler at folk sier hva de mener. Er ikke sikkert jeg alltid er enig, men eneste måten man lærer på er å høre hva andre har erfart. :D

Mvh Linda

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...