Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagmamma


giggi

Recommended Posts

Jeg sluttet på VG 1 Helse og sosial netopp for å ta meg et fri år. Men jeg vil gjerne jobbe med barn og unge i fremtiden. Nå har jeg jo ikke noe å gjøre, så har veldig lyst å bli dagmamma :) Jeg er jo kun 16, ingen utdannelse og ikke erfaring fra dette før. Men har alltid passet barn, fra jeg var 8år og oppover har jeg vært passepike og barnevakt fra unger helt ned i 4mnd alder. Men har noen spørsmål.

Hva er valig å ta i betaling? Har hørt alt fra 2700kr i mnd til 4500kr. Er jo klar over dette har litt med hvor lange dager osv, men si en vanlig arbeidsdag? Og hvordan bør jeg legge dagene?

Jeg har nå en avtale på torsdag, og da skal jeg kanskje begynne å passe en gutt på 7mnd. Noen tips til meg :)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tips om betaling og slike ting, men jeg tenker at skal du passe barn burde du kunne førstehjelp. Hos Røde Kors kan du gå på fine kurs og lære det mest elementære, fra sårbinding til førstehjelp på brannskader. Det at du har et slikt kurs vil også vise de som tenker på ansette deg at du er bedre kvalifisert til jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tips om betaling og slike ting, men jeg tenker at skal du passe barn burde du kunne førstehjelp. Hos Røde Kors kan du gå på fine kurs og lære det mest elementære, fra sårbinding til førstehjelp på brannskader. Det at du har et slikt kurs vil også vise de som tenker på ansette deg at du er bedre kvalifisert til jobben.

Takk for tipset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er veldig mange som ønsker å levere barnet sitt til ei 16 år gammel jente uten erfaring med barn hele dagene. Dog er det ikke full barnehagedekning...

Hva med å sette deg opp som ringevikar i barnehager? Da vil du kunne få veilledning innen det å jobbe med barn, ha mennesker rundt deg som har lang erfaring og utdanning innen barn, og ordnede forhold med tanke på skatt og pensjonspoeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er veldig mange som ønsker å levere barnet sitt til ei 16 år gammel jente uten erfaring med barn hele dagene. Dog er det ikke full barnehagedekning...

Hva med å sette deg opp som ringevikar i barnehager? Da vil du kunne få veilledning innen det å jobbe med barn, ha mennesker rundt deg som har lang erfaring og utdanning innen barn, og ordnede forhold med tanke på skatt og pensjonspoeng.

Tenkte egentlig det samme, men har fått overaskende mange positive tilbakemeldinger :)

Har tenkt litt på det også, skal i møte med oppfølgingstjenesten snart så da får vi se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tungt og utrolig ensomt å være dagmamma. Det er noe av det verste jeg noensinne har jobbet med (og jeg har jobbet med mye), og noe som gjør at jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å få lyst på egne barn.

God prevensjon muligens??! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tungt og utrolig ensomt å være dagmamma. Det er noe av det verste jeg noensinne har jobbet med (og jeg har jobbet med mye), og noe som gjør at jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å få lyst på egne barn.

God prevensjon muligens??! :D

Jeg har vært dagmamma, både før og etter at jeg fikk egne barn.

Jeg passa for det meste venners barn, som jeg kjente godt, men har også passa unger som jeg ikke kjente fra før.

Begge deler var ganske uproblematisk..jeg har vært heldig og hatt snille og trivelige dagmamma-unger, sjøl om man selvfølgelig kan være sliten etter mange timer med barnepass.

Å passe andres barn er noe helt annet enn å ha egne barn...det kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

Du får et helt annet forhold til egne barn enn du har til andres. De blir ikke en jobb, men forhåpentligvis en glede og det beste som har hendt deg i livet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært dagmamma, både før og etter at jeg fikk egne barn.

Jeg passa for det meste venners barn, som jeg kjente godt, men har også passa unger som jeg ikke kjente fra før.

Begge deler var ganske uproblematisk..jeg har vært heldig og hatt snille og trivelige dagmamma-unger, sjøl om man selvfølgelig kan være sliten etter mange timer med barnepass.

Å passe andres barn er noe helt annet enn å ha egne barn...det kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

Du får et helt annet forhold til egne barn enn du har til andres. De blir ikke en jobb, men forhåpentligvis en glede og det beste som har hendt deg i livet.. :D

Ja, de sier så, disse som har egne barn og også kanskje har passet andres barn innimellom. Men jeg har foreløpig vanskelig for å tro helt på det, selv om logikken min sier at det stemmer. :P

Jeg tror at hvis jeg skulle vært dagmamma igjen, måtte jeg ha hatt kontakt med andre på min alder som var dagmamma - så kunne vi møttes i en park og latt ungene lekt, og samtidig fått litt voksenkontakt oss imellom. Det var utrolig ensomt å jobbe alene, med ansvaret for denne gutten, og jeg så ingen glede i det bortsett fra at Tulla fikk bli vant til å ha en liten unge i hus, noe hun vokste mye på. :P

Men det er jo slett ikke alle som føler det som meg - i så fall hadde det jo ikke vært noen som ville vært dagmamma mer! Jeg har også jobbet i barnehage, og det var mye bedre! Flere barn, flere voksne, et "opplegg", mer variasjon i dagene osv. Men nå er ikke jeg den som liker barn så veldig godt, så det var ikke helt min "greie" det heller. Men det var som sagt bedre enn å være dagmamma helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
    • Har en omplasseringshund på prøve, som har en del utfordringer. Blant annet er hun veldig høyt i stress hele tiden, og trigges av nesten hva som helst. Det meste går greit så lenge hun får nok avstand, men bilkjøring er et kjempeproblem. Hun er superstressa hele bilturen, og bruker lang tid på å "lande". Det beste er så klart å unngå ting som stresser henne, men kjøre bil må vi. Hun takler heller ikke at jeg forlater henne alene i bilen. Dette er en helt ukjent problemstilling for meg, min forrige hund elsket både bilkjøring og å være i bilen generelt, så jeg aner ikke hvordan jeg skal løse dette.
    • Ede har for første gang sittet alene utenfor en butikk. Trodde IKKE det skulle gå bra, fordi han tåler ikke at jeg forsvinner ut av syne. Trening har ikke hjulpet. Han er og blir en rockestjerne på alle måter. Diva vokalist. Han protesterte så heftig under øvelsene i forkant at jeg revurderte hele ærendet. Vurderte spørre om hjelp fra forbipasserende, men det kom ingen, så vi hadde ikke andre valg. Det fikk bli konsert. Da jeg omsider entret butikken for det nødvendige ærendet, så satt han som et skolelys uten en lyd. Hvorfor? Fordi under de såkalt desentiverende øvelsene så forsvant jeg bare. Magisk borte i en interdimensjonal portal bak en stolpe. Gone forever without a trace i inntil sekunder av gangen. Mental abuse. Da jeg faktisk gikk inn, så kunne han se meg entre butikken gjennom vinduet og hadde kontroll på hvor jeg var og materien oppførte seg slik den i følge naturlovene burde og alt var fint. Ikke en lyd. Bare satt der og så på. Da vet jeg det til siden. Har forøvrig glemt å ta bilder på ever so long. Flere uker gammelt er vel vintage, så det fikk et filter  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...