Gå til innhold
Hundesonen.no

Manglende kjemi?


Huldra

Recommended Posts

Jeg og forrige hunden min var vel det jeg kaller "match made in hell" Det tok meg 3 år å komme på samme plan som han, eller han på mitt. Vi var vel så ulike av natur at vi ikke snakket i nærheten samme språk - han var mye mer seriøs en jeg, og var mye mer konsentrert og analyserende. Sånn generelt så likte jeg bikkja da, morsom hund - men det kostet meg mye tid å bli god på å trene med han, men det løsnet tilslutt og da hadde vi det sabla gøy. Sånn i ettertid - jeg lærte sabla mye av han om meg selv og om hva som er målet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
"Tora": hmm - ja - hva er målet - etter din erfaring?

Gikk litt fort, bikkja ville ut.

Målet ja, som jeg fant det. Vi fikk løsning i det jeg la planer og mål død og egentlig ga opp. Da syns tydeligvis hunden at jeg var mulig å forstå, usikkerheten og de evige forsøk på å tolke hva jeg forventet forsvant, så hva jeg lærte? Leve i nuet, se det som er der akkurat i øyeblikket, ikke hva man ønsker, eller forventer. Bare ha det gøy egentlig. Hadde prøvd å late som jeg ikke forventet noe før, men mente det vel ikke så kraftig. Ikke lett å lure de hundene.

Han ble den hunden jeg ville ha etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk litt fort, bikkja ville ut.

Målet ja, som jeg fant det. Vi fikk løsning i det jeg la planer og mål død og egentlig ga opp. Da syns tydeligvis hunden at jeg var mulig å forstå, usikkerheten og de evige forsøk på å tolke hva jeg forventet forsvant, så hva jeg lærte? Leve i nuet, se det som er der akkurat i øyeblikket, ikke hva man ønsker, eller forventer. Bare ha det gøy egentlig. Hadde prøvd å late som jeg ikke forventet noe før, men mente det vel ikke så kraftig. Ikke lett å lure de hundene.

Han ble den hunden jeg ville ha etter det.

Wow, det var dette som hente med Emma så fort jeg fikk My. Da tok på en måte My over alle forventingene og ønskene jeg hadde for Emma men som hun ikke klarte å leve opp til, og det må hun ha merket, for Emma er en helt annen hund å trene med og være med nå. Det kan sikkert ha noe med at hun deler meg med noen andre nå, men det har nok også noe med alle kravene og ønskene, og de "usynlige signalene" og følelsene man sender ut som menneske når det er sånn.

Leve i nuet, se det som er der akkurat i øyeblikket, ikke hva man ønsker, eller forventer. Bare ha det gøy egentlig.

Den tror jeg Emma kan skrive under på ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
You never know hva som kan dukke opp av tomsinger som ikke har hørt om hverken NILIF, enn si vanlig dressur/hundeskikk og som kan lokkes med på ablegøyer og "tøys" når JEG vil.

Jeg er tydeligvis en "tomsing" for jeg aner ikke hva NILIF er for noe.. Da mistet også innlegget ditt en vesentlig del av essensen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Joda, men vi bruker andre typer ord på det Gråtass. NILIF: Nothing in life is free.

Åh, er det det heter nå.. jaja, sunn fornuft får fancy navn, har sett det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leve i nuet, se det som er der akkurat i øyeblikket, ikke hva man ønsker, eller forventer. Bare ha det gøy egentlig.

Han ble den hunden jeg ville ha etter det.

Og da tipper jeg at VI blir mer som hunder, - den "hunden" bikkja vil ha. Det skulle jo borge for en bedre kjemi, og verdt at vi - som har mest vett til det - gir opp "krigen" og kommer i møte.

"Gråtass" og sikkert mange fler:

Nå er jo NILIF/ (Karen Pryor-strategi for øvrig, mener jeg?) godt forklart over, men vil beklage at jeg selv var så tomsete å bruke bare forkortelsen. Så "nothing in life osv" brukt over, og dermed ble det for fort gjort. Takk for påminnelsen, jeg skjerper meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...