Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge eller Omplassere


Wilma

Recommended Posts

Når man skaffer seg en valp, så bør jo planene være og ha den resten av dens liv, men det er tydeligvis ikke alle som tenker sånn.. Jeg var på finn og så på "Gis bort", og bare for morro skyld så skulle jeg se om det var noen hunder som skulle gis bort, og det var en del gitt! Så jeg bare kikket litt, og det var ganske mange av hundene som bar evar noen månder! Mange var blandingshunder også. Jeg synes det er veldig teit og skaffe seg en valp og ha den "bare mens den er søt"! Altså når den blir voksen så skal den selges eller omplasseres? :punk:

Jeg skjønner jo at noen må omplassere eller sette hunden ut på fôr av forskjellige grunner. Men dette bør jo tenkes gjennom FØR man anskaffer seg en valp!

Hva synes dere om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at noen må omplassere eller sette hunden ut på fôr av forskjellige grunner. Men dette bør jo tenkes gjennom FØR man anskaffer seg en valp!

Hva synes dere om dette?

Da kan man aldri ha hund, for det er ikke alt man kan styre eller forutse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er synd at det skal være slik!

Ja, også er det jo veldig unødvendig..

Da kan man aldri ha hund, for det er ikke alt man kan styre eller forutse.

Ja, men man bør jo tenke gjennom sånne ting som om man har tid til hund liksom.

Jeg synes det bar blir teit når man skriver på en annonse "Selges på grunn av tidsmangel".

Spesielt når bikja bare er en valp ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men man bør jo tenke gjennom sånne ting som om man har tid til hund liksom.

Jeg synes det bar blir teit når man skriver på en annonse "Selges på grunn av tidsmangel".

Spesielt når bikja bare er en valp ...

Men tidsmangel kan jo være grunnen.! Det kan være noe som har skjedd i livet til de som skaffet seg hund, som gjorde at de måtte ta denne vanskelige beslutningen. (Ble gravid, noen nære har dødd, eller noe annet har skjedd).

Selvfølgelig er det noen som ikke tenker over hvordan det er å ha hund, eller som har skaffet seg en hund med for mye "futt" i, eller noe slikt. Men jeg velger å tro at det ikke er flertallet.. (er jeg kanskje naiv da...?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som skaffer seg hund som ikke burde hatt hund, og det er klart at disse representerer en del av omplasseringsannonsene på Finn og lignende. Man kan likevel ikke skjære alle under én kam, det kan dukke opp uforutsette situasjoner som fører til at man dessverre må omplassere hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min erfaring er at når folk gir bort/selger/omplasserer en hund som fortsatt er valp, så er det fordi at de har tatt på seg mer enn de kan klare. De innser kanskje etter noen mnd at dette var mer jobb, ansvar og man ble bundet opp mer enn man hadde forutsett. Det som er positivt i dette er at de faktisk kvitter seg med hunden, slik at hunden kommer til noen som tar det ansvaret. Det som er synd er at det ikke er mere tyngde bak et salg av en blandingshund. Dvs at "oppdretter" stiller samme krav til valpekjøper som en hvilken som helst oppdretter av renraser gjør. Det er synd at oppdrettere ikke tar tilbake hunden slik de faktisk er forpliktet til etter kjøpsloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...