Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Roya er en Rottmann som noen sier(også kalt Doberweiler). Andre her inn som har samme blandingen, evt med 75% / 25% - blanding begge veier? :punk: Post i vei! ;) Vil gjerne sammenligne min Roya med andre av samme blanding.

Noen bilder:

  • 3 months later...
Skrevet

hei hei:) så fin blanding du har da:P Vi har jo også en Rottman hanne på 3 år som heter Elias:) han veier 58 kilo og er 77 cm i mankehøyde! Kanskje vi kan prøve å få til ett hundetreff? ser at du ikke bor så alt for langt fra oss :D

legger ved ett par bilder også:

post-5074-1232106980_thumb.jpg

post-5074-1232107041_thumb.jpg

Skrevet
Blir denne balndingen bevisst avlet på eller? :D

Ja, Roya er bevisst avlet fram mellom renraset rottweilertispe og renraset dobermann-far.

Roya er fra kull nr 2 av tre fra den tispa.

Jeg tror de fleste rottmenn per i dag, er avlet fram bevisst. Men jeg er ikke så sikker på om alle som alver dem fram, er så bevisste på hvilke foreldre de bruker, selv om de selvsagt bruker friske, snille hunder. Men de fleste avler ikke linjer, liksom, det er jo litt vanskelig med en blanding.

Personlig hadde jeg foretrukket det mye mer dersom de hadde avlet linjer fra rottweiler med linjer fra dobermann, et mer gjennomtenkt avlsarbeide mtp å kanskje få fram en egen rase etterhvert. Men, det er nok vanskelig, for, hvem skal bestemme rasestandard, hvem skal bestemme hvilke hunder som er optimale, osv? Men likevel, hadde jeg hatt mer kunnskap om og mulighet til det, så hadde jeg jobbet mer med det der. Inntil videre, drøm. Om 20 år? Hvem vet? :P

Skrevet

Elias er også bevisst avlet på. Han er kull nr. 2 eller 3 (husker ikke helt nøyaktig). Moren hans er også Rottweiler og faren er Dobberman. Begge foreldrene har flotte stamtavler.

Har hørt fra mange ulike hold at denne blandingen kanskje kommer til å bli en egen rase etterhvert. er også mange som sier at de allerede er en egen rase,men det tviler jeg på! men jeg har troa på at de en vakker dag blir en egen rase:P Så langt jeg har hørt, er det ingen som har møtt på ustabile individer, og de har arvet det beste fra begge rasene:)

Skrevet
Elias er også bevisst avlet på. Han er kull nr. 2 eller 3 (husker ikke helt nøyaktig). Moren hans er også Rottweiler og faren er Dobberman. Begge foreldrene har flotte stamtavler.

Har hørt fra mange ulike hold at denne blandingen kanskje kommer til å bli en egen rase etterhvert. er også mange som sier at de allerede er en egen rase,men det tviler jeg på! men jeg har troa på at de en vakker dag blir en egen rase:P Så langt jeg har hørt, er det ingen som har møtt på ustabile individer, og de har arvet det beste fra begge rasene:)

Hehe, nei, det er absolutt ikke en egen rase ennå, så mye forskjellige individer som finnes, veldig forskjellige typer, noen har veldig mye mer rottweiler-preg, andre har mest dobermann. Skal man få fram en rase, så må man sette en standard, og bruke gode hunder fra begge raser, og kun bruke de type-like, innenfor standarden-hundene som man får fram fra kullene, og ikke minst virkelig vite hva man driver med.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...