Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og verste barndomsminner?


Aya

Recommended Posts

To verste:

Da eg klemstret fingeren i rullebåndet på super'n. Og når eg slo bakhodet i asfalten.

To beste:

Da vi reiste til Spania med en annen familie. Og overnatting hos mormor og morfar om sommeren.

Vanskelig å velge. Og vil ikke bli for personlig heller... hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste: da jeg var på fimshoot i byen og min far skulle overvære det, men han fant oss ikke :S (blir litt trist den dag idag, selv om det egentlig ikke burde bety så fryktelig mye :))

Beste: hmmm...... må være når samme gamling kom med krones-is (som sikkert også kosta en krone den gangen :)) i brystlommen da han hentet meg i barnehagen (bytta marken jeg hadde i munnen mot den isen jeg faktisk :)- Rimelig fornøyd med den byttehandelen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste: Finne igjen kaninen min i en stall i nærheten av hytta, etter at han hadde vært borte i 4 uker fordi jeg var dum nok til å ikke legge over plata over åpningen i innhegningen. De fant ham to uker etter han ble borte, tynn og fæl. Han hadde mest sannsynlig ikke spist fordi han sørga, sa de, han spiste ikke noe særlig etter de fant ham heller, før jeg kom. Jeg kom dit bare pga jeg visste de drev med kaninoppdrett, også hadde jeg fått stelle ponnien en gang før, så jeg tenkte jeg skulle få klappe litt kaniner. :) Han var utrolig spesiell, gikk løs ute på tur, kom når jeg ropte og plystra på ham, og var bare kjempetam. :)

Verste: Fant den samme kaninen død på boksen til yndlingshesten min, ca 2 mnd etter jeg fant ham i stallen. Hun var vant til kaniner, og veldig glad i dem, men var tordnevær den kvelden, så hun var nok redd på boksen, heiv seg rundt og tråkka på ryggen hans med bakbeina. Kun min feil, jeg som hadde ham på boksen hennes. Hatt skyldfølelse siden det.

Det er de to jeg husker best.. Iallefall akk nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Beste: Da mamma og stefaren min ropte meg bort til bordet etter middag og fortalte at de hadde blitt enige om at jeg skulle få egen hest, eller da mamma ringte og spurte om jeg ville være med og hente den nye hunden vår (!). Ellers har jeg veldig mange gode minner fra helgene da jeg var liten ... Ute hele dagen, og så inn, slappe av i en sofa med en god bok og spise goood mat til kvelds, gjerne mens man så på noe gøy på tv. Asylet, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Ikke sant! Derfor hater jeg store juleselskaper og bursdagsselskaper. Skulle ønske jeg kunne ta med meg gavene mine inn på et eget rom og pakke de opp der:p

EDIT: Skrive ferdig er en fin ting. Jo, jeg vil helst pakke opp alene for da kan jeg få reagere i fred, og ikke måtte klistre på meg et smil mens jeg svelger vekk tårer fordi jeg fikk en gave jeg ikke likte. Sånt er traumatisk:S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...