Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og verste barndomsminner?


Aya

Recommended Posts

To verste:

Da eg klemstret fingeren i rullebåndet på super'n. Og når eg slo bakhodet i asfalten.

To beste:

Da vi reiste til Spania med en annen familie. Og overnatting hos mormor og morfar om sommeren.

Vanskelig å velge. Og vil ikke bli for personlig heller... hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste: da jeg var på fimshoot i byen og min far skulle overvære det, men han fant oss ikke :S (blir litt trist den dag idag, selv om det egentlig ikke burde bety så fryktelig mye :))

Beste: hmmm...... må være når samme gamling kom med krones-is (som sikkert også kosta en krone den gangen :)) i brystlommen da han hentet meg i barnehagen (bytta marken jeg hadde i munnen mot den isen jeg faktisk :)- Rimelig fornøyd med den byttehandelen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste: Finne igjen kaninen min i en stall i nærheten av hytta, etter at han hadde vært borte i 4 uker fordi jeg var dum nok til å ikke legge over plata over åpningen i innhegningen. De fant ham to uker etter han ble borte, tynn og fæl. Han hadde mest sannsynlig ikke spist fordi han sørga, sa de, han spiste ikke noe særlig etter de fant ham heller, før jeg kom. Jeg kom dit bare pga jeg visste de drev med kaninoppdrett, også hadde jeg fått stelle ponnien en gang før, så jeg tenkte jeg skulle få klappe litt kaniner. :) Han var utrolig spesiell, gikk løs ute på tur, kom når jeg ropte og plystra på ham, og var bare kjempetam. :)

Verste: Fant den samme kaninen død på boksen til yndlingshesten min, ca 2 mnd etter jeg fant ham i stallen. Hun var vant til kaniner, og veldig glad i dem, men var tordnevær den kvelden, så hun var nok redd på boksen, heiv seg rundt og tråkka på ryggen hans med bakbeina. Kun min feil, jeg som hadde ham på boksen hennes. Hatt skyldfølelse siden det.

Det er de to jeg husker best.. Iallefall akk nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Beste: Da mamma og stefaren min ropte meg bort til bordet etter middag og fortalte at de hadde blitt enige om at jeg skulle få egen hest, eller da mamma ringte og spurte om jeg ville være med og hente den nye hunden vår (!). Ellers har jeg veldig mange gode minner fra helgene da jeg var liten ... Ute hele dagen, og så inn, slappe av i en sofa med en god bok og spise goood mat til kvelds, gjerne mens man så på noe gøy på tv. Asylet, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Ikke sant! Derfor hater jeg store juleselskaper og bursdagsselskaper. Skulle ønske jeg kunne ta med meg gavene mine inn på et eget rom og pakke de opp der:p

EDIT: Skrive ferdig er en fin ting. Jo, jeg vil helst pakke opp alene for da kan jeg få reagere i fred, og ikke måtte klistre på meg et smil mens jeg svelger vekk tårer fordi jeg fikk en gave jeg ikke likte. Sånt er traumatisk:S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...