Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og verste barndomsminner?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Folkens, folkens- kan ikke dere fortelle litt om deres to beste og verste barndomsminner? Generelle ting, som sommerferiene, eller spesielle opplevelse?

Skrevet

To verste:

Da eg klemstret fingeren i rullebåndet på super'n. Og når eg slo bakhodet i asfalten.

To beste:

Da vi reiste til Spania med en annen familie. Og overnatting hos mormor og morfar om sommeren.

Vanskelig å velge. Og vil ikke bli for personlig heller... hehe.

Skrevet

Verste: da jeg var på fimshoot i byen og min far skulle overvære det, men han fant oss ikke :S (blir litt trist den dag idag, selv om det egentlig ikke burde bety så fryktelig mye :))

Beste: hmmm...... må være når samme gamling kom med krones-is (som sikkert også kosta en krone den gangen :)) i brystlommen da han hentet meg i barnehagen (bytta marken jeg hadde i munnen mot den isen jeg faktisk :)- Rimelig fornøyd med den byttehandelen)

Skrevet

Beste: Finne igjen kaninen min i en stall i nærheten av hytta, etter at han hadde vært borte i 4 uker fordi jeg var dum nok til å ikke legge over plata over åpningen i innhegningen. De fant ham to uker etter han ble borte, tynn og fæl. Han hadde mest sannsynlig ikke spist fordi han sørga, sa de, han spiste ikke noe særlig etter de fant ham heller, før jeg kom. Jeg kom dit bare pga jeg visste de drev med kaninoppdrett, også hadde jeg fått stelle ponnien en gang før, så jeg tenkte jeg skulle få klappe litt kaniner. :) Han var utrolig spesiell, gikk løs ute på tur, kom når jeg ropte og plystra på ham, og var bare kjempetam. :)

Verste: Fant den samme kaninen død på boksen til yndlingshesten min, ca 2 mnd etter jeg fant ham i stallen. Hun var vant til kaniner, og veldig glad i dem, men var tordnevær den kvelden, så hun var nok redd på boksen, heiv seg rundt og tråkka på ryggen hans med bakbeina. Kun min feil, jeg som hadde ham på boksen hennes. Hatt skyldfølelse siden det.

Det er de to jeg husker best.. Iallefall akk nå.

Skrevet

Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Beste: Da mamma og stefaren min ropte meg bort til bordet etter middag og fortalte at de hadde blitt enige om at jeg skulle få egen hest, eller da mamma ringte og spurte om jeg ville være med og hente den nye hunden vår (!). Ellers har jeg veldig mange gode minner fra helgene da jeg var liten ... Ute hele dagen, og så inn, slappe av i en sofa med en god bok og spise goood mat til kvelds, gjerne mens man så på noe gøy på tv. Asylet, for eksempel.

Skrevet
Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Skrevet
Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Skrevet
Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Skrevet
Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Ikke sant! Derfor hater jeg store juleselskaper og bursdagsselskaper. Skulle ønske jeg kunne ta med meg gavene mine inn på et eget rom og pakke de opp der:p

EDIT: Skrive ferdig er en fin ting. Jo, jeg vil helst pakke opp alene for da kan jeg få reagere i fred, og ikke måtte klistre på meg et smil mens jeg svelger vekk tårer fordi jeg fikk en gave jeg ikke likte. Sånt er traumatisk:S

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...