Gå til innhold
Hundesonen.no

Klengete hund


Klementin

Recommended Posts

Jeg har en golden retriever som er ganske så klengete. Jeg vet ikke hvordan hun har blitt sånn, hun er min første hund som er det. Mulig det er noe jeg har gjort, eller er hun bare sånn? Hun kan stå og logre og pese helt inntil meg og se på meg i evigheter. Jeg er bare helt passiv, ser en annen vei og driver med mitt. Allikevel blir hun stående, og kommer gjerne nærmere og nærmere. Til slutt må jeg be henne gå og legge seg, og da gjør hun jo det... Mine andre hunder har liksom gått videre når jeg ikke har gitt respons, men denne her blir stående og "mase".

Når vi har besøk tar hun helt av. Hun klenger noe forferdelig på gjestene, dersom de klapper henne kommer hun omtrent opp i fanget deres og de får henne aldri vekk igjen. Jeg ber henne legge seg, og det gjør hun jo, men da sliter hun fryktelig ser det ut til. Peser og ser bedende på oss, logrer hver gang vi ser i hennes retning og prøver seg stadig på å ake seg nærmere før hun til slutt kommer og klenger igjen.

Hun er egentlig veldig lydig og kan gå og legg deg, og bli godt. Men når det er andre folk her blir hun helt tussete. Jeg pleier å være flink til å belønne henne hele tiden når jeg synes hun gjør noe riktig. Hun er så myk så jeg orker ikke korrigere henne noe særlig. Når jeg har bedt henne legge seg og hun ligger, går jeg stadig bort og belønner når hun ligger. Øker tiden mellom hver gang jeg belønner.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke er så glad i klengete hunder. Jeg startet tidlig med å trene på at hun skulle bli selvstendig, kunne ligge alene, ikke følge meg fra rom til rom. Kos fikk hun masse av, men så synes jeg det må være mulig å si at nå er det nok :icon_redface: det er denne delen jeg sliter med med denne frøkna. Har en veldig flott golden, som er så grei og snill, men denne masinga og klenginga hennes gjør at jeg noen ganger tar meg selv i å bli litt lei. Det blir til at jeg ikke ser på henne, for det er liksom en invitasjon til at hun kan komme løpende å kose. Det blir også til at jeg ikke gir henne så mye oppmerksomhet som jeg vanligvis ville gjort fordi hun blir så intens.

Hvor kommer denne adferden fra? Jeg lurer som sagt på om det er noe jeg kan gjøre annerledes her. Dette er min 3. hund, og ingen av de andre har vært sånn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt mange golden som er sånn. Jeg skjønner det er fryktelig irriterende, og på meg virker det nesten som om de går inn i et "klenge-anfall", hvor de ikke helt skjønner hva som skjer, hvor de er, osv, bare at de skal stå og klenge og se på og pese og komme nærmere og nærmere. Virker av og til som om det er en slags tvangshandling, de klarer bare ikke slutte, hvis du skjønner hva jeg mener? Som sagt, jeg synes det er ganske typisk golden, spesielt noen av de, som er helt ekstreme. Disse samme hundene sliter også litt med å være borte fra eier, og de bjeffer lett.

Så jeg tror det er golden-genet som har slått inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også ganske klengete, og vi må ofte be henne gå vekk. Spesielt andre i familien, besøkende osv blir hun veldig innpåsliten på. Da må man være streng og si at hun skal gå vekk. Hun overhører når andre sier det og bare står inntil folk, man må være ganske streng i tonen for at hun skal ta det alvorlig. Og gjester syns jo det er litt vanskelig å gjøre dette. Så da må vi eiere gå inn og fjerne henne. Men går vi ut av rommet så er det garantert at hunden går bort til folkene igjen. Og slikker og gnur seg inntil. Hun kan stå sånn i eeevigheter. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn klenge men jeg har bare tenkt at hun er veldig over sosial :rolleyes:

En dag bestemte jeg meg for at hun skulle få så mye klapp og kos men etter 4 timer ga jeg opp hun får aldri nokk.

Hun føller etter meg hele tiden inn på do , opp i andre etg, inn på vaskerommet osv , men når jeg går ut og hun skjønner at hun ikke får bli med går hun å legger seg og sender meg et sånn dårlig samvittighets blikk.

Og det virker.

Men fordelen med henne er at hun går med alle hunder og liker barn pga hun er over sosial og det er kjempe deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt mange golden som er sånn. Jeg skjønner det er fryktelig irriterende, og på meg virker det nesten som om de går inn i et "klenge-anfall", hvor de ikke helt skjønner hva som skjer, hvor de er, osv, bare at de skal stå og klenge og se på og pese og komme nærmere og nærmere. Virker av og til som om det er en slags tvangshandling, de klarer bare ikke slutte, hvis du skjønner hva jeg mener? Som sagt, jeg synes det er ganske typisk golden, spesielt noen av de, som er helt ekstreme. Disse samme hundene sliter også litt med å være borte fra eier, og de bjeffer lett.

Så jeg tror det er golden-genet som har slått inn..

Er det virkelig typisk golden å være klengete? Familien min hadde det da jeg var liten, og han var absolutt ikke klengete. Han ville gjerne være sammen med oss, i samme rom, men han trengte ikke å være "oppå" oss. Lå fint noen meter unna, og var fornøyd med det.

Har ikke møtt noen andre golden som har vært klengete heller jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig typisk golden å være klengete? Familien min hadde det da jeg var liten, og han var absolutt ikke klengete. Han ville gjerne være sammen med oss, i samme rom, men han trengte ikke å være "oppå" oss. Lå fint noen meter unna, og var fornøyd med det.

Har ikke møtt noen andre golden som har vært klengete heller jeg..

Kanskje de har blitt sånn etterhvert? Jeg vet ikke hvordan golden var før. Og ikke alle jeg har møtt nå har vært sånn, men noen har vært veldig klengete, men som sagt slett ikke alle. Aner ikke hvorfor, men vi kan sikkert skylde på utstillingsavl..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de har blitt sånn etterhvert? Jeg vet ikke hvordan golden var før. Og ikke alle jeg har møtt nå har vært sånn, men noen har vært veldig klengete, men som sagt slett ikke alle. Aner ikke hvorfor, men vi kan sikkert skylde på utstillingsavl..! :)

jeg har vokst opp med golden, men hun var heller ikke sånn. men det er jo mange år siden, så vet ikke om det har skjedd noe med rasen i mellomtiden jeg. Men kan jo også hende det bare er min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...