Gå til innhold
Hundesonen.no

Klengete hund


Klementin

Recommended Posts

Jeg har en golden retriever som er ganske så klengete. Jeg vet ikke hvordan hun har blitt sånn, hun er min første hund som er det. Mulig det er noe jeg har gjort, eller er hun bare sånn? Hun kan stå og logre og pese helt inntil meg og se på meg i evigheter. Jeg er bare helt passiv, ser en annen vei og driver med mitt. Allikevel blir hun stående, og kommer gjerne nærmere og nærmere. Til slutt må jeg be henne gå og legge seg, og da gjør hun jo det... Mine andre hunder har liksom gått videre når jeg ikke har gitt respons, men denne her blir stående og "mase".

Når vi har besøk tar hun helt av. Hun klenger noe forferdelig på gjestene, dersom de klapper henne kommer hun omtrent opp i fanget deres og de får henne aldri vekk igjen. Jeg ber henne legge seg, og det gjør hun jo, men da sliter hun fryktelig ser det ut til. Peser og ser bedende på oss, logrer hver gang vi ser i hennes retning og prøver seg stadig på å ake seg nærmere før hun til slutt kommer og klenger igjen.

Hun er egentlig veldig lydig og kan gå og legg deg, og bli godt. Men når det er andre folk her blir hun helt tussete. Jeg pleier å være flink til å belønne henne hele tiden når jeg synes hun gjør noe riktig. Hun er så myk så jeg orker ikke korrigere henne noe særlig. Når jeg har bedt henne legge seg og hun ligger, går jeg stadig bort og belønner når hun ligger. Øker tiden mellom hver gang jeg belønner.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke er så glad i klengete hunder. Jeg startet tidlig med å trene på at hun skulle bli selvstendig, kunne ligge alene, ikke følge meg fra rom til rom. Kos fikk hun masse av, men så synes jeg det må være mulig å si at nå er det nok :icon_redface: det er denne delen jeg sliter med med denne frøkna. Har en veldig flott golden, som er så grei og snill, men denne masinga og klenginga hennes gjør at jeg noen ganger tar meg selv i å bli litt lei. Det blir til at jeg ikke ser på henne, for det er liksom en invitasjon til at hun kan komme løpende å kose. Det blir også til at jeg ikke gir henne så mye oppmerksomhet som jeg vanligvis ville gjort fordi hun blir så intens.

Hvor kommer denne adferden fra? Jeg lurer som sagt på om det er noe jeg kan gjøre annerledes her. Dette er min 3. hund, og ingen av de andre har vært sånn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt mange golden som er sånn. Jeg skjønner det er fryktelig irriterende, og på meg virker det nesten som om de går inn i et "klenge-anfall", hvor de ikke helt skjønner hva som skjer, hvor de er, osv, bare at de skal stå og klenge og se på og pese og komme nærmere og nærmere. Virker av og til som om det er en slags tvangshandling, de klarer bare ikke slutte, hvis du skjønner hva jeg mener? Som sagt, jeg synes det er ganske typisk golden, spesielt noen av de, som er helt ekstreme. Disse samme hundene sliter også litt med å være borte fra eier, og de bjeffer lett.

Så jeg tror det er golden-genet som har slått inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også ganske klengete, og vi må ofte be henne gå vekk. Spesielt andre i familien, besøkende osv blir hun veldig innpåsliten på. Da må man være streng og si at hun skal gå vekk. Hun overhører når andre sier det og bare står inntil folk, man må være ganske streng i tonen for at hun skal ta det alvorlig. Og gjester syns jo det er litt vanskelig å gjøre dette. Så da må vi eiere gå inn og fjerne henne. Men går vi ut av rommet så er det garantert at hunden går bort til folkene igjen. Og slikker og gnur seg inntil. Hun kan stå sånn i eeevigheter. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn klenge men jeg har bare tenkt at hun er veldig over sosial :rolleyes:

En dag bestemte jeg meg for at hun skulle få så mye klapp og kos men etter 4 timer ga jeg opp hun får aldri nokk.

Hun føller etter meg hele tiden inn på do , opp i andre etg, inn på vaskerommet osv , men når jeg går ut og hun skjønner at hun ikke får bli med går hun å legger seg og sender meg et sånn dårlig samvittighets blikk.

Og det virker.

Men fordelen med henne er at hun går med alle hunder og liker barn pga hun er over sosial og det er kjempe deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt mange golden som er sånn. Jeg skjønner det er fryktelig irriterende, og på meg virker det nesten som om de går inn i et "klenge-anfall", hvor de ikke helt skjønner hva som skjer, hvor de er, osv, bare at de skal stå og klenge og se på og pese og komme nærmere og nærmere. Virker av og til som om det er en slags tvangshandling, de klarer bare ikke slutte, hvis du skjønner hva jeg mener? Som sagt, jeg synes det er ganske typisk golden, spesielt noen av de, som er helt ekstreme. Disse samme hundene sliter også litt med å være borte fra eier, og de bjeffer lett.

Så jeg tror det er golden-genet som har slått inn..

Er det virkelig typisk golden å være klengete? Familien min hadde det da jeg var liten, og han var absolutt ikke klengete. Han ville gjerne være sammen med oss, i samme rom, men han trengte ikke å være "oppå" oss. Lå fint noen meter unna, og var fornøyd med det.

Har ikke møtt noen andre golden som har vært klengete heller jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig typisk golden å være klengete? Familien min hadde det da jeg var liten, og han var absolutt ikke klengete. Han ville gjerne være sammen med oss, i samme rom, men han trengte ikke å være "oppå" oss. Lå fint noen meter unna, og var fornøyd med det.

Har ikke møtt noen andre golden som har vært klengete heller jeg..

Kanskje de har blitt sånn etterhvert? Jeg vet ikke hvordan golden var før. Og ikke alle jeg har møtt nå har vært sånn, men noen har vært veldig klengete, men som sagt slett ikke alle. Aner ikke hvorfor, men vi kan sikkert skylde på utstillingsavl..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de har blitt sånn etterhvert? Jeg vet ikke hvordan golden var før. Og ikke alle jeg har møtt nå har vært sånn, men noen har vært veldig klengete, men som sagt slett ikke alle. Aner ikke hvorfor, men vi kan sikkert skylde på utstillingsavl..! :)

jeg har vokst opp med golden, men hun var heller ikke sånn. men det er jo mange år siden, så vet ikke om det har skjedd noe med rasen i mellomtiden jeg. Men kan jo også hende det bare er min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...