Gå til innhold
Hundesonen.no

Klengete hund


Klementin

Recommended Posts

Jeg har en golden retriever som er ganske så klengete. Jeg vet ikke hvordan hun har blitt sånn, hun er min første hund som er det. Mulig det er noe jeg har gjort, eller er hun bare sånn? Hun kan stå og logre og pese helt inntil meg og se på meg i evigheter. Jeg er bare helt passiv, ser en annen vei og driver med mitt. Allikevel blir hun stående, og kommer gjerne nærmere og nærmere. Til slutt må jeg be henne gå og legge seg, og da gjør hun jo det... Mine andre hunder har liksom gått videre når jeg ikke har gitt respons, men denne her blir stående og "mase".

Når vi har besøk tar hun helt av. Hun klenger noe forferdelig på gjestene, dersom de klapper henne kommer hun omtrent opp i fanget deres og de får henne aldri vekk igjen. Jeg ber henne legge seg, og det gjør hun jo, men da sliter hun fryktelig ser det ut til. Peser og ser bedende på oss, logrer hver gang vi ser i hennes retning og prøver seg stadig på å ake seg nærmere før hun til slutt kommer og klenger igjen.

Hun er egentlig veldig lydig og kan gå og legg deg, og bli godt. Men når det er andre folk her blir hun helt tussete. Jeg pleier å være flink til å belønne henne hele tiden når jeg synes hun gjør noe riktig. Hun er så myk så jeg orker ikke korrigere henne noe særlig. Når jeg har bedt henne legge seg og hun ligger, går jeg stadig bort og belønner når hun ligger. Øker tiden mellom hver gang jeg belønner.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke er så glad i klengete hunder. Jeg startet tidlig med å trene på at hun skulle bli selvstendig, kunne ligge alene, ikke følge meg fra rom til rom. Kos fikk hun masse av, men så synes jeg det må være mulig å si at nå er det nok :icon_redface: det er denne delen jeg sliter med med denne frøkna. Har en veldig flott golden, som er så grei og snill, men denne masinga og klenginga hennes gjør at jeg noen ganger tar meg selv i å bli litt lei. Det blir til at jeg ikke ser på henne, for det er liksom en invitasjon til at hun kan komme løpende å kose. Det blir også til at jeg ikke gir henne så mye oppmerksomhet som jeg vanligvis ville gjort fordi hun blir så intens.

Hvor kommer denne adferden fra? Jeg lurer som sagt på om det er noe jeg kan gjøre annerledes her. Dette er min 3. hund, og ingen av de andre har vært sånn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt mange golden som er sånn. Jeg skjønner det er fryktelig irriterende, og på meg virker det nesten som om de går inn i et "klenge-anfall", hvor de ikke helt skjønner hva som skjer, hvor de er, osv, bare at de skal stå og klenge og se på og pese og komme nærmere og nærmere. Virker av og til som om det er en slags tvangshandling, de klarer bare ikke slutte, hvis du skjønner hva jeg mener? Som sagt, jeg synes det er ganske typisk golden, spesielt noen av de, som er helt ekstreme. Disse samme hundene sliter også litt med å være borte fra eier, og de bjeffer lett.

Så jeg tror det er golden-genet som har slått inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også ganske klengete, og vi må ofte be henne gå vekk. Spesielt andre i familien, besøkende osv blir hun veldig innpåsliten på. Da må man være streng og si at hun skal gå vekk. Hun overhører når andre sier det og bare står inntil folk, man må være ganske streng i tonen for at hun skal ta det alvorlig. Og gjester syns jo det er litt vanskelig å gjøre dette. Så da må vi eiere gå inn og fjerne henne. Men går vi ut av rommet så er det garantert at hunden går bort til folkene igjen. Og slikker og gnur seg inntil. Hun kan stå sånn i eeevigheter. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn klenge men jeg har bare tenkt at hun er veldig over sosial :rolleyes:

En dag bestemte jeg meg for at hun skulle få så mye klapp og kos men etter 4 timer ga jeg opp hun får aldri nokk.

Hun føller etter meg hele tiden inn på do , opp i andre etg, inn på vaskerommet osv , men når jeg går ut og hun skjønner at hun ikke får bli med går hun å legger seg og sender meg et sånn dårlig samvittighets blikk.

Og det virker.

Men fordelen med henne er at hun går med alle hunder og liker barn pga hun er over sosial og det er kjempe deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt mange golden som er sånn. Jeg skjønner det er fryktelig irriterende, og på meg virker det nesten som om de går inn i et "klenge-anfall", hvor de ikke helt skjønner hva som skjer, hvor de er, osv, bare at de skal stå og klenge og se på og pese og komme nærmere og nærmere. Virker av og til som om det er en slags tvangshandling, de klarer bare ikke slutte, hvis du skjønner hva jeg mener? Som sagt, jeg synes det er ganske typisk golden, spesielt noen av de, som er helt ekstreme. Disse samme hundene sliter også litt med å være borte fra eier, og de bjeffer lett.

Så jeg tror det er golden-genet som har slått inn..

Er det virkelig typisk golden å være klengete? Familien min hadde det da jeg var liten, og han var absolutt ikke klengete. Han ville gjerne være sammen med oss, i samme rom, men han trengte ikke å være "oppå" oss. Lå fint noen meter unna, og var fornøyd med det.

Har ikke møtt noen andre golden som har vært klengete heller jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig typisk golden å være klengete? Familien min hadde det da jeg var liten, og han var absolutt ikke klengete. Han ville gjerne være sammen med oss, i samme rom, men han trengte ikke å være "oppå" oss. Lå fint noen meter unna, og var fornøyd med det.

Har ikke møtt noen andre golden som har vært klengete heller jeg..

Kanskje de har blitt sånn etterhvert? Jeg vet ikke hvordan golden var før. Og ikke alle jeg har møtt nå har vært sånn, men noen har vært veldig klengete, men som sagt slett ikke alle. Aner ikke hvorfor, men vi kan sikkert skylde på utstillingsavl..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de har blitt sånn etterhvert? Jeg vet ikke hvordan golden var før. Og ikke alle jeg har møtt nå har vært sånn, men noen har vært veldig klengete, men som sagt slett ikke alle. Aner ikke hvorfor, men vi kan sikkert skylde på utstillingsavl..! :)

jeg har vokst opp med golden, men hun var heller ikke sånn. men det er jo mange år siden, så vet ikke om det har skjedd noe med rasen i mellomtiden jeg. Men kan jo også hende det bare er min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...