Gå til innhold
Hundesonen.no

Klengete hund


Klementin

Recommended Posts

Jeg har en golden retriever som er ganske så klengete. Jeg vet ikke hvordan hun har blitt sånn, hun er min første hund som er det. Mulig det er noe jeg har gjort, eller er hun bare sånn? Hun kan stå og logre og pese helt inntil meg og se på meg i evigheter. Jeg er bare helt passiv, ser en annen vei og driver med mitt. Allikevel blir hun stående, og kommer gjerne nærmere og nærmere. Til slutt må jeg be henne gå og legge seg, og da gjør hun jo det... Mine andre hunder har liksom gått videre når jeg ikke har gitt respons, men denne her blir stående og "mase".

Når vi har besøk tar hun helt av. Hun klenger noe forferdelig på gjestene, dersom de klapper henne kommer hun omtrent opp i fanget deres og de får henne aldri vekk igjen. Jeg ber henne legge seg, og det gjør hun jo, men da sliter hun fryktelig ser det ut til. Peser og ser bedende på oss, logrer hver gang vi ser i hennes retning og prøver seg stadig på å ake seg nærmere før hun til slutt kommer og klenger igjen.

Hun er egentlig veldig lydig og kan gå og legg deg, og bli godt. Men når det er andre folk her blir hun helt tussete. Jeg pleier å være flink til å belønne henne hele tiden når jeg synes hun gjør noe riktig. Hun er så myk så jeg orker ikke korrigere henne noe særlig. Når jeg har bedt henne legge seg og hun ligger, går jeg stadig bort og belønner når hun ligger. Øker tiden mellom hver gang jeg belønner.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke er så glad i klengete hunder. Jeg startet tidlig med å trene på at hun skulle bli selvstendig, kunne ligge alene, ikke følge meg fra rom til rom. Kos fikk hun masse av, men så synes jeg det må være mulig å si at nå er det nok :icon_redface: det er denne delen jeg sliter med med denne frøkna. Har en veldig flott golden, som er så grei og snill, men denne masinga og klenginga hennes gjør at jeg noen ganger tar meg selv i å bli litt lei. Det blir til at jeg ikke ser på henne, for det er liksom en invitasjon til at hun kan komme løpende å kose. Det blir også til at jeg ikke gir henne så mye oppmerksomhet som jeg vanligvis ville gjort fordi hun blir så intens.

Hvor kommer denne adferden fra? Jeg lurer som sagt på om det er noe jeg kan gjøre annerledes her. Dette er min 3. hund, og ingen av de andre har vært sånn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt mange golden som er sånn. Jeg skjønner det er fryktelig irriterende, og på meg virker det nesten som om de går inn i et "klenge-anfall", hvor de ikke helt skjønner hva som skjer, hvor de er, osv, bare at de skal stå og klenge og se på og pese og komme nærmere og nærmere. Virker av og til som om det er en slags tvangshandling, de klarer bare ikke slutte, hvis du skjønner hva jeg mener? Som sagt, jeg synes det er ganske typisk golden, spesielt noen av de, som er helt ekstreme. Disse samme hundene sliter også litt med å være borte fra eier, og de bjeffer lett.

Så jeg tror det er golden-genet som har slått inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også ganske klengete, og vi må ofte be henne gå vekk. Spesielt andre i familien, besøkende osv blir hun veldig innpåsliten på. Da må man være streng og si at hun skal gå vekk. Hun overhører når andre sier det og bare står inntil folk, man må være ganske streng i tonen for at hun skal ta det alvorlig. Og gjester syns jo det er litt vanskelig å gjøre dette. Så da må vi eiere gå inn og fjerne henne. Men går vi ut av rommet så er det garantert at hunden går bort til folkene igjen. Og slikker og gnur seg inntil. Hun kan stå sånn i eeevigheter. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn klenge men jeg har bare tenkt at hun er veldig over sosial :rolleyes:

En dag bestemte jeg meg for at hun skulle få så mye klapp og kos men etter 4 timer ga jeg opp hun får aldri nokk.

Hun føller etter meg hele tiden inn på do , opp i andre etg, inn på vaskerommet osv , men når jeg går ut og hun skjønner at hun ikke får bli med går hun å legger seg og sender meg et sånn dårlig samvittighets blikk.

Og det virker.

Men fordelen med henne er at hun går med alle hunder og liker barn pga hun er over sosial og det er kjempe deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt mange golden som er sånn. Jeg skjønner det er fryktelig irriterende, og på meg virker det nesten som om de går inn i et "klenge-anfall", hvor de ikke helt skjønner hva som skjer, hvor de er, osv, bare at de skal stå og klenge og se på og pese og komme nærmere og nærmere. Virker av og til som om det er en slags tvangshandling, de klarer bare ikke slutte, hvis du skjønner hva jeg mener? Som sagt, jeg synes det er ganske typisk golden, spesielt noen av de, som er helt ekstreme. Disse samme hundene sliter også litt med å være borte fra eier, og de bjeffer lett.

Så jeg tror det er golden-genet som har slått inn..

Er det virkelig typisk golden å være klengete? Familien min hadde det da jeg var liten, og han var absolutt ikke klengete. Han ville gjerne være sammen med oss, i samme rom, men han trengte ikke å være "oppå" oss. Lå fint noen meter unna, og var fornøyd med det.

Har ikke møtt noen andre golden som har vært klengete heller jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig typisk golden å være klengete? Familien min hadde det da jeg var liten, og han var absolutt ikke klengete. Han ville gjerne være sammen med oss, i samme rom, men han trengte ikke å være "oppå" oss. Lå fint noen meter unna, og var fornøyd med det.

Har ikke møtt noen andre golden som har vært klengete heller jeg..

Kanskje de har blitt sånn etterhvert? Jeg vet ikke hvordan golden var før. Og ikke alle jeg har møtt nå har vært sånn, men noen har vært veldig klengete, men som sagt slett ikke alle. Aner ikke hvorfor, men vi kan sikkert skylde på utstillingsavl..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de har blitt sånn etterhvert? Jeg vet ikke hvordan golden var før. Og ikke alle jeg har møtt nå har vært sånn, men noen har vært veldig klengete, men som sagt slett ikke alle. Aner ikke hvorfor, men vi kan sikkert skylde på utstillingsavl..! :)

jeg har vokst opp med golden, men hun var heller ikke sånn. men det er jo mange år siden, så vet ikke om det har skjedd noe med rasen i mellomtiden jeg. Men kan jo også hende det bare er min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...