Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport-trøbbel


C.J

Recommended Posts

Jeg har slitt lenge med å lære hunden min å holde fast apportgjenstanden. Jeg holder apporten (sammenkrøllet avis, hanske, bitepølse, tennisball o.l) foran hunden og hun tar den i munnen. Jeg rekker å klikke i det ene sekundet hunden holder apporten i munnen uten å tygge. Har holdt på slik i LANG tid - har prøvd å øke kriteriene, fra å holde fast i 1/2 sekund til 1 sekund, men det GÅR BARE IKKE. Det er ikke jeg som forsterker feil, timingen er det ingenting å si på - det er hunden som rett og slett ikke greier å holde apporten i kjeften lenger enn et halvt sekund. Jeg blir så oppgitt! Det er rett før det klikker for meg... :rolleyes:

Tennisballen som apport funker greit på den måten at hunden faktisk beholder apporten i kjeften - problemet er at hun tygger og tygger og tygger... De ytterst få gangene jeg har klart å forsterke når hunden har holdt ballen i kjeften uten å tygge i mer enn 2 sekunder har vært når hun så noen mennesker på litt avstand og da mistet hun litt fokus og sluttet å tygge. Men da var hun jo i sin egen verden så hun klarte jo ikke å forbinde klikket med "å holde fast".

Har også prøvd å belønne med leke, men uansett belønning så skjønner ikke hunden at apporten må holdes lenger enn 1/2 sekund. Hunden skal liksom bli redningshund og jeg klarer ikke engang å lære henne apport... :shocked:

Hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Dette gjorde jeg også og da løste det. Drev også mye "doggiezen" hvor jeg la godbiter, tennisballer og kampleker rundt henne mens hun holdte gjenstanden i munnen og satt på rumpa, UTEN å tygge. Slapp hun eller tygget, så plukket jeg vekk det jeg hadde lagt ut på gulvet og prøvde på nytt. Noen få økter hvor hun gjorde feil og vips så satt det!

Nå kan hun selvfølgelig enda tygge på apporten hvis hun er veldig "høy" i humøret, men det er vel bare å jobbe videre med "ikke tygg" kriteriet...

Men først må man jo komme dit hvor hunden faktisk skjønner at man vil at den skal HOLDE FAST tingen, bevege seg, sette seg osv. med tingen i munnen.. Når poletten ramlet ned over My ble det så mye morsommere, for det er SÅ sjeldent at hun slipper. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å droppe det å stappe den i munnen på hunden og heller la den jobbe litt unna deg ved hjelp av shaping? Kreves en god porsjon tålmodighet i starten for en hund som tydeligvis ikke synes at det å holde fast er så kult, men hvis man får det til får man plutselig en hund som synes apport er det kjekkeste som finnes. Jeg har brukt den metoden på tre vidt forskjellige hunder (det var før jeg visste det hadde et så fancy navn som shaping..), en meget selvstendig vorstehertispe, en svært førermyk pointer med dårlige erfaringer og han jeg har nå og fått kjempegode resultater. Etter min mening den aller beste måten å lære inn dette på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å holde hunden i bevegelse, eller tygger hun da også? Hun er jo en retriever, så du har vel en viss formening om hun tygger når hun beveger seg? Antar hun kommer med noe i munnen til deg når du kommer hjem? Tygger hun da? Hvis ikke, kan du prøve å få hunden i bevegelse, og holde henne der til du klikker. Hos oss løsnet det da Tulla fikk gå ved siden av meg med apporten, da holdt hun, og da tygde hun ikke, og da peip hun ikke. Etter noen repetisjoner skjønte hun at hun skulle holde, ikke tygge, og være stille. Jeg varierte også om hun fikk/måtte løpe eller bare gå ved siden av, og også hvor lenge, selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...