Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport-trøbbel


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har slitt lenge med å lære hunden min å holde fast apportgjenstanden. Jeg holder apporten (sammenkrøllet avis, hanske, bitepølse, tennisball o.l) foran hunden og hun tar den i munnen. Jeg rekker å klikke i det ene sekundet hunden holder apporten i munnen uten å tygge. Har holdt på slik i LANG tid - har prøvd å øke kriteriene, fra å holde fast i 1/2 sekund til 1 sekund, men det GÅR BARE IKKE. Det er ikke jeg som forsterker feil, timingen er det ingenting å si på - det er hunden som rett og slett ikke greier å holde apporten i kjeften lenger enn et halvt sekund. Jeg blir så oppgitt! Det er rett før det klikker for meg... :rolleyes:

Tennisballen som apport funker greit på den måten at hunden faktisk beholder apporten i kjeften - problemet er at hun tygger og tygger og tygger... De ytterst få gangene jeg har klart å forsterke når hunden har holdt ballen i kjeften uten å tygge i mer enn 2 sekunder har vært når hun så noen mennesker på litt avstand og da mistet hun litt fokus og sluttet å tygge. Men da var hun jo i sin egen verden så hun klarte jo ikke å forbinde klikket med "å holde fast".

Har også prøvd å belønne med leke, men uansett belønning så skjønner ikke hunden at apporten må holdes lenger enn 1/2 sekund. Hunden skal liksom bli redningshund og jeg klarer ikke engang å lære henne apport... :shocked:

Hva skal jeg gjøre?

Skrevet

Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Skrevet
Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Dette gjorde jeg også og da løste det. Drev også mye "doggiezen" hvor jeg la godbiter, tennisballer og kampleker rundt henne mens hun holdte gjenstanden i munnen og satt på rumpa, UTEN å tygge. Slapp hun eller tygget, så plukket jeg vekk det jeg hadde lagt ut på gulvet og prøvde på nytt. Noen få økter hvor hun gjorde feil og vips så satt det!

Nå kan hun selvfølgelig enda tygge på apporten hvis hun er veldig "høy" i humøret, men det er vel bare å jobbe videre med "ikke tygg" kriteriet...

Men først må man jo komme dit hvor hunden faktisk skjønner at man vil at den skal HOLDE FAST tingen, bevege seg, sette seg osv. med tingen i munnen.. Når poletten ramlet ned over My ble det så mye morsommere, for det er SÅ sjeldent at hun slipper. :whistle:

Skrevet

Har du prøvd å droppe det å stappe den i munnen på hunden og heller la den jobbe litt unna deg ved hjelp av shaping? Kreves en god porsjon tålmodighet i starten for en hund som tydeligvis ikke synes at det å holde fast er så kult, men hvis man får det til får man plutselig en hund som synes apport er det kjekkeste som finnes. Jeg har brukt den metoden på tre vidt forskjellige hunder (det var før jeg visste det hadde et så fancy navn som shaping..), en meget selvstendig vorstehertispe, en svært førermyk pointer med dårlige erfaringer og han jeg har nå og fått kjempegode resultater. Etter min mening den aller beste måten å lære inn dette på.

Skrevet

Har du prøvd å holde hunden i bevegelse, eller tygger hun da også? Hun er jo en retriever, så du har vel en viss formening om hun tygger når hun beveger seg? Antar hun kommer med noe i munnen til deg når du kommer hjem? Tygger hun da? Hvis ikke, kan du prøve å få hunden i bevegelse, og holde henne der til du klikker. Hos oss løsnet det da Tulla fikk gå ved siden av meg med apporten, da holdt hun, og da tygde hun ikke, og da peip hun ikke. Etter noen repetisjoner skjønte hun at hun skulle holde, ikke tygge, og være stille. Jeg varierte også om hun fikk/måtte løpe eller bare gå ved siden av, og også hvor lenge, selvsagt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...