Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport-trøbbel


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har slitt lenge med å lære hunden min å holde fast apportgjenstanden. Jeg holder apporten (sammenkrøllet avis, hanske, bitepølse, tennisball o.l) foran hunden og hun tar den i munnen. Jeg rekker å klikke i det ene sekundet hunden holder apporten i munnen uten å tygge. Har holdt på slik i LANG tid - har prøvd å øke kriteriene, fra å holde fast i 1/2 sekund til 1 sekund, men det GÅR BARE IKKE. Det er ikke jeg som forsterker feil, timingen er det ingenting å si på - det er hunden som rett og slett ikke greier å holde apporten i kjeften lenger enn et halvt sekund. Jeg blir så oppgitt! Det er rett før det klikker for meg... :rolleyes:

Tennisballen som apport funker greit på den måten at hunden faktisk beholder apporten i kjeften - problemet er at hun tygger og tygger og tygger... De ytterst få gangene jeg har klart å forsterke når hunden har holdt ballen i kjeften uten å tygge i mer enn 2 sekunder har vært når hun så noen mennesker på litt avstand og da mistet hun litt fokus og sluttet å tygge. Men da var hun jo i sin egen verden så hun klarte jo ikke å forbinde klikket med "å holde fast".

Har også prøvd å belønne med leke, men uansett belønning så skjønner ikke hunden at apporten må holdes lenger enn 1/2 sekund. Hunden skal liksom bli redningshund og jeg klarer ikke engang å lære henne apport... :shocked:

Hva skal jeg gjøre?

Skrevet

Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Skrevet
Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Dette gjorde jeg også og da løste det. Drev også mye "doggiezen" hvor jeg la godbiter, tennisballer og kampleker rundt henne mens hun holdte gjenstanden i munnen og satt på rumpa, UTEN å tygge. Slapp hun eller tygget, så plukket jeg vekk det jeg hadde lagt ut på gulvet og prøvde på nytt. Noen få økter hvor hun gjorde feil og vips så satt det!

Nå kan hun selvfølgelig enda tygge på apporten hvis hun er veldig "høy" i humøret, men det er vel bare å jobbe videre med "ikke tygg" kriteriet...

Men først må man jo komme dit hvor hunden faktisk skjønner at man vil at den skal HOLDE FAST tingen, bevege seg, sette seg osv. med tingen i munnen.. Når poletten ramlet ned over My ble det så mye morsommere, for det er SÅ sjeldent at hun slipper. :whistle:

Skrevet

Har du prøvd å droppe det å stappe den i munnen på hunden og heller la den jobbe litt unna deg ved hjelp av shaping? Kreves en god porsjon tålmodighet i starten for en hund som tydeligvis ikke synes at det å holde fast er så kult, men hvis man får det til får man plutselig en hund som synes apport er det kjekkeste som finnes. Jeg har brukt den metoden på tre vidt forskjellige hunder (det var før jeg visste det hadde et så fancy navn som shaping..), en meget selvstendig vorstehertispe, en svært førermyk pointer med dårlige erfaringer og han jeg har nå og fått kjempegode resultater. Etter min mening den aller beste måten å lære inn dette på.

Skrevet

Har du prøvd å holde hunden i bevegelse, eller tygger hun da også? Hun er jo en retriever, så du har vel en viss formening om hun tygger når hun beveger seg? Antar hun kommer med noe i munnen til deg når du kommer hjem? Tygger hun da? Hvis ikke, kan du prøve å få hunden i bevegelse, og holde henne der til du klikker. Hos oss løsnet det da Tulla fikk gå ved siden av meg med apporten, da holdt hun, og da tygde hun ikke, og da peip hun ikke. Etter noen repetisjoner skjønte hun at hun skulle holde, ikke tygge, og være stille. Jeg varierte også om hun fikk/måtte løpe eller bare gå ved siden av, og også hvor lenge, selvsagt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...