Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport-trøbbel


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har slitt lenge med å lære hunden min å holde fast apportgjenstanden. Jeg holder apporten (sammenkrøllet avis, hanske, bitepølse, tennisball o.l) foran hunden og hun tar den i munnen. Jeg rekker å klikke i det ene sekundet hunden holder apporten i munnen uten å tygge. Har holdt på slik i LANG tid - har prøvd å øke kriteriene, fra å holde fast i 1/2 sekund til 1 sekund, men det GÅR BARE IKKE. Det er ikke jeg som forsterker feil, timingen er det ingenting å si på - det er hunden som rett og slett ikke greier å holde apporten i kjeften lenger enn et halvt sekund. Jeg blir så oppgitt! Det er rett før det klikker for meg... :rolleyes:

Tennisballen som apport funker greit på den måten at hunden faktisk beholder apporten i kjeften - problemet er at hun tygger og tygger og tygger... De ytterst få gangene jeg har klart å forsterke når hunden har holdt ballen i kjeften uten å tygge i mer enn 2 sekunder har vært når hun så noen mennesker på litt avstand og da mistet hun litt fokus og sluttet å tygge. Men da var hun jo i sin egen verden så hun klarte jo ikke å forbinde klikket med "å holde fast".

Har også prøvd å belønne med leke, men uansett belønning så skjønner ikke hunden at apporten må holdes lenger enn 1/2 sekund. Hunden skal liksom bli redningshund og jeg klarer ikke engang å lære henne apport... :shocked:

Hva skal jeg gjøre?

Skrevet

Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Skrevet
Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Dette gjorde jeg også og da løste det. Drev også mye "doggiezen" hvor jeg la godbiter, tennisballer og kampleker rundt henne mens hun holdte gjenstanden i munnen og satt på rumpa, UTEN å tygge. Slapp hun eller tygget, så plukket jeg vekk det jeg hadde lagt ut på gulvet og prøvde på nytt. Noen få økter hvor hun gjorde feil og vips så satt det!

Nå kan hun selvfølgelig enda tygge på apporten hvis hun er veldig "høy" i humøret, men det er vel bare å jobbe videre med "ikke tygg" kriteriet...

Men først må man jo komme dit hvor hunden faktisk skjønner at man vil at den skal HOLDE FAST tingen, bevege seg, sette seg osv. med tingen i munnen.. Når poletten ramlet ned over My ble det så mye morsommere, for det er SÅ sjeldent at hun slipper. :whistle:

Skrevet

Har du prøvd å droppe det å stappe den i munnen på hunden og heller la den jobbe litt unna deg ved hjelp av shaping? Kreves en god porsjon tålmodighet i starten for en hund som tydeligvis ikke synes at det å holde fast er så kult, men hvis man får det til får man plutselig en hund som synes apport er det kjekkeste som finnes. Jeg har brukt den metoden på tre vidt forskjellige hunder (det var før jeg visste det hadde et så fancy navn som shaping..), en meget selvstendig vorstehertispe, en svært førermyk pointer med dårlige erfaringer og han jeg har nå og fått kjempegode resultater. Etter min mening den aller beste måten å lære inn dette på.

Skrevet

Har du prøvd å holde hunden i bevegelse, eller tygger hun da også? Hun er jo en retriever, så du har vel en viss formening om hun tygger når hun beveger seg? Antar hun kommer med noe i munnen til deg når du kommer hjem? Tygger hun da? Hvis ikke, kan du prøve å få hunden i bevegelse, og holde henne der til du klikker. Hos oss løsnet det da Tulla fikk gå ved siden av meg med apporten, da holdt hun, og da tygde hun ikke, og da peip hun ikke. Etter noen repetisjoner skjønte hun at hun skulle holde, ikke tygge, og være stille. Jeg varierte også om hun fikk/måtte løpe eller bare gå ved siden av, og også hvor lenge, selvsagt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...