Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport-trøbbel


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har slitt lenge med å lære hunden min å holde fast apportgjenstanden. Jeg holder apporten (sammenkrøllet avis, hanske, bitepølse, tennisball o.l) foran hunden og hun tar den i munnen. Jeg rekker å klikke i det ene sekundet hunden holder apporten i munnen uten å tygge. Har holdt på slik i LANG tid - har prøvd å øke kriteriene, fra å holde fast i 1/2 sekund til 1 sekund, men det GÅR BARE IKKE. Det er ikke jeg som forsterker feil, timingen er det ingenting å si på - det er hunden som rett og slett ikke greier å holde apporten i kjeften lenger enn et halvt sekund. Jeg blir så oppgitt! Det er rett før det klikker for meg... :rolleyes:

Tennisballen som apport funker greit på den måten at hunden faktisk beholder apporten i kjeften - problemet er at hun tygger og tygger og tygger... De ytterst få gangene jeg har klart å forsterke når hunden har holdt ballen i kjeften uten å tygge i mer enn 2 sekunder har vært når hun så noen mennesker på litt avstand og da mistet hun litt fokus og sluttet å tygge. Men da var hun jo i sin egen verden så hun klarte jo ikke å forbinde klikket med "å holde fast".

Har også prøvd å belønne med leke, men uansett belønning så skjønner ikke hunden at apporten må holdes lenger enn 1/2 sekund. Hunden skal liksom bli redningshund og jeg klarer ikke engang å lære henne apport... :shocked:

Hva skal jeg gjøre?

Skrevet

Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Skrevet
Slet noe vannvittig med det der selv. Løsningen kom via leka vår, som jeg herjet med rett foran ansiktet på han, mens han holdt apporten i munnen. Slapp eller tygde han, forsvant leken og han fikk ikke lov til å leke med den. Når jeg sa "vær så god" fikk han slippe apporten rett i bakken og ta leka og leke med den. Altså jeg tar IKKE i mot apporten, han holder, vær så god, lek! Husk å ikke strekke strikken for langt i starten nå, høyst tre sekunder i starten, strekk tiden etterhvert som han forstår hva du vil. Jeg la vekk klikkeren.

Dette gjorde jeg også og da løste det. Drev også mye "doggiezen" hvor jeg la godbiter, tennisballer og kampleker rundt henne mens hun holdte gjenstanden i munnen og satt på rumpa, UTEN å tygge. Slapp hun eller tygget, så plukket jeg vekk det jeg hadde lagt ut på gulvet og prøvde på nytt. Noen få økter hvor hun gjorde feil og vips så satt det!

Nå kan hun selvfølgelig enda tygge på apporten hvis hun er veldig "høy" i humøret, men det er vel bare å jobbe videre med "ikke tygg" kriteriet...

Men først må man jo komme dit hvor hunden faktisk skjønner at man vil at den skal HOLDE FAST tingen, bevege seg, sette seg osv. med tingen i munnen.. Når poletten ramlet ned over My ble det så mye morsommere, for det er SÅ sjeldent at hun slipper. :whistle:

Skrevet

Har du prøvd å droppe det å stappe den i munnen på hunden og heller la den jobbe litt unna deg ved hjelp av shaping? Kreves en god porsjon tålmodighet i starten for en hund som tydeligvis ikke synes at det å holde fast er så kult, men hvis man får det til får man plutselig en hund som synes apport er det kjekkeste som finnes. Jeg har brukt den metoden på tre vidt forskjellige hunder (det var før jeg visste det hadde et så fancy navn som shaping..), en meget selvstendig vorstehertispe, en svært førermyk pointer med dårlige erfaringer og han jeg har nå og fått kjempegode resultater. Etter min mening den aller beste måten å lære inn dette på.

Skrevet

Har du prøvd å holde hunden i bevegelse, eller tygger hun da også? Hun er jo en retriever, så du har vel en viss formening om hun tygger når hun beveger seg? Antar hun kommer med noe i munnen til deg når du kommer hjem? Tygger hun da? Hvis ikke, kan du prøve å få hunden i bevegelse, og holde henne der til du klikker. Hos oss løsnet det da Tulla fikk gå ved siden av meg med apporten, da holdt hun, og da tygde hun ikke, og da peip hun ikke. Etter noen repetisjoner skjønte hun at hun skulle holde, ikke tygge, og være stille. Jeg varierte også om hun fikk/måtte løpe eller bare gå ved siden av, og også hvor lenge, selvsagt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...