Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og baby!


lillelene

Recommended Posts

Jeg lurer på om det er noen der ute som har erfaringer med å ha fått en baby når man har en katt i huset fra før?

Vi har en katt som er veeeldig knyttet til samboeren min, og som blir sjalu bare han koser så vidt med marsvinet vi også har eller meg. Nå er jeg gravid for første gang, og er veldig spent på åssen hun vil reagere på det nye familiemedlemmet vi snart får. Har hørt skrekkhistorier om katter som legger seg oppå babyer om de skriker bla, og så er jeg litt engstelig med tanke på samboeren min som hun er så knyttet til. Blir glad om noen vil dele erfaringene sine med meg. :rolleyes: Vi vil jo helst ha katten vår da. Men er forberedt på fks allergi osv, at vi kanskje må gjøre forandringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Tja, akkurat det der høres ut som om hunden tror at lekeslossingen er "ekte" og dermed skal beskytte. Det er jo vanligvis en grei ting å lære hunden av med.

Når det gjelder katter og baby... Ta forhåndsregler. Når jeg fikk tøtto, så hadde jeg en ganske eiesyk katt i huset. Den fikk dilte med på bleieskift og sovekos (når jeg lå sammen med tøtto altså). Men så fort tøtto skulle sove i sengen sin, så var katten godt låst ute (for å være på den sikre siden).

Det vil alltid finnes skrekkhistorier, men de er ofte kun myter som baserer seg på redsel for hva som kan skje- enn hva som faktisk har skjedd en gang. Men, det er ingenting i veien for at du, som sagt, tar dine forholdsregler og at du ser litt hvordan akkurat din katt reagerer på selve babyen. Det går som regel helt smertefritt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en temmelig sær pus og forventet at dette kanskje ikke ville fungere. Hadde 5katter da barn 1 ble født, men denne "dronninga" var vi forberedt på at vi kanskje måtte omplassere. Hun har biti mannen min tvert igjennom totten og han fikk stivkrampe. Det er 9år siden nå.. men vi gav henne en sjansje før vi gjorde noe som helst og vet du... da babyen lå på leketeppet på gulvet og begynte å gråte så var det ikke jeg som nådde frem først altså! Det var Pheobe som "dronninga" heter og hun kjælte seg inntil for å trøste det hun kunne. Dette holdt hun på med til sønnen min begynte å gå.

Da datteren min ble født så gjorde hun akkuratt det samme. Pheobe er i dag 10år og like sær dronning, men barna har hun aldri rørt.

Jeg har latt både hunder og katter få være med å se og lukte på babyen. Har til og med hatt katt på fanget mens jeg har ammet.

På barnerommene får de ikke være. Jeg brukte alltid myggnetting på vogna. Både for å være på den sikkre siden at ingen skulle legge seg oppi og når vogna var tom for å ikke få pels og div oppi den.

Håper ting går seg til når den lille kommer og gratulerer så mye med graviditeten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...