Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr alt det?


Tyfonia

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Skal kjøpe meg en Staffordshire bull terrier om ikke så lenge som jeg ønsker å bruke til utstilling blandt annet.

Jeg lurer på hva de forskjellige sløyfene betyr. Hvilken farger er det? Ikke minst hva forkortelsene av titlene betyr og hva det kreves for å oppnå dem.

Kunne kjøpt meg en bok, men tenkte dette var billigere.

Håper på detaljerte svar :lol:

Skrevet

På hjemmesiden min (link i banner) finner du et par artikler om hvordan utstilling foregår, og dermed er også en del sløyfer forklart.

Det finnes et utall forskjellige titler, som oppnås på ulike måter, så det er krevende å svare på spørsmålet ditt.

Jeg svarer kjapt på de mest vanlige titlene, har du flere er det bedre om du spør om noe konkret, hvis de har noen sjeldne titler.

Uch er forkortelse for utstillingschampionat. For å få N.Uch - norsk utstillingschampionat - kreves det i dag for staffer minst tre cert vunnet for tre forskjellige dommere, og det ene må være oppnådd etter fylte 24 måneder. Et av certene (det er det samme hvilket) må også være et såkalt stort cert - det vil si vunnet på en NKK-arrangert utstilling eller på en årlig rasespesial hvor det er gitt mulighet til å dele ut stort cert.

For hunder som er N.Uch, kreves det kun ett cert i et annet nordisk land for å bli champion der. Når certet må taes, varierer fra land til land.

En hund som har tittelen N.S.Uch. er altså utstillingschampion i Norge og Sverige. En hund som har tittelen Nord.Uch. er champion i tre av de fire nordiske landene, tittelen Nord.Fin.Uch. betyr at hunden har blitt champion i tre nordiske land, og deretter i Finland som fjerde og siste også.

Int. er forkortelse for internasjonal champion, for å bli det må en vinne CACIB som kun deles ut på internasjonale utstillinger (i Norge arrangert av kennelklubben). En hund må ha fire CACIB for tre (trur eg, mulig jeg husker feil der) forskjellige dommere, i minst tre forskjellige land - hvor det ene landet må være hundens hjemland (England - som ikke har CACIB) eller der hunden bor (altså i Norge for en norskeid staff). Det må også gå minst ett år fra første til fjerde CACIB - en hund må ha høy kvalitet over lang tid, ikke bare være en barnestjerne som kjapt drar med seg noen CACIB.

Int.Nord.Uch. betyr altså at hunden er internasjonal champion, og champion i tre nordiske land.

NV-XX (hvor XX representerer de to siste tallene i et årstall) står for Norsk Vinner, og er en tittel som deles ut til BIR og BIM på en utvalgt utstilling i året. For Norges vedkommende er det utstillingen på Hamar i november.

SV - tilsvarende i Sverige.

KBHV - Københavnvinner, tilsvarende tittel i Danmark.

FinV - Finland.

Nord.V - Nordisk vinner. En tittel som deles ut på rundgang i de fire nordiske landene, altså at hvert fjerde år deles tittelen ut i Norge. Den kan da vinner på Hamar, og NV-tittelen flyttes til en annen utstilling tidligere på året.

Rop ut om noe er uklart, eller det er flere titler du lurer på!

Det er veldig lurt å sette seg inn i hva de ulike premieringene betyr, for det finnes enkelte røveroppdrettere (du finner dem i alle raser) som skryter av at avlsdyrene er premiert - men så har de bare fått en andrepremie i kvalitet, hvilket ikke er et kvalitetsstempel. Men for uerfarne og uvitende høres det jo gjerne fint ut.

Edit: Å kjøpe en valp etter hunder med lange titler gir ingen garanti for at hunden din blir en flott utstillingshund. Hvis det derimot er flere dyr i stamtavla, og søsken av dyrene i stamtavla, som har gjort det bra på utstilling - så begynner det å ligne på noe jeg vil kalle gode utstillingslinjer. Men en valp fra et kull hvor alle dyrene i stamtavla har fått "kun" CK og ingen tittel, kan være bedre enn den valpen som er etter en far som er champion og en mor som ikke er utstilt. Og motsatt, dessverre er det ingen fasit. Kombinasjoner kan på papiret være bra, men gi dårlige resultat, genetikk er kjipt sånn...

Bli kjent med feilene i valpens linjer, se om mor og far har samme feil (avkommene blir sjelden bra på det området da), og få hjelp til å plukke ut et utstillingsemne.

Lykke til!

Skrevet
*klipp*

For hunder som er N.Uch, kreves det kun ett cert i et annet nordisk land for å bli champion der. Når certet må taes, varierer fra land til land.

En hund som har tittelen N.S.Uch. er altså utstillingschampion i Norge og Sverige. En hund som har tittelen Nord.Uch. er champion i tre av de fire nordiske landene, tittelen Nord.Fin.Uch. betyr at hunden har blitt champion i tre nordiske land, og deretter i Finland som fjerde og siste også.

*klipp*

Der lærte jeg noe nytt! Jeg har alltid stusset over sånne titler, og ikke skjønt hvorfor man har slengt på et nordisk land når hunden allerede er nordisk champion :P

Skrevet
Der lærte jeg noe nytt! Jeg har alltid stusset over sånne titler, og ikke skjønt hvorfor man har slengt på et nordisk land når hunden allerede er nordisk champion :P

Nord. er for tre land, men de som blir champion i fire land vil jo ha det tydeliggjort.

Men, det er også noen som skriver N.S.DK.Fin.Nord.Uch - det er feil. Nord. er en forkortelse eller oppsummering av tre championat, du får ikke begge deler.

Skrevet

På en internasjonal utstilling, vil den som får certet, få cacib også? Eller kan det deles ut til noen andre? Antar det kan være sånn at cert deles ut til en "ikke-champion", mens cacib kan deles ut til en champion?

Skrevet

Cert'et blir gitt ut til den som er høyest plassert i beste hannhund (eller tispe) klasse men som ikke allerede er Norsk utst.champion.

Cacib'et gis til den som er høyest plassert (samme klasse) men som ikke allerede er Int. champion eller stiller i junior eller veteranklassen. (Altså championenen konkurrerer også om dette)

Så ja - det KAN gis til samme hund (hvis en ikke-champion også vinner beste hannhund/tispeklasse), men ikke nødvendigvis.

Susanne

Skrevet
Cert'et blir gitt ut til den som er høyest plassert i beste hannhund (eller tispe) klasse men som ikke allerede er Norsk utst.champion.

Cacib'et gis til den som er høyest plassert (samme klasse) men som ikke allerede er Int. champion eller stiller i junior eller veteranklassen. (Altså championenen konkurrerer også om dette)

Så ja - det KAN gis til samme hund (hvis en ikke-champion også vinner beste hannhund/tispeklasse), men ikke nødvendigvis.

Susanne

CACIB'et går til 1 BHK, selv om denne er internasjonal champion, men FCI vil senere gi det videre til den som fikk reserve-CACIB'et, når de har fått konstatert at vinneren har tittelen. Så hvis 1 og 2 BHK begge er internasjonale, vil faktisk ingen i det kjønnet få CACIB'et.

Før hoppet vi over juniorer, veteraner og int'er, men det ble endret da mye annet av regelverket ble endret også.

Så, 1 BHK er vinner av championklasse - får CACIB'et. 2 BHK er vinner av juniorklasse, får ingenting. 3 BHK er vinner av veteranklassen, får ingenting. 4 BHK er nummer to i championklassen, får reserve-CACIB'et. Hvis denne hadde vært junior eller veteran, måtte dommer plukke ut den beste av de uplasserte for å gi reserve-CACIB'et, akkurat som det gjøres hvis de fire plasserte i B*K er norske championer.

Skrevet

Ja Emma, det er nok sikkert slik det "skal" foregå i forhold til de nye reglene. (Og slik det gjennomføres i Sverige og Danmark)

Men jeg har likevel ikke fått noen Cacibkort ("hvit slufse", eller påskrevet CACIB på kritikken) på min hann som er Int Ch og har blitt beste hann på 4 utst. i år. Så endel av de "gode og gamle" ringsekretærene er tydeligvis ikke klar over dette, antar jeg.

Susanne

Skrevet
Nord. er for tre land, men de som blir champion i fire land vil jo ha det tydeliggjort.

Men, det er også noen som skriver N.S.DK.Fin.Nord.Uch - det er feil. Nord. er en forkortelse eller oppsummering av tre championat, du får ikke begge deler.

Jeg slenger meg på et spørsmål i samme gaten; en jeg kjenner har en hund som er norsk, svensk og dansk viltsporchampion. Han skriver tittelen NORD VCH N VCH S VCH DK VCH. Andre jeg vet om som har samme tittel (bare at Danmark er bytta ut med Finland) skriver NORD N S FIN VCH.

Hva er det korrekte å skrive? Bare NORD VCH?

Skrevet
Jeg slenger meg på et spørsmål i samme gaten; en jeg kjenner har en hund som er norsk, svensk og dansk viltsporchampion. Han skriver tittelen NORD VCH N VCH S VCH DK VCH. Andre jeg vet om som har samme tittel (bare at Danmark er bytta ut med Finland) skriver NORD N S FIN VCH.

Hva er det korrekte å skrive? Bare NORD VCH?

Championat i tre nordiske land oppsummeres til Nord.Xch - uansett hva slags championat det er snakk om. Ingen av de to "tittelrekkene" du skisserer er korrekte.

Men jeg vet om enkelte som er dirty nok til å skrive titlene på lengst mulig måte, for at det skal virke mer voldsomt og imponerende...

Skrevet

Takk for svar Emma. Jeg fant forsåvidt ut av det selv nå da jeg gikk inn på DogWeb og sjekket ut de to hundene. Det skrives NORD VCH der.

Da vet jeg hva jeg skal skrive på Amigo når han engang i framtiden tar hjem siste championatet :)(det er lov å drømme hihi)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...