Gå til innhold
Hundesonen.no

anfall/lam?


Ulvinna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har e shih tzu hann på 4 år, på mandag lekte han med en anna hund, plutselig stoppet han opp,virket desorientert og svimmel,datt sammen og ble bare liggende.Han så nesten full ut..

neste dag skjedde det samme på morgenen da han fortsatt lå i senga, men da veltet han over ende,lå på siden,bakparten helt stiv og hylte av smerter.

Onsdag stod han på kjøkkenet og tigget mat da han plutselig igjen falt sammen,stivnet i bakparten og skrek. senere på dagen kom det besøk, da gjorde han som vanlig,super glad,løper bort og hilser,hopper opp osv. Minutter senere falt han overende igjen,stivnet i bakparten og skrek. Da reiste jeg til veterinæren, hun sa han hadde patella luxasjon(?) og at det kunne være det om og gjøre. Hun syntes også det hørtes ut som epilepsi og ville at jeg skulle sjekke om han var bevisst nestegang han fikk et slikt anfall, hun røntget også ryggen men fant ikke noe feil..

Torsdag skjedde det igjen da han kom og skulle hilse på oss år vi kom hjem fra handletur, han roet seg når jeg koset med han og da jeg førte fingeren mot øyet hans blunket han og han virket generelt evisst på at jeg var der.

Men så istad skjedde dette igjen,jeg gjorde da det samme og fikk ingen reaksjon, jeg kom så nre som og ta på øyet hans uten at han reagerte. Men dette kan vel kanskje syldes smertene?

Det virker som om det blir værre og værre for han skriker mer for hvert anfall med få unntak, han er generelt mye roligere,stivere i gangen,tar kortere steg og er lite intr i og leke. han har dog ingen problemer med og tusle seg en tur på egen hand eller løpe og hilse på folk som kommer. Han spiser som normalt og har normal avføring,ingen oppkast..

Er det noen som vet hva dette kan være? evnt har noen gode faktasider om patellaluxasjon og/eller ryggproblemer? er det noe spesielt shih tzu er belastet med?

Skal prøve kiropraktor etter tips fra oppdretter,funker ikke det blir det blodprøver for og være sikkre på og utelukke epilepsi, men jeg synes det kan være greit og ha litt informasjon selv også.

Skrevet

Det kan jo høres litt ut som epilepsi, men det forekommer på veldig mange forskjellige måter. Man kan ikke ta en blodprøve for å se om hunden har epilepsi.

Skrevet
Det kan jo høres litt ut som epilepsi, men det forekommer på veldig mange forskjellige måter. Man kan ikke ta en blodprøve for å se om hunden har epilepsi.

Er du sikker? Veterinæren jeg var hos mente at shih tzu hadde prolemer med misdannelser på noen vener,at den venen sm fraktet "dårlig" blod ut av kroppen kunne føre dårlig blod over i det bra.Hvis du skjønner? Resultatet ble da at hunden ble forgiftet og kunne få epeleptiske anfall..

Skrevet
Er du sikker? Veterinæren jeg var hos mente at shih tzu hadde prolemer med misdannelser på noen vener,at den venen sm fraktet "dårlig" blod ut av kroppen kunne føre dårlig blod over i det bra.Hvis du skjønner? Resultatet ble da at hunden ble forgiftet og kunne få epeleptiske anfall..

Det er noe annet. Da er det om han har missdannelser de finner ut på blodprøven og kan da anta/bekrefte at det er det som gir anfall. Diagnosen epilesi gies ved uforklarlige anfall, og da kan det ikke bekreftes på en blodprøve.

Skrevet

Synes mye av det kan minne om epilepsi. Har selv en hund med epilepsi.

Men det jeg ikke synes at "hører med" er smertene du beskriver. Da høres det mer ut som en eller annen form for muskelkrampe.

Men de andre symptomene minner om beskrivelsen av et epileptisk anfall.

Du må nok sette deg ned med dyrlegen og gå gjennom anfallene og alt du husker, og finne ut hva det kan være. Kanskje er det en ting som da også fører til en annen ting?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...