Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan han noen gang være løs med andre hannhunder?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Diesel er vel 20 mnd nå, og i rette alderen for det meste.

I hele år sånn ca har han ikke kunne vært løs sammen med andre hannhunder, uten at det blir knuffing.

Vært i få slosskamper. To kankje - som ble avbrutt i løpet av tre sekund.

Og en ufrivillig som varte mer enn lenge nok (ble angrepet når han stod sammen med meg i bånd) -vet ikke om det har fått noen "senskader"....?

Jeg blir nesten litt misunnelig når jeg ser hannhunder leke sammen.

Min må stå å se på :rolleyes: Han har jo såå lyst til å være med å løpe, men jeg vet det ikke går.

Vi var på hundetreff for sosialisering i vår, uten å hilse, og noen ganger hilser vi (på tisper). Han lekte også på slutten, og ignorerte feks den hannhunden som var der i bånd (den som senere angrep han!).

Han går godt overens med guttevalper, og de unge som underkaster seg.

Det er feks store Schæferhanner han overhode IKKE kan møte.

Nå er jo 70% av de hannhundene jeg møter på tur værre enn min da, så han er ikke av den værste sorten liksom. takk gud.

Vi hilser så og si aldri i bånd, noen få tisper, valper(slik at de får sin sosialisering) og såklart de vi kjenner fra før.

Det er jevngamle og eldre hunder det skurrer med.

Nå har det jo mye med rase å gjøre virker det som. Noen raser vil han ikke leke med, det blir for mye, og han vil heller være inne enn ute sammen med labrador ungtispa til venninna mi. feks

Han holder seg innenfor gruppe 1 for å si det sånn :)

Fra spøk til alvor.

Hvordan skal jeg få han til å bli en selvsikker hannhund som IKKE trenger å vise seg. :)

Kommer han noen gang til å kunne være løs UTEN å bølle ?

Hva kan jeg gjøre, og ikke gjøre.

Tips tas imot med stor takk!

Ps; jeg orker ikke en typisk belgerdiskusjon her.

Jeg vil ha hjelp, ikke kritikk.

muligens litt rotete innlegg, men jeg har visket ut og skrevet om en del. :)

Skrevet

Vil bare si ka eg gjorde i denne alderern, også før: lot Ace kun hilse på gamle, selvsikre, voksne hanner. Som hadde godt språk og var trygg nok i seg selv til å ikke bry seg med en vilter unghund. Ellers styrte vi unna hunder på samme alder, og de hundene eg så kunne hisse opp situasjonen.

Mye yngre hanner gikk også helt greit å hilse på.

Vet ikke om det er en ide for dere å bare holde han helt unna hannhunder i en periode.... Ikke la han få sjansen til å bryske seg. Tren heller på at han ikke på død og liv MÅ hilse på alle hunder dere møter. Tren kontakt, mens den andre hunden går forbi osv...

Skrevet

Vi hilser IKKE på andre hannhunder, enn de få han går godt sammen med(der er det bare lek).

Og når vi går forbi trener vi på kontakt :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg aner bare virkelig ikke hvor mange ganger jeg har sagt det samme *ler* - men jeg sier det igjen - Stine har gjort det og mange før henne. Her handler det om å gi unghunden selvtillit uten at han blir kjepphøy og ekkel.

Mine hannhunder har aldri fått lov til å være sammen med yngre eller jevngamle hanner fra de har vært en 14-24 måneder ca. - og da mener jeg INGEN hannhunder, ikke engang valper og unghunder. Jeg har gjort unntak KUN for dominante selvsikre velfungerende hanner som IKKE tjafser, men som sier ifra om det blir alvorlig, men ellers ignorerer tjafs fra unghunden.

Om du IKKE vil han bli uspiselig så skal du umiddelbart også utelukke yngre hannhunder/hannvalper fra omgangskretsen - det siste en ung jypling trenger er yngre hunder han kan knøvle - han skal bare ikke oppleve at noen underkaster seg i forhold itl han. I tillegg så må du være selvsikker og trygg på alle områder.

Dersom det finnes noen i klubben din med eldre velfungerende hannhunder så avtal gjerne ett turmøte med de på ett nøytralt sted hvor de kan få gå løs sammen uten tull. Blir det bråk fordi Diesel tuller så må du ha is i magen og la den eldre hannhunden styre butikken og sette han på plass. Slossing blir det skjelden det er som oftest snakk om korreks av unghunden og intet annet - slike krangler skal bare brytes dersom det blir alvor - dvs. at dere ser de sloss for livet. (de trenger skjelden det).

Altså - ingen mer lek med underdanige hunder - lek med tisper og eldre fornuftige hanner er det han trenger nå, men ikke mange av gangen, en hannhund av gangen holder lenge......

Jeg har aldri hatt hannhund som har sloss, så jeg vet at dette fungerer aldeles glimrende på både belgere og andre raser.

Skrevet
Jeg har aldri hatt hannhund som har sloss, så jeg vet at dette fungerer aldeles glimrende på både belgere og andre raser.

Litt OT: Jeg har heller aldri hatt hannhunder som sloss, men mine får ikke omgåes andre hunder utenfor flokken. Innad i flokken er det 8 mnd aldersforskjell på 2 hanner, ikke noe problem, de kan bare ikke skilles for en tidsperiode.

Guest Belgerpia
Skrevet
Litt OT: Jeg har heller aldri hatt hannhunder som sloss, men mine får ikke omgåes andre hunder utenfor flokken. Innad i flokken er det 8 mnd aldersforskjell på 2 hanner, ikke noe problem, de kan bare ikke skilles for en tidsperiode.

Nei, det er jo ett poeng - for når jeg hadde en flokk så var jo ikke mine hunder sammen med andre heller - de trengte ikke det liksom.

Men før den tid så var de jo bare to og da var vi mye sammen med andre hunder og hverken min første golden eller gammelmannen sloss evver noen gang liksom. Nå er vi utenfor flokk igjen og jeg vet at om ett års tid så må jeg nok jobbe med å få Noah til å bli en velfungerende, avbalansert ung mann som ikke føler at han må bråke.

Skrevet
Om du IKKE vil han bli uspiselig så skal du umiddelbart også utelukke yngre hannhunder/hannvalper fra omgangskretsen - det siste en ung jypling trenger er yngre hunder han kan knøvle - han skal bare ikke oppleve at noen underkaster seg i forhold itl han. I tillegg så må du være selvsikker og trygg på alle områder.

Dersom det finnes noen i klubben din med eldre velfungerende hannhunder så avtal gjerne ett turmøte med de på ett nøytralt sted hvor de kan få gå løs sammen uten tull.

Han har hilst på èn hund som la seg ned, og det var i vår.

Måtte bare ha med i startinnlegget hva vi har møtt av hunder. Så det er ikke noe vi møter daglig :P

Jeg kommer ikke på noen hunder i forbifarten, og de hundene jeg har møtt på treff er ikke akkurat stabile hunder (går til angrep på min feks :whistle: ). Jeg vil ikke slippe hunden min sammen med noen amatører heller.

Jeg er livredd for at min skal bli skadet jeg da. Redd for at han tar igjen, og den andre banker han.

Nei, jeg er litt pinglete der :/

Men nabohunden feks... Diesel bør vel få lov til å leke med han?? Shiba på halvt år.

Der har det aldri vært noen form for knuffing. Kun lek. Løper etter hverandre med ball osv.

Det er liksom dagens høydepunkt å se Felix stå i bånd utenfor :P

En ting er hvertfall sikkert:

Du verden så mange hissige hannhunder det er der ute :P

Ofte jeg møter de som klikker bare de ser Diesel..

Guest Belgerpia
Skrevet
Jeg kommer ikke på noen hunder i forbifarten, og de hundene jeg har møtt på treff er ikke akkurat stabile hunder (går til angrep på min feks :whistle: ). Jeg vil ikke slippe hunden min sammen med noen amatører heller.

Jeg er livredd for at min skal bli skadet jeg da. Redd for at han tar igjen, og den andre banker han.

Nei, jeg er litt pinglete der :/

Men nabohunden feks... Diesel bør vel få lov til å leke med han?? Shiba på halvt år.

Der har det aldri vært noen form for knuffing. Kun lek. Løper etter hverandre med ball osv.

Det er liksom dagens høydepunkt å se Felix stå i bånd utenfor :P

En ting er hvertfall sikkert:

Du verden så mange hissige hannhunder det er der ute :P

Ofte jeg møter de som klikker bare de ser Diesel..

Sålenge Diesel ikke knøvler den unge hannen og er ufin så kan han leke med naboen, det er jo bare bra at de er vant til hverandre.

Når det gjelder det du skriver om andre hannhunder så må jeg bare få spørre - Er du sikker på at de ikke ser ting i Diesel som du selv ikke ser? Kan det være at han sender ut signaler som provoserer de andre hannhundene?

Det har nemlig hendt ikke så rent skjelden med gammelhunden at han plutselig fikk behov for å brette sammen og sette seg på en og annen hannhund som i våre øyne ikke gjorde noe annet enn å bare stå der - men han VAR en dominant og selvsikker hannhund så jeg stolte alltid på at han var fornuftig i sine avgjørelser og jeg var rimelig trygg på at når han mente det var på sin plass med litt deng så var det nok det selv om vi tilsynelatende ikke så det.

Det kan nok være sånn med Diesel også - at han gir signaler som de andre ikke tolererer, det behøver ikke bety at de andre er spesielt hissige.

Skrevet

En annen ting, som jeg har lagt merke til som har bodd på litt forskjellige steder i landet, er at hunder i Bergen utagerer mer enn hunder i Trondheim. Jeg bodde i begge byene med samme hund, en sånn som utagerte mot andre hunder. I Bergen opplevde jeg at passerende hunder svært ofte svarte på hans utagering, mens i Trondheim var det ingen som gjorde det. Selv når jeg fikk min egen hund til ikke å utagere, men stå og snuse i bakken, utagerte endel andre hunder mot han når vi var i Bergen. I Trondheim fikk han være i fred. Jeg trodde også at min hund måtte sende ut noen signaler, men det er jo litt rart om hunder i Trondheim ikke skulle reagere, når hunder i Bergen gjorde det?

Skrevet
Sålenge Diesel ikke knøvler den unge hannen og er ufin så kan han leke med naboen, det er jo bare bra at de er vant til hverandre.

Når det gjelder det du skriver om andre hannhunder så må jeg bare få spørre - Er du sikker på at de ikke ser ting i Diesel som du selv ikke ser? Kan det være at han sender ut signaler som provoserer de andre hannhundene?

Det har nemlig hendt ikke så rent skjelden med gammelhunden at han plutselig fikk behov for å brette sammen og sette seg på en og annen hannhund som i våre øyne ikke gjorde noe annet enn å bare stå der - men han VAR en dominant og selvsikker hannhund så jeg stolte alltid på at han var fornuftig i sine avgjørelser og jeg var rimelig trygg på at når han mente det var på sin plass med litt deng så var det nok det selv om vi tilsynelatende ikke så det.

Det kan nok være sånn med Diesel også - at han gir signaler som de andre ikke tolererer, det behøver ikke bety at de andre er spesielt hissige.

Joda, jeg har tenkt den tanken flere ganger, og gjør det vel enda! -men slo den fra meg siden jeg ble fortalt av andre belgerfolk at det var sikkert ikke tilfelle..siden min var så ung.

Diesel ignorerte hannbikkja fullstendig. trippet forbi og reagerte ikke når den andre bikkja brølte mot han.

kastrert Ridge dette. gang på gang brølte den imot oss(igjennom flere treffkvelder), og en gang mista eieren båndet. jeey flexibånd på ei bikkje på 50 kg!

uhell skjer..men når eieren ikke sier et kløyva ord etterpå kan hun og bikkja dra dit peppern gror.

Jeg håper bare ikke Diesel har fått noen negativt ut av denne episoden. JEG ble så skjelven at jeg måtte hjem å legge meg :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...