Gå til innhold
Hundesonen.no

"kan ikke" svømme


Brando

Recommended Posts

Skrevet

Hei Hei...

har en hund som ikke er så flink til å svømme, han klarer såvidt holde hodet over vann men han plasker rundt som om han kommer til å drukne når som helst.... virker også som han får litt panikk. :)

syntes dette er synd siden han trives så godt i vannet når det er grunt.

er det noen mulighet for meg å få han til å føle seg tryggere i vannet? slik at han kanskje kan kose seg litt i vannet sammens hunden til mamma som elsker å bade! har prøvd å gå ut sammens med han og har også prøvd andre hunder som han kan "svømme" sammens med...

noen forslag?

er takknemlig for alle tips!

Hilsen Brando :rolleyes:

Skrevet

Det er ikke alle hunder som kan svømme. Har du en sånn hund, så ta på den redningsvest når den er med vannet. :) Om den svømmer med redningsvest, så vil den sikkert også bli flinkere til å svømme, og kanskje den klarer det uten vesten til slutt.

Skrevet

Må han kunne svømme da? Hvis han koser seg i vannet så lenge han har fast grunn under føttene, så kan han vel gjøre det!

Hvor gammel er han? Det kan jo også hende at han en dag blir tryggere og tør å legge på svøm :) Stitch syns det er gøy å bade, men liker ikke å svømme - selv om han kan. Det fant vi ut i sommer da han datt uti på litt dypere vann.

Jeg syns du skal fortsette å gå ut sammen med han (litt kaldt nå kanskje :) ), men la han få den tiden han trenger også kan du ta på redningsvest for sikkerhetsskyld om dere er i båt e.l.

Skrevet

Hunder med flatklemte snuter er generellt ikke så flinke svømmere, jeg bruker redningsvest på mine når de skal svømme der det er dypt.

Skrevet

han liker ikke å ha på seg redningsvest, noe som er veldig tydelig på kroppsspråket hans...

er ikke krise for meg at han ikke kan svømme, men han trives så godt i vannet så jeg bare tenkte at det kanskje var noe jeg kunne hjelpe han med slik at han hadde muligheten siden han er glad i vannet..... :)

mvh Brando

Skrevet

Mine likte heller ikke å ha på seg svømmevest de 10 første gangene, men heldigvis så er det jeg som vet hva som er best for hundene og ikke omvendt :)

Skrevet

Noen hunder er flinkere enn andre til å svømme - det har mye med teknikk å gjøre. Selvsagt er det noen raser som sliter mer vil jeg tro - dachs f.eks med sin lange rygg er kanskje ikke verdens beste svømmer?

Husker Amigo da han var liten - nekta plent å svømme. Men så la jeg ut på en svømmetur og da overvant han uviljen sin og la i vei etter meg. Og siden den gang har han vært helt propell i vannet.

Aika derimot kan svømme men FORDRAR det ikke. Men det er helst det at hun ikke liker å bli våt under buken tror jeg. For hun svømmer jo ypperlig når hun først må mener jeg.

Ta det suksessivt med hunden din. Nå er det kanskje litt kaldt å drive svømmetrening men til sommeren så ville jeg bare tatt bånd på hunden og gått uti selv helt til han ikke stod bunn mer. Og deretter bare la ham svømme rundt og rundt deg mens du har kontrollen med båndet.

Svømmevest er sikkert bra det om man er ute til havs - men inne ved land ville jeg personlig latt hunden gått uten. For det er noe annet å "lære" å svømme (de fleste kan det jo uten å lære det) med vest og uten vest. Finn ut hva som passer deg best.

Skrevet
Mine likte heller ikke å ha på seg svømmevest de 10 første gangene, men heldigvis så er det jeg som vet hva som er best for hundene og ikke omvendt :D

jeg vet hva som er best for min hund, sant det... men er jo ikke noe særlig at han skal føle ubehag hver gang vi nærmer oss vannet, da kan det jo brått gå helt feil vei.... ;)

han har dachs i seg, kanskje det har noe å si, det vet jeg ikke....

mvh brando

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...