Gå til innhold
Hundesonen.no

"kan ikke" svømme


Brando

Recommended Posts

Skrevet

Hei Hei...

har en hund som ikke er så flink til å svømme, han klarer såvidt holde hodet over vann men han plasker rundt som om han kommer til å drukne når som helst.... virker også som han får litt panikk. :)

syntes dette er synd siden han trives så godt i vannet når det er grunt.

er det noen mulighet for meg å få han til å føle seg tryggere i vannet? slik at han kanskje kan kose seg litt i vannet sammens hunden til mamma som elsker å bade! har prøvd å gå ut sammens med han og har også prøvd andre hunder som han kan "svømme" sammens med...

noen forslag?

er takknemlig for alle tips!

Hilsen Brando :rolleyes:

Skrevet

Det er ikke alle hunder som kan svømme. Har du en sånn hund, så ta på den redningsvest når den er med vannet. :) Om den svømmer med redningsvest, så vil den sikkert også bli flinkere til å svømme, og kanskje den klarer det uten vesten til slutt.

Skrevet

Må han kunne svømme da? Hvis han koser seg i vannet så lenge han har fast grunn under føttene, så kan han vel gjøre det!

Hvor gammel er han? Det kan jo også hende at han en dag blir tryggere og tør å legge på svøm :) Stitch syns det er gøy å bade, men liker ikke å svømme - selv om han kan. Det fant vi ut i sommer da han datt uti på litt dypere vann.

Jeg syns du skal fortsette å gå ut sammen med han (litt kaldt nå kanskje :) ), men la han få den tiden han trenger også kan du ta på redningsvest for sikkerhetsskyld om dere er i båt e.l.

Skrevet

Hunder med flatklemte snuter er generellt ikke så flinke svømmere, jeg bruker redningsvest på mine når de skal svømme der det er dypt.

Skrevet

han liker ikke å ha på seg redningsvest, noe som er veldig tydelig på kroppsspråket hans...

er ikke krise for meg at han ikke kan svømme, men han trives så godt i vannet så jeg bare tenkte at det kanskje var noe jeg kunne hjelpe han med slik at han hadde muligheten siden han er glad i vannet..... :)

mvh Brando

Skrevet

Mine likte heller ikke å ha på seg svømmevest de 10 første gangene, men heldigvis så er det jeg som vet hva som er best for hundene og ikke omvendt :)

Skrevet

Noen hunder er flinkere enn andre til å svømme - det har mye med teknikk å gjøre. Selvsagt er det noen raser som sliter mer vil jeg tro - dachs f.eks med sin lange rygg er kanskje ikke verdens beste svømmer?

Husker Amigo da han var liten - nekta plent å svømme. Men så la jeg ut på en svømmetur og da overvant han uviljen sin og la i vei etter meg. Og siden den gang har han vært helt propell i vannet.

Aika derimot kan svømme men FORDRAR det ikke. Men det er helst det at hun ikke liker å bli våt under buken tror jeg. For hun svømmer jo ypperlig når hun først må mener jeg.

Ta det suksessivt med hunden din. Nå er det kanskje litt kaldt å drive svømmetrening men til sommeren så ville jeg bare tatt bånd på hunden og gått uti selv helt til han ikke stod bunn mer. Og deretter bare la ham svømme rundt og rundt deg mens du har kontrollen med båndet.

Svømmevest er sikkert bra det om man er ute til havs - men inne ved land ville jeg personlig latt hunden gått uten. For det er noe annet å "lære" å svømme (de fleste kan det jo uten å lære det) med vest og uten vest. Finn ut hva som passer deg best.

Skrevet
Mine likte heller ikke å ha på seg svømmevest de 10 første gangene, men heldigvis så er det jeg som vet hva som er best for hundene og ikke omvendt :D

jeg vet hva som er best for min hund, sant det... men er jo ikke noe særlig at han skal føle ubehag hver gang vi nærmer oss vannet, da kan det jo brått gå helt feil vei.... ;)

han har dachs i seg, kanskje det har noe å si, det vet jeg ikke....

mvh brando

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...