Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har fått barn


Klementin

Recommended Posts

Jeg er den lykkelige eier av 2 flotte hunder. Jeg har vært aktiv i hundeklubben, og trent mye lydighet + reist en del på utstilling. Hun ene har stort potensiale på utstilling. Nå har jeg blitt mor til en nydelig gutt, han er nå 3 mnd :yes: Så da har hundetrening naturlig nok blitt lagt på hylla en stund. Vi går jo daglige turer med barnevogn, så de lider ingen nød. Men nå fikk jeg akkurat en mail om et kurs jeg virkelig kunne tenke meg å være med på. Men jeg sliter litt, fordi jeg vil jo bare være hos lillegutt jeg... Det blir en prioriteringssak. Kanskje jeg skal vente med kurs til våren igjen.

Dere som har fått baby, hvor aktive er dere med hundetrening? Tenkte å ta meg en tur på trening i hundeklubben neste uke. Og da ta med pappaen og babyen i vogna. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to barn dem er store nå 10-15 år.

Når han elste var liten hadde jeg en golden.

Jeg fikk ikke trent så mye som jeg ønsket men jeg dro med meg ungen i vogna og tokk treningen deretter.

Det ble lettere når han kunne sitte i vogna å følle med på hva jeg gjorde.

Jeg husker at jeg la opp dagen så han skulle sove når jeg skulle trene med hunden men det gikk ikke alltid som jeg ville.

Mannen min var i militæret så noen ganger var mamma med på hundetreningen så hun kunne trille en tur mens jeg trente med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ende det er en av grunnene til at det anbefales å få barn før man skaffer seg hund :yes: Begge deler er stort ansvar og krever sitt. Nå har jeg ikke barn selv eller hund i leiligheten min, så jeg har ikke erfaring med å kombinere barneoppdragelse og hundetrening. Men jeg har absolutt respekt for dem som gjør det og klarer det :D Og da mener jeg det å være en engasjert mor og aktiv hundeeier.

Det å ta med seg pappa og barnevogna hørtes ut som en kjempeidè. Jeg skulle ønske mine foreldre tok meg med på slike ting da jeg var liten og misunner barna jeg ser delta på hundeutstillinger og andre hunde- arrangement. Skulle ønske det var meg :D Det å begynne tidlig å engasjere barna sine i det man driver med, vil jeg ABSOLUTT si er kjempebra, både nå og senere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg har en datter på 3,5 år og en hund på 5 år.

Synes det gikk veldig fint med hund og barn. Men det blir helt klart mindre trening enn man gjorde før man fikk barn. Det avhenger vel også en del av hvilke muligheter man har for å bli avlastet...

Jeg kom meg sjelden i hundeklubben, og litt slik er det vel fortsatt. Men vi trener litt hjemme, og på de vanlige turene. Da jenta mi var baby gikk jeg stadig med gulpekluter på skulderen og rundt om kring. Det ble hundens oppgave å hente slike til meg når jeg manglet eller mistet ned.

Det er ihvertfall tydelig at jenta mi har sett en del på hundetrening, for hun har allerede begynt å trene hund hjemme i stua. Og ikke nok med det - hun kan en del av øvelsene selv også :yes: Når jeg f.eks kommanderer "DEKK" til hunden er det ikke usannsynlig at jenta mi også legger seg på magen. Ganske komisk.

Det blir som sagt mindre trening enn før. Håpet mitt er at jenta mi skal få interesse for hundetrening, og når hun er litt større kan hun være med i hundeklubben. Jeg har planer om å kjøpe meg en hund til nokså snart, og da kan vi jo trene med hver vår. (Om noen år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sønn på 5år nå og jeg har trent hund hele tiden. Han kjenner alle i klubben og elsker å være med. Da han var baby var det bare å pakke med vogn og så var det alltid noen som ville dulle baby mens jeg fikk trent, hvis ikke han sov i vogna. Hundetrening og barn behøver ikke å være noe problem, i 5år nå så har han vært med på treninger og stevner.

Bestevenninna mi fikk baby for 3,5uke siden, i går var hun tilbake på agility trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall tydelig at jenta mi har sett en del på hundetrening, for hun har allerede begynt å trene hund hjemme i stua. Og ikke nok med det - hun kan en del av øvelsene selv også :) Når jeg f.eks kommanderer "DEKK" til hunden er det ikke usannsynlig at jenta mi også legger seg på magen. Ganske komisk.

Synes jeg ser det :) Her setter også kattene seg på kommando hvis det er godbiter i nærheten, men at unger plukker opp kommandoer har jeg til gode å se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...