Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden beit nabogutten


Rabb

Recommended Posts

Skrevet

Det hjelper faktisk ikke hva du synes bare skulle mangle Malena - saken er slik enten du liker det eller ikke: Folk som ikke har hund, ikke er hundevante eller har veldig hundeskrekk lærer sjelden barna å omgås hund. Det er det vi som hundeeiere må forholde oss til, enkelt og greit.

Hvis alt hadde vært som det skulle, alle hadde lært barna hvordan de skulle opptre i alle sammenhenger hadde det verken funtes kjeltringer eller krig liksom..

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Folkeskikk! Man løper ikke rett mot noen og noens hund og begynner å klappe på den. Man går i vanlig tempo og spør pent om å få hilse.

Og jeg nekter ikke i det hele tatt for at hundene er vårt ansvar. Selvfølgelig er de det!

Jeg forventer også at hundene ikke skal bite så lett. Men når en hund står bundet/blir presset inn i et hjørne o.l så skal de **** meg få lov å si ifra og ikke la seg bli herset med. Hundene mine skal også godta mye men ikke å f.eks bli stikket ut øya på. Hvis noen i det heletatt skjønner hva jeg mener...

Skrevet
Folkeskikk! Man løper ikke rett mot noen og noens hund og begynner å klappe på den. Man går i vanlig tempo og spør pent om å få hilse.

Og jeg nekter ikke i det hele tatt for at hundene er vårt ansvar. Selvfølgelig er de det!

Jeg forventer også at hundene ikke skal bite så lett. Men når en hund står bundet/blir presset inn i et hjørne o.l så skal de **** meg få lov å si ifra og ikke la seg bli herset med. Hundene mine skal også godta mye men ikke å f.eks bli stikket ut øya på. Hvis noen i det heletatt skjønner hva jeg mener...

Ja *sukk* men når barn ikke har lært dette, så setter man ikke igjen en hund uten oppsyn et sted hvor barn ferdes. Og har man barn må man forvente at andre barn ferdes også på ens egen eiendom - da kan man ikke sette igjen en hund uten oppsyn på egen eiendom for så å hyle om eiendomsrett osv etterpå. Da tar man ansvar for det man har gjort, slik ts har, både for hundens og barnas del.

Skrevet

Men, om nå barnet skulle løpe ut i veien og bli truffet av en bil, hvem får skylda da? Og om barnet skulle snakke med en fremmed, som kanskje kidnappet de eller lignende, hvem får skylda da? Hvem blir straffa? Det er ikke barnet, er det vel? Det er sjåføren av bilen, eller den som kidnapper eller lignende.. Så den sammenligninga ble kanskje ikke sånn dere hadde tenkt allikevel?

Skrevet
Men, om nå barnet skulle løpe ut i veien og bli truffet av en bil, hvem får skylda da? Og om barnet skulle snakke med en fremmed, som kanskje kidnappet de eller lignende, hvem får skylda da? Hvem blir straffa? Det er ikke barnet, er det vel? Det er sjåføren av bilen, eller den som kidnapper eller lignende.. Så den sammenligninga ble kanskje ikke sånn dere hadde tenkt allikevel?

Selv om kidnappere og sjåfører får skylden så er det ikke sånn at man skal alltid skylde på hunden da... Jeg syns dette blir litt teit jeg da altså, er det liksom aldri barna sine feil mener du?

Skrevet
Selv om kidnappere og sjåfører får skylden så er det ikke sånn at man skal alltid skylde på hunden da... Jeg syns dette blir litt teit jeg da altså, er det liksom aldri barna sine feil mener du?

Nei, det er hundeeier sin feil.

Skrevet
Selv om kidnappere og sjåfører får skylden så er det ikke sånn at man skal alltid skylde på hunden da... Jeg syns dette blir litt teit jeg da altså, er det liksom aldri barna sine feil mener du?

Jeg syns ikke det er noe poeng i å stille hverken barn eller hund til ansvar for sine handlinger, da ingen av de har forutsetning til å ta noe ansvar. Det er jeg som hundeeier som har ansvar for at mine hunder ikke blir satt i en situasjon hvor de føler seg presset til å bite, og det er mitt ansvar som forelder å lære barna mine å ikke klappe fremmede hunder.

Unger som flyr ut og inn av huset her og leker med mine barn, syns vel heller ikke at våre hunder er "fremmede" lenger.

Skrevet

DETTE BLIR LITT FOR DUMT!

En hund ER en hund, ikke menneske. Den tneker som en hund, "snakker" som en hund, og har sine egene instinkter og handlinger! Anbefaler alle som ikke har satt seg inn i hundepsykologi om å lese "kulturkollisjonen mellom hund og menneske"!

En hund skal aldri være nær barn uten oppsyn! I dette tilfellet har jeg forstått at barna hadde lov til å gå på eiendommen og dermed blir det mer eiers eiendom og dermed mer eiers ansvar.

En hund har en plan A: flukt, plan B: å bite

Denne hunden trenger ikke nødvendigvis å være "farligere" enn andre hunder etter denne episoden. Alle hunder har det boende i seg, men det er ikke alle som kommer i situasjoner hvor de må ta i bruk disse metodene.

Jeg skjønner at lovverket er som det er etter at hunder som ER agresive har bitt noen, men synes det er synd at de derfor ødelegger når det blir slike situasjoner som i dette tilfellet kanskje kun er et engangstillfelle!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...