Gå til innhold
Hundesonen.no

Menneskemat til hund


KiMAndre88

Recommended Posts

Skrevet

Har hørt at det ikke er så bra å gi hunder melke- produkter som ost, vanlig og melk (kefir brukes ofte ved fòrskifte eller for å stabilisere magen) Men en ting som kommer av å gi hunden mat mens du spiser er jo at den begynner å se på seg selv som "likeverdig" deg. At han også er litt sjef. Bør kanskje ikke gi ham noe mens du spiser, men heller gi ham noe når du er ferdig. Ellers vil han bare tigge :S

Skrevet
Men en ting som kommer av å gi hunden mat mens du spiser er jo at den begynner å se på seg selv som "likeverdig" deg. At han også er litt sjef.

Flirer godt, tror ikke bikkja mi føler seg som noe mindre sjef om han kun får tørfòrkuler :)

Tror du skal ta det der med knusende ro, er nok litt avlegs den lederskapsmyten. Er viktigere å tenke på mengde salt, krydder og fett, det kan gi større helseproblemer enn mangel på "lederskap" :)

Skrevet
Er viktigere å tenke på mengde salt, krydder og fett, det kan gi større helseproblemer enn mangel på "lederskap" :)

Vel... ikke nødvendigvis. Feilfòring kan vere skadelig fysisk, mens manglende lederskap kan være psykisk skadelig. Synes det er værre med en usikker og aggressiv hund enn en hund med "tønnemage"

Skrevet
Vel... ikke nødvendigvis. Feilfòring kan vere skadelig fysisk, mens manglende lederskap kan være psykisk skadelig. Synes det er værre med en usikker og aggressiv hund enn en hund med "tønnemage"
Og du "tror" på lederskap? Anbefaler deg å lese denne artikkelen, og å kjøpe boken Dominans og lederskap: Fakta eller overtro? .

Jeg finner det svært vanskelig å tro at hunder ser på oss som noe dem kan "klatre over rangstigen" på - dette er nemlig noe som ikke foregår mellom to vidt ulike arter, som det mennesket og hund er.

Skrevet
Jeg finner det svært vanskelig å tro at hunder ser på oss som noe dem kan "klatre over rangstigen" på

Vel... Det er jo forsåvidt bevist. Folk som ikke har "kustus" på hunden, får ofte (ikke alltid) en hund som er dominerende i adferd eller har andre former for adferdsvansker.

Da har den ikke fått klare nok linjer og anser seg selv som eller prøver å være den dominante. Eller er jeg den eneste som ser det?

Men greit. Jeg kjøper boka og leser artikkelen så får vi se om min nokså gammeldagse innstilling kan forandres, om det er i den riktige veien...(?)

Skrevet
Vel... Det er jo forsåvidt bevist. Folk som ikke har "kustus" på hunden, får ofte (ikke alltid) en hund som er dominerende i adferd eller har andre former for adferdsvansker.

Da har den ikke fått klare nok linjer og anser seg selv som eller prøver å være den dominante. Eller er jeg den eneste som ser det?

Men greit. Jeg kjøper boka og leser artikkelen så får vi se om min nokså gammeldagse innstilling kan forandres, om det er i den riktige veien...(?)

Om man skal følge den logikken bør vi da slutte å råfòre ? Bikkja her får alle typer kjøtt, grønnsaker, egg, tørt brød osv. Tror bikkja her bryr seg nada om rang når hun får servert rå kotelett...

Hva legger du i "kustus" forresten ? Tenker du da på gammel lederskapstrening som å gå først ut av døra, tisse høyest, alltid spise før bikkja osv ?

Skrevet
Om man skal følge den logikken bør vi da slutte å råfòre ? Bikkja her får alle typer kjøtt, grønnsaker, egg, tørt brød osv. Tror bikkja her bryr seg nada om rang når hun får servert rå kotelett...

Hva legger du i "kustus" forresten ? Tenker du da på gammel lederskapstrening som å gå først ut av døra, tisse høyest, alltid spise før bikkja osv ?

Råfòr ligger vel i hundens natur å spise. Jeg sa ikke det at en hund som spiser noe annet enn tørrfòr føler seg noe mer spesiell eller dominerende enn andre hunder. Det er å tilegne hunden menneskelige egenskaper...

Kustus= oppdragelse. Rett og slett. Hvilken oppdragelse er vel opp til en selv å tolke om hva man legger i ordet. Det jeg mener er hvordan ens egen treningsmetode har effekt, om treningsmetoden har gjort hunden omgjengelig. Trenger nødvendigvis ikke være spise først, gå ut av døra først, tisse høyest, osv. Men om det er det første du tenker på når jeg sier ordet kustus, så får det da heller være helt opp til deg

Skrevet
Råfòr ligger vel i hundens natur å spise. Jeg sa ikke det at en hund som spiser noe annet enn tørrfòr føler seg noe mer spesiell eller dominerende enn andre hunder. Det er å tilegne hunden menneskelige egenskaper...

Kustus= oppdragelse. Rett og slett. Hvilken oppdragelse er vel opp til en selv å tolke om hva man legger i ordet. Det jeg mener er hvordan ens egen treningsmetode har effekt, om treningsmetoden har gjort hunden omgjengelig. Trenger nødvendigvis ikke være spise først, gå ut av døra først, tisse høyest, osv. Men om det er det første du tenker på når jeg sier ordet kustus, så får det da heller være helt opp til deg

For meg har ordet kustus en litt mer "militær" klang enn oppdragelse, var nysgjerrig på hva du la i det :whistle: Diskusjoner rundt dette med hundehold vekker nesten vekker nesten større reaksjoner enn diskusjoner ang barneoppdragelse, litt fascinerende synes jeg.

Siden jeg er nysgjerrig av ntur, hva slags mat er det d du tenker på som menneskemat og som hundene ikke bør spise ?

Skrevet
For meg har ordet kustus en litt mer "militær" klang enn oppdragelse, var nysgjerrig på hva du la i det :whistle: Diskusjoner rundt dette med hundehold vekker nesten vekker nesten større reaksjoner enn diskusjoner ang barneoppdragelse, litt fascinerende synes jeg.

Siden jeg er nysgjerrig av ntur, hva slags mat er det d du tenker på som menneskemat og som hundene ikke bør spise ?

Det jeg tenker på som typisk menneskemat er alle de "unaturlige" tingene vi spiser og drikker, alt fra godteri, junkfood (pizza, hamburger, kebab for eks.), brus, saft, (alt som ikke er vann) Det er vanlig for et meneske, men kanskje ikke så lurt å gi en hund bestandig (selv om de har levd med oss i 15000år) Er mer "tørrfòr, tyggeben, tørkede involler, vann, hundekjeks"- typen Og velger å gi hunden min det man får kjøpt på godkjente dyrebutikker. Selv om ikke alle hunder tar skade av middagsrester, velger jeg å ikke gi min hund det når jeg får den. Kommer fra et hjem der hundene får middagsrester nesten hver dag etter vi har spist, og jeg ser den ene hunden ikke tåler dette og får løs mage :P

Kustus kan høres litt millitært ut, ja det er jeg enig i. Men det var slett ikke det jeg mente. Hundehold er jo et hett diskusjonstema der ingen deler akkurat de samme meningene. Så det å ha et diskusjonsforum er fantastisk. Da kan man lære nytt fra andre folk og følge med i hundeverdenen. Selv om man må tåle å bli smekket på hendene av andre diskusjonsfolk med minst like faste meninger som en selv :P :P

Skrevet
Vel... Det er jo forsåvidt bevist. Folk som ikke har "kustus" på hunden, får ofte (ikke alltid) en hund som er dominerende i adferd eller har andre former for adferdsvansker.

Da har den ikke fått klare nok linjer og anser seg selv som eller prøver å være den dominante. Eller er jeg den eneste som ser det?

Men greit. Jeg kjøper boka og leser artikkelen så får vi se om min nokså gammeldagse innstilling kan forandres, om det er i den riktige veien...(?)

At hunden blir "vrang" og viser uønsket adferd, der i blant dominans, kan nok komme pga. manglende oppdragelse, eller kustus om du vil. Når en hund ikke får klare nok grenser, og eier ikke lenger klarer å kontrollere hunden, vil hunden bli uoppdragen - men den vil ikke klatre på rangstigen! Synes ikke du det er å tilegne hunden menneskelige egenskaper ved å si at hunden "anser seg selv som den dominante"? OK, i hundeflokken vet hunder utmerket godt hvem som dominerer. Men hvorfor skal en hund tenke slik når det gjelder menneskeflokken? Og hvordan kan den egentlig tro at den dominerer? Fordi den får samme mat som oss? Fordi den går først ut døra?
Skrevet
Synes ikke du det er å tilegne hunden menneskelige egenskaper ved å si at hunden "anser seg selv som den dominante"?

Nope. Har ikke sagt det i det hele tatt. Jeg kan tenke meg at en hund som går ut først av døra "inviterer seg selv". En hund som bare buser ut døra eller løper inn og trenger seg forbi deg i døra før deg, inviterer jo seg selv forran deg.

Skrevet
Hundene mine får nesten smake noe av min mat hver dag de, og har det finfint. Ikke står de over meg i rang, eller ser ned på meg som leder heller :whistle:

Så fint, da. Men se ikke vekk for at det er noe annet du gjør som gir mye sterkere signaler om at du står øverst i rang enn hva du gir dem å spise. Som jeg har sagt så kommer jeg fra et hjem som også har gitt hundene våre menneskemat uten at hundene har blitt noe mer dominante.

Hva dere fòrer hundene dere med er vel helt opp til dere selv. Jeg har ikke tenkt å risikere mangelsykdommer, overvekt eller andre problemer som kan følge med at hunden får forskjellig mat hver dag. Men det er jo helt og holdent min sak, da.

Ser i hvert fall forskjell på avføringen fra hunden de dagen han bare har fått hundemat istedenfor menneskemat. De voksne, for å si det sånn, blir stadig irritert over å rake våt drit ifra innkjørsla, men jeg derimot har sluttet i fortelle dem at menneskemat er menneskemat og hundemat er hundemat. De vil ikke se det fra samme vinkel som meg, og da er det bare for dem å fortsette å rake. Synes bare synd på "lillebror" jeg.

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på hvorfor dominansdiskusjon dukker opp i en diskusjon om hunder burde få menneskemat eller ikke, men det er vel uansett ikke så enkelt som at ingen hunder er dominante ovenfor mennesker, eller at alle hunder er dominante ovenfor mennesker. Og jo, jeg er ganske sikker på at noen hunder viser dominans ovenfor mennesker.

Hunder er satt sammen forskjellig mentalt, akkurat som folk er. Noen er "tøffere" og mer frempå, andre er litt mer veike og tilbakeholdne. Noen er klatrete, andre er ikke. Det er dog mye lengre mellom dominante hunder enn folk later til å tro. Det er heller ikke så enkelt som at hunden går ut først av døra, får spise først eller tisser høyest blir dominant. Eller at alle sånne "kontroll-regler", gir deg en hund som ikke vil prøve å dominere.

Av de hundene jeg har hatt i hus som har blitt voksne (jeg regner altså ikke med gjesteopptredner av valper som har bodd her i en periode), så har jeg hatt dominasproblemer med EN av seks. De andre fem har ikke nødvendigvis vært veike eller usikre, de har bare ikke hatt det "behovet" for å klatre. Samtlige av de har fått menneskemat nå og da.

For å holde seg til spørsmålet i tråden. Hunder kan spise det meste av menneskemat, men det bør ikke være hovedmaten, for å si det sånn - og da snakker jeg om middagsrester, ris, brød, sånne ting. Mine hunder får sånt som "godteri", på omtrent samme måte som barna mine får snop. Ikke hver dag, ikke som et måltid, men som noe attåt, noe ekstra, bare for "kos". Ingen av mine hunder har hatt sarte mager, og jeg tror det er en sammenheng mellom hvor eksponerte de er for andre typer mat enn den daglige maten, og hvor dårlig de tåler andre typer mat enn den daglige maten, bare for å forklare det litt vanskelig.

Huskyen - som jeg hadde da jeg var ung og visste mindre og derfor var mindre "pysete" - fikk alt mulig rart. Selv kyllingbein og kotelettbein, varmebehandlet.. Det er skikkelig fy nå i dag som jeg veit hva slags problemer som kan dukke opp av sånt, men den gangen så "visste" jeg ikke bedre, tok det ikke alvorlig nok. Han hadde aldri noen problemer med magen i det hele tatt, jeg kan ikke huske at han var løs i magen eller hadde diare, faktisk.

Dronning Dina er ram til å stjele søppel, og får innimellom i seg saker som jeg ikke akkurat hadde planlagt at hun skulle få i seg - som en boks med kattemat.. Inkludert boksen - og har ytterst sjeldent problemer med magen. Hun kastet heldigvis opp mesteparten av kattematboksen, men noe mer enn det var det ikke.

Hmm.. Har jeg svart på spørsmålet nå? :whistle:

Skrevet
Har hørt at det ikke er så bra å gi hunder melke- produkter som ost, vanlig og melk (kefir brukes ofte ved fòrskifte eller for å stabilisere magen) Men en ting som kommer av å gi hunden mat mens du spiser er jo at den begynner å se på seg selv som "likeverdig" deg. At han også er litt sjef. Bør kanskje ikke gi ham noe mens du spiser, men heller gi ham noe når du er ferdig. Ellers vil han bare tigge :S

Jeg tror ikke det gjør noe om vi gir hunden litt kjøtt, det er jo det den i grunnen spiste.

Men det har kanskje også noe og si om vi gir mat samtidig som man selv spiser.

Har lest at de har startet såkalte hunderesturanger i Kina der de spiser sammen med

hunde på et bord, kan ikke være helt bra for hunden? :)

Det kan vi au gjøre med nikita... Hun Elske det, blander ltt middag i foret :)

Ja, men det er jo enkelte matsorter vi holder oss unna f.eks. kylling! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...