Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassert hund tisser i sengen


Teresabt

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og kjæresten min adopterte en nydelig hund fra portugal høsten 2007, lille Sam på 3 som har vært en engel siden vi fikk ham. bare for en uke siden var vi på et hundetreff der vi fikk forespørsel om å ta hand om lille samira på 3 som de i portugal hadde oppkalt etter sam siden hun lignet så på ham (begge er spanielblanding). Hun hadde hatt problemer i det hjemmet hun var kommet til der de hadde en hund som bare sloss med henne, så de var redde for at det en dag ville gå skikkelig galt. vi sa at vi kunne ha henne hos oss til de finner noen andre, men Samira og sam ble fort veldig gode venner og hun er kjempesnill så vi vil beholde henne. det eneste problemet er at hun to ganger har tisset i vår seng og også gjort skikkelig i fra seg på gulvet en natt! vi lar henne sove i sengen vår for det har Sam alltid fått lov til og der koser hun seg og ser veldig lykkelig ut. de spiser og drikker mest tidligere på kvelden og vi lufter de nesten alltid rundt midnatt. Det vi håper på er at det bare er nå i begynnelsen som alt er nytt og hun kjenner seg kanskje litt utrygg, savner sin første familie som hun har vært hos i et halvt år osv.. men vi er likevel redde for at hun skal fortsette med det. Det jeg lurer på er om det er noen andre som her erfart det på denne måten? kanskje noen med omplasseringshund el.l. det som jeg syntes er rart er at hun tisser der hun selv sover, for det pleier ikke hunder gjøre. den forrige familien sa hun var helt romsren så det kan jo også tyde på at det bare er i begynnelsen. vi håper hvertfall det, så får vi se hvordan det går framover! :blink:

Skrevet

Kjøp deg noen sånne små elementer /valpegrind og steng hundene ute fra soverommet med en sånn uten å lukke døren.På den måten ser de,hører og lukter dere,men får ikke komme til sengen deres.Kjøp egne senger til hundene,om de ikke allerede har,og sett feks opp en valpegård rundt denne utenfor soveromsdøren.

Da kan hundene sove sammen der,og ha litt kontroll på dere...men uten mulighet til å pisse.

Skal de pisse få de pisse i egen seng,og velge gulvet å sove på etterpå.Haha.Det er ukult.

Det får vel ingen konsekvens for hunden at den pisser i senga deres?

Da tenker jeg på at senga er stor,og at hunden bare kan flytte på seg for å unngå pisset.Min kineser pissa i senga 2 ganger,og da satt jeg opp en valpegrind for ham og den andre valpen rett utenfor soverommet.Der hadde de begge bur med åpen dør å ligge i..Og helt klart så gikk lille kineser UT av buret for å pisse på gulvet,for så å gå tilbake i det tørre buret.

Det vet å ordne seg når det gjelder egen komfort.

Jeg har inntrykk av at han bare ikke gadd å gå ned fra sengen,og derfor pissa på en del av den for så å bruke resten å kose seg i.Lite bryr han seg om at vi faktisk bruker mestedelen og merker tiss fort.

Hvorfor hunden din pisser i senga er ikke godt å si.Jeg vet om et par hunder som gjorde det,og enkleste medisin var å nekte tilgang,og "tvinge dem" til å velge mellom å pisse på gulv eller i egen seng.De fleste velger gulvet utenfor senga/buret.

PS: ER jo ikke sikkert du behøver å bruke valpegrind,men tenkte at kanskje sofa eller sånt kunne bli offer hvis ikke.

Sørg for at valpegrinden er stor nok til å pisse i,trø tørt i etter å ha pissa,og ha senger i.

Det er lett å slå sammen grinda hver morgen,og sette den inntill en vegg,eller noe.

Skrevet

Nei men vi vil at hundene skal sove i sengen om de vil, det er jo noe av sjarmen med å ha hund, så å stenge de ute er ikke aktuelt. Jeg tror som sagt det bare var litt usikkerhet i begynnelsen og ser veldig positivt på det, hvis ikke er jeg overbevist om at man kan lære en hund å ikke tisse inne. man må bare ha litt tolmodighet.

Skrevet

Ja som sagt er det nok ulike grunner til at hunder pisser i sengen,men min gjorde det av ren latskap for han er alt annet enn usikker.Nå kan han sove i sengen når som helst uten å pisse,fordi jeg fikk ham utav for en stund..så der var hvertfall jeg nødt å stenge ham ut en stund,hehe..

Skrevet

Jeg har forstått det sånn at det er en Tispe å en hannhund dere har. Har dere observert de sammen så hadde dere kanskje oppdaget at en tispe normalt sett er dominant over en hannhund. En hannhund underkaster seg alltid en tispe. I deres hus er hannhunden den som var der først, altså, det er dens domene egentlig. Det at tispen derfor tisser i sengen kan da være at den prøve å fortelle hannhunden at "nå er det jeg som er sjefen!". Den gjør det ikke for å straffe dere, men den gjør det for å understreke ovenfor hannhunden att han ikke har noe han skulle sagt lenger på ett vis. Husk at en dominant hund ikke trenger å vise dominans aggresivt, men også passivt. De vil uansett forstå hverandre i hundeverdnen. Sengen er en sentral plass i dems liv, det er plassen dere deler alle sammen sammen. Jeg ville påstått at den markerte seg ovenfor hannhunden, men kan jo selvfølgelig ta feil :) Men etter som dere skriver at der den kommer fra hadde den problem med å bli angrepet/hakket på av andre hunder, så vil den hevde seg på ett vis ovenfor sin nye kamerat bare for å teste liksom. Jeg regner med at deg roer seg etterhvert som hun kjenner at det er trygt å være der, at hun ikke blir duppedert av den andre i huset.

Hun kan føle ett behov for å markere seg, men nærvøsitet er også en del av saken tror jeg. Spesielt om hun både bimmelimer og bommelomer. Nærvøs mage setter fart på tarmsystemet, det vet jo vi også. Vi reagerer forskjellig, noen med bommelom, noen med oppkast og noen med bimmelimm.

Anbefaler dere å følge med henne, ta henne på fersken når hun tisser eller bæsjer inne, MEN IKKE kjeft på henne! Ta henne bestemt med ut hver gang dette skjer å gi henne MASSE ros om hun gjør fra seg ute. Det blir litt som en valp egentlig :o

Håper uansett at det ordner seg for dere! :devil: Synes det er helt utmerket at det er noen der ute som tar til seg adoptiv "barn" fra andre land :o

Skrevet

Hun gir rett og slett "****-you-fingeren" til dere !

Vi glemmer lett at hunder er noen enkle vesner uten alt for mange følelser, de tar ikke skade av å sove i et annet rom eller adskilt fra deres seng.

Dere har invitert henne til den plassen deres, nemmelig sengen, et sted som skulle vært hundefri da det er deres område.

Hun tester grensene, vil dominere og vise dere at hun er dronningen på haugen og derfor tisser hun i sengen, markerer sengen deres som SITT område. Og vi mennesker sitter da igjen med frusterasjon og fortvilelse, sleng dyret ut av soverommet og begynn å kos med hverandre istede, hunder har da ingen ting oppe i en seng å gjøre :devil:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...