Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpende felt


Huldra

Recommended Posts

Driver og trener løpende felt med Aynï. I det siste har hun blitt så "morsom", noe hun ikke var før. Det er tydelig hun syns det er gøy, men hun har lagt seg til en stygg uvane - nemlig å sprette bortover "planken" i stedet for å løpe. Eller, hun løper, men det er en veldig sprett i henne; skikkelig leken løping - boing boing - dette er skikkelig gøy-løping. Når hun løper raskt, slik hun gjorde før (vi har hatt en liten pause), så la hun sjelen i å komme raskest mulig over planken. Nå er det gøy bare å få løpe på planken, og det er tydeligvis ikke såå viktig å komme raskest mulig over, selv om det likevel går ganske raskt.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få bort "spretten løping"? Må jeg på med bånd og holde igjen farten for å på den måten kontrollere måten hun løper på? Dette har jeg prøvd, og hun løper da mer normalt. Eller kanskje jeg burde ha en medhjelper som står på andre siden som hun dras mot, og som dermed gjør at hun løper mer hensiktsmessig? Har også fundert på om jeg rett og slett bør høyne planken, siden jeg tror at en høyere planke vil føre til mer forsiktig løping (man tør liksom ikke helt å sprette himmelhøyt når man allerede er et stykke over bakken), men uten at dette går utover farten, heller tvert imot. På den andre siden er vi jo ikke klare for det enda, siden feltene tross alt ikke er på plass.. Å bare la henne løpe over og kun klikke når hun løper korrekt har jeg liten tro på; det er nemlig så gøy å løpe på denne planken at løpingen i seg selv er forsterkende. Stort sett begynner hun også bra, men ender opp med å sprette seg bortover de siste metrene. Da gjør hun jo noe riktig deler av tiden, men fullfører i en annen stil..

Det hele blir jo selvsagt et større problem, siden denne spretne galoppen fører til at hun oftere velger å hoppe av hele planken ved slutten; ergo ingen felt.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trener du løpende felt egentlig? Det finnes jo mange ulike metoder, og vanskelig å si noe når man ikke vet hvilken av dem du benytter deg av :blink:

Jeg er inspirert av Siliva Trkman, men har ikke kommet så langt enda. Har lagt ut stigen på bakken (den må bittelitt opp for å ikke være humpete), og så løper hun over den. Har video i siste blogginnlegget, de to nederste filmene er av Aynï på felt. På den første kan du se hun tar en sprett ca midt på "hinderet", på den andre spretter hun generelt litt hele tiden, og langer mer ut enn hun krøller seg sammen i skikkelig hurtig galopp. (Klikkene du hører er ikke nødvendigvis fra en klikker, men jeg er litt usikker på hva lyden er, mulig det er grus eller annen støy pga dårlig kvalitet.) Hva skal jeg gjøre for å få bort disse sprettene? :D

Her har du en film av innlæring av springende felt.

Dette er Fanny Gott og Thomas Stokke. De driver Klickerklok.se

gå inn på hjemmesiden deres for flere filmer.

http://www.klickerklok.se/index.php

Det kommer nok ikke av balanseproblemer, heller tvert imot. Jeg tror ikke hun hadde "sprett-løpt" dersom hun var redd for å miste balansen.. Har de noe om sprett-behavior på sidene deres? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg gjøre for å få bort disse sprettene? :blink:

Har ikke cairn et sånt hoppe/sprett mønster når de løper da?

De fleste cairn jeg har sett på agilitybanen har et litt hoppende mønster når de løper, og da spesielt når de langer ut...

De er jo ikke så lang i beina, og får da gjerne et hoppende mønster i løpingen sin :D

Søkte litt på youtube på cairn og agility, og der ser jeg flere har den type løping, litt sånn hoppende :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør hvertfall være fullt mulig å lære en såpass liten hund fine løpende felt, hoppende løpestil eller ikke :blink: Jeg er ingen ekspert, men det jeg ville forsøkt er følgende:

- Ha en som sitter med godbitskål/leke ca 5 meter etter hinderet for å få henne til å søke framover og ikke se på deg rett etter feltet.

- Trene bare på midtgangen på stigen og ha den liggende helt flatt til å begynne med. Det er jo slutten du skal trene på, ikke hele hinderet. Eventuelt trene på en helt flat planke sånn at høydeforskjellen på slutten ikke oppmuntrer henne til å hoppe av.

- Stramme inn på kriteriene dine så du ikke belønner de hvor hun hopper nederst på stigen. Syntes feltet på den første filmen er veldig tynt. Du ser etter et jevnt løpemønster (eventuelt at hun korter seg litt inn). Bedre å være litt for streng og bruke lengre tid enn motsatt syntes hvertfall jeg :D Det går også ann å starte henne i enden på planken og så øke avstanden hun må løpe gradevis, slik at du gjør det lettere for henne å lykkes.

- Til slutt vil jeg anbefale deg å se på filmer av andre som trener løpende felt. Det gjør det lettere for deg å vite hva som var en bra repetisjon og ikke. Har hvertfall hjulpet meg masse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke cairn et sånt hoppe/sprett mønster når de løper da?

De fleste cairn jeg har sett på agilitybanen har et litt hoppende mønster når de løper, og da spesielt når de langer ut...

De er jo ikke så lang i beina, og får da gjerne et hoppende mønster i løpingen sin :blink:

Søkte litt på youtube på cairn og agility, og der ser jeg flere har den type løping, litt sånn hoppende :rolleyes:

Godt mulig de fleste spretter, men jeg vet at tøtta mi kan løpe på flere måter. Hun kan beine avgårde som en liten rund ball man knapt ser beina på, eller hun kan lange ut og sprette bortover. Førstnevnte går sinnsykt mye raskere, og det var slik hun løp i begynnelsen.

Karine: jepp, skal prøve å gå tilbake til å bruke medhjelper. Har tenkt på planke, men da må jeg virkelig kjøpe en skikkelig planke. Å kun legge ett av elementene av stigen på bakken fungerer ikke, da disse er noen cm høy i seg selv. Det har vi prøvd, og da er det også en tydelig stopp, i motsetning til nå. Men det er altså godt mulig jeg må kjøpe en planke hvis det ikke bedrer seg når jeg får med en medhjelper.. (gid jeg var to personer noen ganger..)

Synes det generelt er fryktelig vanskelig å se når hun berører feltet og ikke, og når hun har tenkt å hoppe. Det går så utrolig fort, at vips har jeg klikket feil. Men da prøver jeg å rette opp i det med å gi en "feil-klikk-godis" (noe må hun jo tross alt få for et klikk), men anyways - det er veldig vanskelig å skulle løpe, observere, klikke og belønne nesten samtidig. Sånn sett gjør en medhjelper stor forskjell, men det hjelper jo også at hun generelt blir flinkere og fortsetter fremover selv om jeg står/går et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei!

Har hatt STOOOORE proplemer med hopping på min mudi angående løpende felt. Det kan være en fordel å trene på bakke først, uten planke, og bare belønne jevn galopp uten jumping. I tilleg kan man proofe med å bruke leken eller godbiter over hodet og få den til å løpe etter uten å hoppe. Belønn ned mot bakken

Ta deretter frem planken og gjør det samme. Kombiner dette med å trene mye på planken, og belønn heller en gang hunden løper jevnt, men bommer på feltet, enn de gangene den hopper og lander på feltet. En jevn galopp er jo målet, og gjør det tryggere senere på konkurranser.

Etter å ha trent mye på planken, og belønnt jevn løping over denne kan du begynne å kreve at den skal treffe feltet der du ønsker.

Det som skjedde med Susi var at hun hadde mange mange fine treff på planken over flere økter, jeg begynte å sette opp planken, men det er tydelig at hun tror hun skal hoppe av planken. Dvs hun treffer feltet kjempefint, men hopper av etterpå. Når jeg nå har begynt å heve planken mer har hun begynt å hoppe enda høyere opp. Jeg har klikket for dette hoppet kjempemange ganger, og har nå begynt å belønne å løpe jevnt på bakken uten å hoppe og såvidt begynt å få det til på flat planke. Proofer med leken opp i lufta for å forsikre meg om at hun senker hodet på slutten av planken.

Har enda ikke fått det til selv... Men filmer og blogger om det hele tiden :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...