Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer


leon

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en leonbergervalp på 12 uker som av og til knurrer når hun blir løftet. Siden disse hundene ikke skal gå i trapper når de er så små må jeg løfte henne opp og ned. Nå må det sies at det er veldig sjelden mellom hver gang hun knurrer og hun har aldri bitt. Inntrykket jeg har er at hun blir av og til lei og trassig slik som små barn blir når hun ikke får viljen sin (Vil veldig gjerne løpe opp trappa selv) Jeg overser henne når hun knurrer og setter henne bare ned etter å ha løftet henne opp/ned trappen.

Eneste gangen hun knurrer ellers kan være under lek/valpebiting, da reiser jeg meg bare rett opp og går fra henne til hun har roet seg.

Flytter inn i leilighet uten trapper om kort tid så da blir det ikke så mye løfting som tidligere men fram til hun kan begynne å gå litt selv må jeg jo løfte henne innimellom når vi er på besøk ol. der hvor det er trapper.

Spørsmålet mitt er da : Er dette noe jeg bør bekymre meg for?

Noen som har noen råd å komme med eller beroligende ord så setter jeg pris på alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorer det... Ikke oppmuntre henne... Det er nok som du sier, trass...

Min Roma har gjort det siden hun var 8 uker, og hun gjør det fremdeles når det er noe hun absolutt ikke vil.

Så lenge hun ikke biter og gjør utfall, så er det bare å overse det :P Hun er nok bare en "Prinsesse Vil Ikke"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antageligvis er dette to forskjellige måter å knurre på. Når hun knurrer under lek er det sannsynligvis, uten å ha sett hunden, leke-knurring. Dette er ikke farlig, og hunden er ikke sint. Den knurrer fordi den har det gøy, og det er helt normalt. Du trenger ikke å avbryte leken syns jeg, fordi knurringen ikke er noe tegn på aggresjon. At du derimot avbryter når hun valpebiter (i fingre og tær), er helt på sin plass, men da er det pga at hun biter dere fordi det klør i tennene, og ikke fordi hun knurrer.

Når hun knurrer når dere løfter henne er en annen type knurring. Hun liker nok ikke å bli løftet, og protesterer på det med å knurre. Du gjør helt rett i å overse knurringen og bare fortsette som vanlig med å gjøre de nødvendige løftene. Etterhvert vil hun forhåpentligvis finne ut at knurring ikke fører til noe - hun må bli løftet uansett hva hun mener om saken! Bare overse henne når hun knurrer i denne situasjonen; ikke gjør noe annet enn å fortsette å løfte henne som om ingenting har skjedd, ikke si noe til henne, bare løft og bær henne opp/ned trappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antageligvis er dette to forskjellige måter å knurre på. Når hun knurrer under lek er det sannsynligvis, uten å ha sett hunden, leke-knurring. Dette er ikke farlig, og hunden er ikke sint. Den knurrer fordi den har det gøy, og det er helt normalt. Du trenger ikke å avbryte leken syns jeg, fordi knurringen ikke er noe tegn på aggresjon. At du derimot avbryter når hun valpebiter (i fingre og tær), er helt på sin plass, men da er det pga at hun biter dere fordi det klør i tennene, og ikke fordi hun knurrer.

Når hun knurrer når dere løfter henne er en annen type knurring. Hun liker nok ikke å bli løftet, og protesterer på det med å knurre. Du gjør helt rett i å overse knurringen og bare fortsette som vanlig med å gjøre de nødvendige løftene. Etterhvert vil hun forhåpentligvis finne ut at knurring ikke fører til noe - hun må bli løftet uansett hva hun mener om saken! Bare overse henne når hun knurrer i denne situasjonen; ikke gjør noe annet enn å fortsette å løfte henne som om ingenting har skjedd, ikke si noe til henne, bare løft og bær henne opp/ned trappen.

En leonbergervalp på tolv uker begynner vel å veie noen kilo, pass på at dere ikke holder henne på en måte som gjør vondt. Symra er veldig tander på det, hun må holdes på riktig måte, ellers sier hun fra.

Tenk også på at hvis knurringen gjør at dere nøler i tre sekunder, så har hun lært at knurring hjelper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen. Skal se litt på hvordan jeg løfter henne, kan nok godt være ubehagelig for henne ja, når jeg tenker etter knurrer hun ikke når jeg lar hennne sette forlabbene oppå første trinn så jeg får bedre løfteteknikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips er at når dere skal sette henne ned igjen, la bakbeina nå bakken først. Hunder blir mer sikre når de vet hvor de har bakbeina. Du merker det ved at hun kanskje spreller litt hvis du setter henne ned med alle fire mer eller mindre samtidig, men hvis du lar bakbeina ta nedi bakken først i et lite sekund før frambeina settes ned, blir hunden mer rolig med en gang bakbeina når bakken. Når du skal løfte henne opp, løft frambeina opp fra bakken først, og hold godt under bakbeina så hun kjenner seg tryggere. Som Pippin&Symra også sier; pass også på å holde henne på en måte som ikke er ubehagelig for henne, finn deg en god løfteteknikk! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...