Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer


leon

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en leonbergervalp på 12 uker som av og til knurrer når hun blir løftet. Siden disse hundene ikke skal gå i trapper når de er så små må jeg løfte henne opp og ned. Nå må det sies at det er veldig sjelden mellom hver gang hun knurrer og hun har aldri bitt. Inntrykket jeg har er at hun blir av og til lei og trassig slik som små barn blir når hun ikke får viljen sin (Vil veldig gjerne løpe opp trappa selv) Jeg overser henne når hun knurrer og setter henne bare ned etter å ha løftet henne opp/ned trappen.

Eneste gangen hun knurrer ellers kan være under lek/valpebiting, da reiser jeg meg bare rett opp og går fra henne til hun har roet seg.

Flytter inn i leilighet uten trapper om kort tid så da blir det ikke så mye løfting som tidligere men fram til hun kan begynne å gå litt selv må jeg jo løfte henne innimellom når vi er på besøk ol. der hvor det er trapper.

Spørsmålet mitt er da : Er dette noe jeg bør bekymre meg for?

Noen som har noen råd å komme med eller beroligende ord så setter jeg pris på alle svar.

Skrevet

Ignorer det... Ikke oppmuntre henne... Det er nok som du sier, trass...

Min Roma har gjort det siden hun var 8 uker, og hun gjør det fremdeles når det er noe hun absolutt ikke vil.

Så lenge hun ikke biter og gjør utfall, så er det bare å overse det :P Hun er nok bare en "Prinsesse Vil Ikke"

Skrevet

Antageligvis er dette to forskjellige måter å knurre på. Når hun knurrer under lek er det sannsynligvis, uten å ha sett hunden, leke-knurring. Dette er ikke farlig, og hunden er ikke sint. Den knurrer fordi den har det gøy, og det er helt normalt. Du trenger ikke å avbryte leken syns jeg, fordi knurringen ikke er noe tegn på aggresjon. At du derimot avbryter når hun valpebiter (i fingre og tær), er helt på sin plass, men da er det pga at hun biter dere fordi det klør i tennene, og ikke fordi hun knurrer.

Når hun knurrer når dere løfter henne er en annen type knurring. Hun liker nok ikke å bli løftet, og protesterer på det med å knurre. Du gjør helt rett i å overse knurringen og bare fortsette som vanlig med å gjøre de nødvendige løftene. Etterhvert vil hun forhåpentligvis finne ut at knurring ikke fører til noe - hun må bli løftet uansett hva hun mener om saken! Bare overse henne når hun knurrer i denne situasjonen; ikke gjør noe annet enn å fortsette å løfte henne som om ingenting har skjedd, ikke si noe til henne, bare løft og bær henne opp/ned trappen.

Skrevet
Antageligvis er dette to forskjellige måter å knurre på. Når hun knurrer under lek er det sannsynligvis, uten å ha sett hunden, leke-knurring. Dette er ikke farlig, og hunden er ikke sint. Den knurrer fordi den har det gøy, og det er helt normalt. Du trenger ikke å avbryte leken syns jeg, fordi knurringen ikke er noe tegn på aggresjon. At du derimot avbryter når hun valpebiter (i fingre og tær), er helt på sin plass, men da er det pga at hun biter dere fordi det klør i tennene, og ikke fordi hun knurrer.

Når hun knurrer når dere løfter henne er en annen type knurring. Hun liker nok ikke å bli løftet, og protesterer på det med å knurre. Du gjør helt rett i å overse knurringen og bare fortsette som vanlig med å gjøre de nødvendige løftene. Etterhvert vil hun forhåpentligvis finne ut at knurring ikke fører til noe - hun må bli løftet uansett hva hun mener om saken! Bare overse henne når hun knurrer i denne situasjonen; ikke gjør noe annet enn å fortsette å løfte henne som om ingenting har skjedd, ikke si noe til henne, bare løft og bær henne opp/ned trappen.

En leonbergervalp på tolv uker begynner vel å veie noen kilo, pass på at dere ikke holder henne på en måte som gjør vondt. Symra er veldig tander på det, hun må holdes på riktig måte, ellers sier hun fra.

Tenk også på at hvis knurringen gjør at dere nøler i tre sekunder, så har hun lært at knurring hjelper!

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen. Skal se litt på hvordan jeg løfter henne, kan nok godt være ubehagelig for henne ja, når jeg tenker etter knurrer hun ikke når jeg lar hennne sette forlabbene oppå første trinn så jeg får bedre løfteteknikk.

Skrevet

Et tips er at når dere skal sette henne ned igjen, la bakbeina nå bakken først. Hunder blir mer sikre når de vet hvor de har bakbeina. Du merker det ved at hun kanskje spreller litt hvis du setter henne ned med alle fire mer eller mindre samtidig, men hvis du lar bakbeina ta nedi bakken først i et lite sekund før frambeina settes ned, blir hunden mer rolig med en gang bakbeina når bakken. Når du skal løfte henne opp, løft frambeina opp fra bakken først, og hold godt under bakbeina så hun kjenner seg tryggere. Som Pippin&Symra også sier; pass også på å holde henne på en måte som ikke er ubehagelig for henne, finn deg en god løfteteknikk! :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...