Gå til innhold
Hundesonen.no

rasehunder - ødelagt av avl?


henrikke

Recommended Posts

http://www.youtube.com/results?search_quer...amp;oq=pedegree

Det tar litt tid å se den, for den er i seks deler, men det som kommer fram er oppsiktsvekkende..

Har jo da cavalier selv, og da traff det nok litt ekstra godt.Min har hd, mye ørekløe, overbitt av en annen verden og bilyd, riktignok en middels grad.

En sitter jo igjen med følelsen at en iallefall ikke skal ha cavalier igjen... Når det er sagt så skal jeg ikke si at jeg står for det når valget skal tas... men en blir jo redd.Vil nødig mate troll ved å støtte slik avl,en blir jo glad i disse dyra da..

Når det er sagt : at blandingshunder er så mye friskere kommer vel ofte av at de ikke sjekkes.Trodde ikke min hund hadde hd heller jeg, for man ser jo ikke etter det på cavalier? Om man begynner å røntge, så finner man nok det ene og det andre.

Parrer man mix med surt temprament og gærne hofter, så tror jeg ikke at en motpart uten er noen garanti.

Den som leter, skal finne..

Den store utfordringen blir jo å knekke ligaen av hurpeklubben av oppdrætteres stand av begge propre kjønn som vi så gode eksempler på i denne dokumentaren.Der det er de som sier i fra og som vil ha endring som blir fryst ut og tiet ihjel.

Det må være en plikt og ikke en skam å kunne melde i fra om det er genetiske defekter på en linje eller i et kull.

Det er til alles fordel.Syke dyr skal ikke avles på!Inavl med det finere orden linjeavl kan like fullt være innavl! legg merke til k a n

Det er ikke måte på til baksnakking og uthenging for de som sier i fra.Ut med spøkelsene...

Ja takk til hvite boxere og kamløse ridger forøvrig!

Å lempe på reglene fører til at avlen går under jorden, så det vil ikke den britiske kennelklubben??For å snu på det - hva er det å avle på dersom dette ikke bedrer seg?

Dette må jeg ha litt tid til å fordøye...

hadde det ikke vært så innmari vanskelig å drive hundesport i regi av nk, så kunne jeg seriøst vurdert en mix etter de tankene jeg har nå i allefall..

Trøst : dette er ikke så ille i Norge, dette kan gjøres noe med ved regelverk og man må håpe at det er en vekker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å pokker..... steng den da..

Sjekka før jeg la inn , men ikke godt nok tydeligvis..

Er ikke alle som har sett filmen :) . Jeg ser den nå :) ... Fikk litt sjokk av starten. Men var egentlig klar over det.. Grusomt.

"We breed the dogs to death" .. Da han sa dette fikk jeg gåsehud.. brrr (Vet ikke om det er ordrett.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...