Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg en til hund:)


maja80

Recommended Posts

Jeg har veldig lyst på en til hund. Fra før har jeg en 2 år gammel blanding av rottweiler+vorsthe, pointer og husky. Han er snill som dagen er lang, men sliter med å være alene hjemme. Vi skal flytte over nytt år, og tenkte da at det hadde vært bra med litt selskap for Buddy. Og at hvis det var en annen hund der så klarte han å være alene hjemme. Tror ikke det er separasjonsangst siden han bare går rundt og uler. Greit han stresser når vi drar men angst vil jeg ikke kalle det. Han kan godt ligge i buret i bilen en hel arbeidsdag uten en lyd. Så hvis det var separasjonsangst tviler jeg på at han hadde taklet det..

Men er veldig redd valpen skal plukke opp den uvanen, og vil da trene opp valpen til å være alene hjemme før jeg lar Buddy være der.

Men det jeg lurer på er hvilket kjønn jeg burde velge, og når er det lurt å få en valp (hvor gammel burde Buddy være)??

Buddy er ikke kastrert og det kommer han heller ikke til å bli siden jokking+++ aldri har vært et problem. Han har til dags dato bare prøvd det et par ganger å skjønte fort at det ikke var lov. Buddy har heller aldri vært aggressiv, selv om han mange ganger har blitt angrepet av andre hunder. Han underkaster seg fort hvis det trengs.

Han blir såklart veldig stresset under løpetiden, så da er det vell ikke så lurt å velge en tispe? Og hvis jeg velger en til hannhund hvordan blir det da når valpen blir voksen? Regner med at valpen vil finne sin plass i flokken og at det da ikke blir noen problemer hundene imellom. Men er nybegynner, og Buddy er min første hund så jeg vil gjerne ha noen tips fra andre med erfaring. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg deg, ville jeg jobbet med Buddy framfor å kjøpe en ny valp.

Du har ingen garanti for at ikke den nye valpen plukker opp Buddys uvaner. Selv om du, som du sier, lærer valpen å være alene hjemme før den får være alene med Buddy, betyr ikke det at valpen ikke vil få samme ule- og bjefferutiner. Er du villig til å ta den sjansen?

Det må være en grunn til at Buddy ikke slår seg til ro hjemme, jobb med det og sørg for at han har det bra og kan være en god rollemodell for den nye valpen før dere tenker hund 2.

Og hvis dere likevel tror at det å ha en annen hund der vil roe ned Buddy, så test nå heller det ved å låne en hund fra noen kjente, enn å kjøpe en valp.

Men for å svare på de andre spørsmålene dine:

Jeg ville i hvert fall ventet med å kjøpe valp til flyttingen var ferdig. Det tar mye tid og energi, som en heller skulle brukt på å sosialiere og miljøprege en valp. Så sørg for at flyttingen er vel overstått før valpeplanene konkretiseres.

Det er fordeler og ulemper ved begge kjønn, så jeg vil ikke anbefale sånn og slik.

Med tispe vil selvfølgelig løpetid bli en utfordring. Da må dere som eiere sørge for at hundene ikke er alene sammen. Selv om Buddy stresser når andre tisper har løpetid, så kan det også tenkes at han får en større forståelse for hva det er hvis dere har en tispe i hus. Han kan da lære at det ikke er alle dager som er like spennende, få hjelp til å slappe av, og håndtere løpetid bedre. Kanskje. Dere må også huske på at han enda er relativt ung, og hormonene er litt mer karusellpreget på en toåring enn på en eldre og mer moden fireåring. Hvis dere lærer han å slappe av og å ignorere løpetid, må ikke det være et problem. Vi har hatt opptil tre hanner samtidig som vi har hatt tisper, og det har gått helt greit.

En skal ikke kastrere en hund bare for å kastrere ham, det er veldig mange som klarer å ha "intakte" tisper og hannhunder sammen, det hele kommer an på hva dere er innstilt på å ta av organisering og forhåndsregler de dagene det gjelder.

Kjøper dere en hannhund, kan dere risikere å få to hannhunder som uler og sultestreiker og maser i forbindelse med løpetid.

Det er ingen automatikk at to hannhunder lager noe bedre rangorden enn to tisper eller en av hvert kjønn. Det vil som regel gå bra, men det avhenger av begge individene.

Du spør hvor gammel Buddy bør være før det kommer en ny valp i huset. Det kommer helt an på hvordan Buddy er som hund. Jeg synes det er viktig at den eldste hunden er gammel nok til at den ikke trenger ekstra oppfølging, men mer "vedlikehold" - slik at valpen kan få det lille ekstra overskuddet for å bli en god hund. Jeg synes det er viktig at den eldste hunden kan fungere som en god rollemodell, og ikke har uvaner, fakter, rutiner eller trekk en ikke ønsker skal påføres den yngste. Hvis Buddy er en vilter, livlig, sprelsk og tenåringspreget toåring, ville jeg ventet til han var eldre og roligere, så han blir mer "far" enn "storebror" for den nye valpen.

Men, som jeg sier innledningsvis: Jeg ville ikke kjøpt en valp for å lære den eldre å være alene hjemme. En hund nummer 2 kan godt være selskap, men den første skal ikke ha så store problem med å være alene hjemme som dere skisserer, og dere vil risikere å få to hunder som hyler og uler.

Jobb med Buddy først, så han kan få det bedre med seg selv.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...