Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor kan jeg finne voksen hund?


Olsenbanden

Recommended Posts

Tja.. fordi jeg får en muffens følelse når de jeg kjenner som skulla ha/har fått omplasseringshund derfra ikke får komme og se fasilitetene hvor hunden oppholder seg, men må møte noen på forskjellige parkeringsplasser hver gang de skal hilse på en ny hund. Fordi Charlotte selv aldri svarer på telefon eller sms - man får bare kontakt med en slags assistent/ansatt, og får aldri møte Charlotte selv, eller snakke med henne. Fordi det ikke er sikkert man får dette kurset det reklameres om (det er gått fire år siden NN fikk hund derfra, og de har enda ikke fått kurs). Fordi "atferdsterapeuten" de bruker, ikke forstår seg på hund (mitt syn), og heller ikke er kompetent til å vurdere hunder. Fordi det som står på sidene om hundene ikke alltid stemmer. Fordi det ikke fortelles sannheten om hunder folk vurderer (nei, denne hunden bjeffer ikke- og så bjeffer den veldig mye). Fordi jeg har sett mange hunder bli omplassert gjennom Charlottes flere ganger, pga at det første hjemmet ikke var egnet. Fordi de rett og slett ikke evner å finne rett hund til rette eier, og flere ting jeg ikke vil skrive her.

Dette er basert på opplevelser fra folk jeg kjenner, og folk jeg har snakket med, og fra meg selv (har vært krisehjem for Charlottes).

hm, er det sånn det blir opplevd ? Jeg har aldri kjøpt hund fra henne, men jeg vill nå si at kjenner henne personlig, å da får jeg en litt annen oppfating .. Grunnen til at hun møter på forskjellige plasser er jo pga hun bor som oss, hun har jo ingen kennel .. Hun har 1-2 omplasserings hunder hjemme, og resten til krisehjem eller hos eireren enda. Og at dere ikke får snakket med henne selv, det vet jeg ingenting om :) Men så vit jeg vet har hun enn annen jobb også .. Men egentlig synes jeg hun er litt dyr ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm, er det sånn det blir opplevd ? Jeg har aldri kjøpt hund fra henne, men jeg vill nå si at kjenner henne personlig, å da får jeg en litt annen oppfating .. Grunnen til at hun møter på forskjellige plasser er jo pga hun bor som oss, hun har jo ingen kennel .. Hun har 1-2 omplasserings hunder hjemme, og resten til krisehjem eller hos eireren enda. Og at dere ikke får snakket med henne selv, det vet jeg ingenting om :) Men så vit jeg vet har hun enn annen jobb også .. Men egentlig synes jeg hun er litt dyr ..

Men hva er så galt med å møte henne hjemme da? For å sammenligne med andre som selger hunder - oppdrettere - så ville jeg blitt MEGET mistenksom om jeg ikke fikk hilse på valpene/hundene i hjemmemiljø, eller ikke få besøke oppdretteren hjemme..

Syns ikke det ville vært så dyrt om man hadde fått med det hun reklamerer med at man får med (bok, fôr, kurs, helseattest osv.), men når slike ting blir "glemt" så er det ikke bare kjipt å gå "glipp" av det de pengene er verdt, men det er også useriøst.

Jeg synes heller ikke de er spesielt flinke å finne rett hjem til hundene. Ser som sagt mange hunder som kommer tilbake til omplassering (mer penger i kassen kanskje?), og har personlig kjennskap til en schäferhann som hadde fire-fem hjem på under to måneder før han havnet på kennel hvor jeg jobber (og hvor han er kjent). Ingen hadde klart å mestre han, han var stresset og hadde mistet mange kilo (selv om han er matvrak), og begynt å klø/flasse. Han ble heldigvis bedre av å være hos oss på kennelen, siden vi kjenner han og "kan" han. Det er liksom ikke bare å sette han bort til første og beste person som synes schäfer er et fint dyr; de må kunne litt hund også, spesielt når det er snakk om en hannhund i beste/verste alder med noe trøblete bakgrunn.. Virker som om de bare vil bli kvitt hundene raskest mulig, og ikke tenker på det beste for hunden. <_< Så det er nok noe helt annet å "møte" henne gjennom omplasseringen, enn å kjenne henne personlig. Godt mulig hun er en trivelig person sånn privat, det aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er så galt med å møte henne hjemme da? For å sammenligne med andre som selger hunder - oppdrettere - så ville jeg blitt MEGET mistenksom om jeg ikke fikk hilse på valpene/hundene i hjemmemiljø, eller ikke få besøke oppdretteren hjemme..

Syns ikke det ville vært så dyrt om man hadde fått med det hun reklamerer med at man får med (bok, fôr, kurs, helseattest osv.), men når slike ting blir "glemt" så er det ikke bare kjipt å gå "glipp" av det de pengene er verdt, men det er også useriøst.

Jeg synes heller ikke de er spesielt flinke å finne rett hjem til hundene. Ser som sagt mange hunder som kommer tilbake til omplassering (mer penger i kassen kanskje?), og har personlig kjennskap til en schäferhann som hadde fire-fem hjem på under to måneder før han havnet på kennel hvor jeg jobber (og hvor han er kjent). Ingen hadde klart å mestre han, han var stresset og hadde mistet mange kilo (selv om han er matvrak), og begynt å klø/flasse. Han ble heldigvis bedre av å være hos oss på kennelen, siden vi kjenner han og "kan" han. Det er liksom ikke bare å sette han bort til første og beste person som synes schäfer er et fint dyr; de må kunne litt hund også, spesielt når det er snakk om en hannhund i beste/verste alder med noe trøblete bakgrunn.. Virker som om de bare vil bli kvitt hundene raskest mulig, og ikke tenker på det beste for hunden. <_< Så det er nok noe helt annet å "møte" henne gjennom omplasseringen, enn å kjenne henne personlig. Godt mulig hun er en trivelig person sånn privat, det aner jeg ikke.

hm, må nå få si at det er litt dålig at hun ikke har fått det hun skal ha av kurs og sånn ..

Nå har jeg ikke møt henne siden hun flyttet (vi var naboer før) men når hun bodde her kom ofte folk som skulle kjøpe hund og hilsa på hjemme til henne .. Men det er litt lagt opp sånn at de ikke henter hunden før potensielle eiere melder intresse, da henter de hunden og møter folkene som skal hilse på hunden..

Men vet om ett tilfelle for noen år siden, da en umulig shäfer kom inn til omplassering som egentlig skulle avlives, pga av problemene hunden hadde, da hennes samboer tok til seg hunden og gjorde den til en god hund, og prøvde virkelig å få den fin igjen! Men hunden fikk desverre bare tilit til hann, vis jeg husket rett ble den avlivet, fordi den var utilregnelig. Men han prøve nå ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :D

Så bra :) Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :)

Så herlig! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...