Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund!


Olsenbanden

Recommended Posts

DET var edgy, når man sammenligner de er skrifttypen forskjellig på datoene.

I tillegg er det jo rart å regisrere en hund i American Kennel Club hvis de bor i ENGLAND? Har ikke de en egen kennelklubb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P hmmm.. Ugler i mosen her ja gitt.. Dette tar jeg ikke sjansen på.

Sendte mail til han nettopp nå å sa at det blir ikke noe handel. :P

Tusen takk for hjelpen Havana :lol:

Nå føler jeg meg virkelig dum og lettlurt :blush:

Nå satser jeg bare på dere her inne.

Kanskje noen her inne vet om noen seriøse opdrettere av Dvergschnauzer eller Bichon havanais :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P hmmm.. Ugler i mosen her ja gitt.. Dette tar jeg ikke sjansen på.

Sendte mail til han nettopp nå å sa at det blir ikke noe handel. :P

Tusen takk for hjelpen Havana :lol:

Nå føler jeg meg virkelig dum og lettlurt :blush:

Nå satser jeg bare på dere her inne.

Kanskje noen her inne vet om noen seriøse opdrettere av Dvergschnauzer eller Bichon havanais :lol:

Det er ikke få som går på den feilen, og man må bare se etter ørsmå "feil" som ikke stemmer. Godt dette kom ut såpass tidlig da, også får du ha lykke til med leting etter den 'perfekte' valp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: hmmm.. Ugler i mosen her ja gitt.. Dette tar jeg ikke sjansen på.

Sendte mail til han nettopp nå å sa at det blir ikke noe handel. :P

Tusen takk for hjelpen Havana :P

Nå føler jeg meg virkelig dum og lettlurt :blush:

Nå satser jeg bare på dere her inne.

Kanskje noen her inne vet om noen seriøse opdrettere av Dvergschnauzer eller Bichon havanais :)

Bare hyggelig å kunne hjelpe :lol: Du er nok ikke den første som har gått på den der, nei. Hadde jeg ikke hørt flere lignende historier om valper fra London, hadde jeg kanskje ikke reagert, jeg heller. Men til syvende og sist er det jo bedre å kjøpe valp direkte fra en oppdretter innen rekkevidde som du kan besøke og som kan gi deg oppfølging fremover. Jeg kan sende deg PM ang. havanaisoppdrettere. (IKKE kjøp den første og beste som dukker opp på finn.no!) Ellers kan du jo bli med i havanaisforumet: http://www.bichonhavanais.no/phpBB3/ :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg sann! :lol:

Flott at du vl ha ny hund og at du er motivert for å aktivisere den, det er grunnlaget for et flott hundehold :lol:

Når det gjelder raser har du jo allerede fått en del tips her, men hva med sheltie? Altså shetland sheepdog. Allsidige, lettlærte hunder som jeg tror vil passe deg bra! :P

Vil du ha tispe eller hannhund? Personlig ville jeg gått for tispe, men det er fordi jeg er drittlei hannhundfaktene hos rampen her i huset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg sann! :lol:

Flott at du vl ha ny hund og at du er motivert for å aktivisere den, det er grunnlaget for et flott hundehold :lol:

Når det gjelder raser har du jo allerede fått en del tips her, men hva med sheltie? Altså shetland sheepdog. Allsidige, lettlærte hunder som jeg tror vil passe deg bra! :P

Vil du ha tispe eller hannhund? Personlig ville jeg gått for tispe, men det er fordi jeg er drittlei hannhundfaktene hos rampen her i huset :P

Veldig OT, men fytti så enig jeg er :P

sheltie kunne nok passet deg fint ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornuftig å avbryte handelen du var i gang med, der hadde du nok blitt sittende igjen uten hund og med skjegget i postkassa gitt :P

Godt du fant det ut såpass tidlig, og lykke til i jakten på rett rase og valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp Mona :D Er nåkk meg ja. Pelstell skal jeg klare fint.

Har virkelig bestemt meg for å gå inn for dette i år nå. Målet mitt i år er å få med en ny hund å komme meg ut mere istede for å sitte inne om dagene :D

Bor på skjetlein ja. hehe.. :)

Jeg har selv en dvergschnauser, og mitt intrykk er:

Hun har et FANTASTISK gemytt, er alltid sprudlene, kan være mye inne, Trenger ikke lange turer, men er glad for å springe. Hun er veldig sprek, løper mye, er glad i familien sin og stikker ALDRI av. Det kan være litt pelsstell, dette avhenger av hvor alvorlig du tar det.. Kaiza (Dvergschnauseren min) er ikke "nappet" Slik hun skal, men blir gjerne greid av meg. Forøvrig Syns jeg at sort/sølv er penest, og det skulle vi egentlig ha, men ventetiden var et år, så traff vi kaiza:) Hun er en utmerket familiehund, men knytter seg kanskje spesielt til en person. Så jeg ville anbefale en dvergschnauser på det sterkeste, en person til en slik hund får aldeles strålende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for di pene prd du skrev om dvergschnauser. Jeg blir bare mer og mer bestemt på at det er rasen jeg skal velge :)

hehe.. Jeg skal på hundefestivalen i helgen å da skal jeg snakke en del med folk som driver med dvergschnauser :D

Gleder meg kjempemasse :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å jevne ut litt, selv om det ikke kan betviles at jeg digger dvergschnauzere - jeg har tross alt to :)

En dvergschnauzer er opprinnelig en gårdshund. Jobben var å holde rotter og andre gnagere borte - så de kan være arrige og stri. De kan være knalltøffe! De tror gjerne at de er minst like store som en riesenschnauzer og de bør trenes deretter. Om de stikker av avhenger av hvor god innkalling de har, og hvor sterkt jaktinstinkt de har. Mine to er veldig forskjellige der: den eldste slipper jeg sjelden løs for hvis hun får ferten av noe så lukker hun ørene og følger sporet til noe avleder henne. Den yngste har ikke i nærheten av det samme jaktinstinktet som den eldste, og går stort sett med nesa i været og kikker etter fugler - henne er det ikke noe problem å slippe løs.

Den yngste har derimt et langt mer velutviklet vaktinstinkt enn den eldste. Hun er veldig territorial, og ingen slipper inn på vår eiendom uten at vi blir varslet om det. Mine er også litt reserverte overfor fremmede, men er man først innlemmet i flokken så er de venner for livet.

Samtidig er de veldig lærevillige, og er utmerkede hunder til f eks spor, lydighet og agility. Det handler bare om å finne riktig forsterker.

Angående pelstellet så er det endel av det selv om man velger å ikke nappe den (noe som anbefales av flere årsaker). De har skjegg, bein- og bukhår som må kammes jevnlig for å unngå floker. Regn med å bruke tid på det hver uke - i tillegg til hver gang man går i skog og mark når de tar med seg kvister og gress hjem.

Dvergschnauzeren er ingen "labrador". I verste fall (usannsynlig dog) får man en med sterkt jakt- og vaktinstinkt som kjefter på alt og alle og som stikker av for et godt ord - som i tillegg krever masse pelsstell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår. Men skal jeg være sååå uheldig å få en dvergschnauzer som "i verste fall (usannsynlig dog) får man en med sterkt jakt- og vaktinstinkt som kjefter på alt og alle og som stikker av for et godt ord - som i tillegg krever masse pelsstell..":)

Men si jeg ender opp med ei litt "umulig" tispe da. Det er jo en utfordring jeg vil ta :D Eller retter sakt, MÅ ta.

Jeg har virkelig gått inn for dette å skal gjøre mitt beste for at jeg å hunden får det fint ilag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, sannsynlig er det ikke. Men etter det litt rosenrøde bildet av dvergschnauzeren følte jeg at jeg burde si noe om utfordringene med rasen også, sånn at du er forberedt i tilfelle ellefelle. Sannsynligvis ender du opp med ei grei tispe som sikkert har både litt jakt og vakt, men som også er arbeidssom og lærevillig. Det er slik de fleste er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...