Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlskriterier: Engelsk mastiff


C.J

Recommended Posts

Sitat fra engelsk mastiff-klubbens hjemmeside:

"Hunder i avl må være HD & AD røntget. Det bør arbeidet for at et av foreldreindividene er HD og AD fri. (Avlsrådet kan gi dispensasjon dersom den planlagte kombinasjonen viser seg å være en positiv tilførsel til rasen og at hundens gener bør tas vare på, uavhengig av hundens HD, AA status). Hunder med sterk grad av en av disse lidelsene bør utelukkes helt i avl."

For det første; er det greit at det ene foreldreindividet har middels HD eller AA? Og hvor vil de (med "de" mener jeg raseklubben/oppdretterne) egentlig når de mener at det ikke trengs å tas hensyn til HD/AA-status så lenge genene ellers er verdt å føre videre? De vil jo bare føre HD/AA videre også? Er rasen så liten at de ikke kan utelukke hunder med middels grad?

Slik jeg tolker det kan faktisk begge foreldrene ha middels grad så lenge "kombinasjonen viser seg å være en positiv tilførsel til rasen". Dette er da ikke helt bra, er det vel?

Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig, og lurer på deres meninger om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvilke andre sykdommer rasen "normalt" sett plages med.. Hvis det er helt ukjent for oppdrettere/eiere at hunden har plager med hofter eller albuer - men dør av kreft når de er 3 år gamle - ja da ville også jeg satt at kreften var det man måtte ta stilling til først og fremst.

Hvis hundene er av en slik "type" (bygning) at den ikke plages av svak/middels grad HD/AA - så vil mange andre ting også være mer viktig å tenke på i avelen enn akkurat disse diagnosene (som i mange tilfeller kun er en bokstav på et papir).

Ergo - raseklubben er de som (man håper) har størst kompetanse, så det de sier pleier å være sånn nogenlunde greit nok. Dog vil nok "vi andre" sikkert ha vanskelig for å sette oss inn i en politikk som er veldig annerledes enn det vi praktiserer selv, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...