Om fjortishunder og frustrasjon

[Shep]

Første pubertet la seg, og alle hjerter frydet seg. Samarbeidet var plutselig kjempebra igjen, og bikkja var faktisk ikke dritstressa hele tida! Så gikk det noen måneder, og here we go again. Fy søren, det er ikke mange som klarer å få meg til å føle meg så totalt mislykket som han her gjør. Er vi flere med fluehuehunder og utilstrekkelige føreregenskaper her inne? *rekke opp hånda*

Jada, sikker fryktelig selvmedlidende og dramatisk etter nettopp å kommet inn fra en helt håpløs tur, men han får meg virkelig til å lure på om vi skal komme i mål til slutt. Ikke er han noen turbomalle heller, så gudene vet hva jeg ville stelt i stand med en slik. *flire*