Gå til innhold
Hundesonen.no

Cairn terrier og agility?


Happyface

Recommended Posts

Cairn kan helt fint brukes i agility. Har selv aldri prøvd, men skal være handler for ei cairntispe på kurs denne helgen. Tror med sikkerhet at en aktiv hund som cairn foretrekker agility framfor et liv kun i utstillingsringen. Flere cairn som har vært/er aktive i agilityringen og som har gjort det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hente meg en cairn terrier i desember og lurer på om jeg kan bruke den som agility hund, eller bare utstilling? :lol:

Etter første dag på agilitykurs med cairn kan jeg opplyse om at det fungerer helt fortreffelig med cairn i agility!

Men må bare spørre, har du ikke gjort noe research rundt rasen eller fått noe informasjon av oppdretter? Det er jo tross alt, som Anette også påpeker, små allsidige arbeidsmaskiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkle ting som ikke belaster kroppen kan du begynne med tidlig (løpe gjennom tunnel, mellom hinderstolper uten hoppepinner, gå litt over stigen). Selv om en cairn har korte bein, så kan den absolutt hoppe, og den kan også løpe kjemperaskt! Noen cairn har ikke problemer med å hoppe en meter høye gjerder, og jeg er litt redd for at vi må bygge gjerdet høyere.. (springeren min klarer ikke en meter, men det er altså ikke størrelsen det kommer an på). Små raser kan ofte være veldig spretne i forhold til størrelsen! Og får du god fart på agilitybanen med cairnen din, så tror jeg du kommer til å ha problemer med å henge med. Små hunder er ikke ensbetydende med at de ikke kan gjøre noen ting, de kan absolutt jobbe og de trives med det. Visste du at det også finnes en cairn som nylig ble godkjent ettersøkshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Alle raser og blandinger egner seg til agility, med mer eller mindre suksess :icon_confused: Noen er for egenrådige til å ville jobbe, og andre igjen mangler farten som skal til for å komme opp i klassene (om du har planer om å konkurrere da, mange som trener kun for moro :ahappy: )

Har inntrykk av at cairn er en type hund som kan være litt sta, så du må kanskje regne med å jobbe litt ekstra med hunden. Har en cairn i klubben som er kjempeflink på trening, men i konkurransesammenheng blir det ofte bare tull. Selfølgelig kan dette ha med å gjøre at fører blir nervøs eller noe sånt, oppfører seg annerledes enn på trening kanskje? Men som sagt, dette er bare mitt inntrykk, har ikkje møtt så altfor mange av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen det med at hunden blir annerledes på konkurranser ja. Oppdretteren til min cairn går agility med en av sine hunder, og den hunden faller i alle fall litt sammen når eier blir nervøs. På trening går det mye bedre. Blir spennende å se hvordan det går med oss når vi begynner å konkurrere.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei!

Jeg ville trent mye kontakttrening og ikke minst jobbe opp en god forsterker.

De cairn jeg har sett har vært mest opptatt av å løpe ut av banen, snuse og tisse litt her og der.... Men det høres jo ut som om det er andre som er mer arbeidsvillig :icon_confused:

Lykke til med krabaten :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...