Gå til innhold
Hundesonen.no

Voldsom lek


-Mia

Recommended Posts

Skrevet

Hovawarten min leker relativt voldsomt med andre hunder. Jeg er derfor litt tilbakeholden med å la henne leke med "hvemsomhelst", og hun får aldri leke med små hunder.

Men hva bør jeg gjøre når jeg ser at leken "tar av" med de hundene hun kjenner? Altså at hun legger seg oppå den andre hunden for å nafse i øret eller nakken? Hun er jo relativt tung og det ser jo unektelig litt voldsomt ut. (I neste sekund kan det være den andre hunden som ligger oppå henne for å bite, men siden hun er så sterk er hun som regel øverst.. :ahappy: )

I dag spurte jeg den andre hundeeieren om jeg skulle gripe inn, men han mente at hans hund uansett ville si fra dersom det gjorde vondt. Men dersom jeg ikke griper inn, vil det da kunne utvikle seg til at hun bare blir enda mer voldsom?

Noen velmente råd?

Skrevet

Min hund leker også ganske voldsomt og kan bryte og knøvle voldsomt på hunder. Det jeg gjør er å la henne leke med hunder av samme ulla. En hund som takler det rett og slett. Altså blir det FOR voldsomt og at man ser at den andre hunden ikke liker det, bryter jeg inn og roer ned hunden. Man ser det an hvordan det går.

Skrevet

Jeg ber min om å legge seg ned jeg, når han leker med mindre hunder/valper. Der har jeg fått han til å gjort siden han var liten, og gjør det nå av seg selv... :ahappy: Her stopper jeg leken hvis de blir for voldsom.

Skrevet

Min yngste er ikke spesielt stor, men hun kan innimellom være voldsom mot mindre hunder. Da bryter jeg leken til hun roer seg igjen.

Skrevet

Takk for svar!

Da tror jeg at jeg kommer til å avbryte lekingen neste gang det ser ut til å gå over styr.

Hun er 13 mnd nå, er det for mye å håpe på at den verste herjingen gir seg når hun blir litt eldre?

Vil jo ikke at hun skal bli ei bølle mot hundevennene sine.. <_<

Skrevet

Så fint at du ser at hunden din er litt for stor og litt for voldsom noen ganger. :D Scilos er dessverre blitt litt usikker på store hunder. Misforstå rett, han hilser gjerne, men takker nei til lek. Det er jo et resultat av grenseløs leking med en hund som ikke kjente sin egen styrke. Åtte måneder gamle hannschæfere gjør gjerne ikke det. Da hadde det vært lurt om eieren enten hadde en viss kontroll, eller hadde advart meg om hundens unge alder før vi slapp dem sammen.

Her er forresten problemstillingen litt omvent. Det er den minste hunden som henger i øret på den eldste og ikke bryr seg det minste om demping og ignorering fra Fibi, men hiver seg over henne og henger over ryggen hennes med nakkegrep når han syns det passer slik. Vi stopper hans intense leking innimellom. Både for å skåne Fibi litt (ikke så lett å komme seg unna når man går i bånd), men også for å bryte festlighetene før hun virkelig sier i fra. Ikke at hun vil skade ham på noen måte, men hun kan bli skikkelig sur.

Skrevet

Jeg skal begynne å avbryte allerede nå - det blir nok litt for naivt å tro at det vil roe seg mer ned av seg selv. (selv om det er lov å håpe) Hovawarten som rase er nok generelt sett voldsom i sin lek. Hun har bare et par faste lekekamerater (som også herjer), og hun får aldri lov til å leke med mindre hunder (det vil si de fleste her vi bor). Frislipp alla hundehjørnet blir nok heller aldri vår greie.

Men nå begynner vi på agilitykurs til uken, så jeg håper at hun kan få utløp for litt lekelyst der. :D

Er det noen som vet hva denne nafsingen i øret/nakken betyr?

(Når hundene er ferdig med lekingen er noen ganger hele øret vått av spytt.)

Skrevet

Ja det er greit å ha noen faste kamerater som man vet hunden går overens med. At de napper i ørene og nakken er bare lek. Min hund er skikkelig øre og nakke biter. De andre hundene blir somregel full av Hera sikkel. :D Hun liker å være litt sjef også da i leken, og kan virke litt bøllete. Så hun må leke med noen av samme kaliber.

Her er noen lekebilder. hihi

Skikkelig ørebiter!

Heratarhevn.jpg

heracrazy.jpg

  • 1 month later...
Skrevet

så det fin andre slike ja! Våre to hunder en tre år gammel blanding og en 8mnd gammel shæfer, leker så de flagrer bortover i ville bykst og sprell. Han yngste henger seg i nakken på han eldste og hiver seg over ham. Og det rare er at han eldste lar ham gjøre det! han er skikkelig dominant mot andre hannhunder, men med cherox er han tolmodig som en gammel bestefar :rolleyes: søte lekebilder!

Skrevet

Mor og datter :icon_confused:

IMG_7301.jpg

Jeg avbryter også leken på småen om den blir for voldsom. Avbryter den også om den blir for voldsom selv om hun leker med hunder som tåler det. Hun er en del sammen med kullsøsteren, og de leker så mye at de tilslutt blir ganske heite i toppen om vi ikke stopper dem. Så vi stopper dem alltid før de får ast seg så mye opp. Så får de leke på nytt når de har roet seg.

Skrevet
Så fint at du ser at hunden din er litt for stor og litt for voldsom noen ganger. :icon_confused: Scilos er dessverre blitt litt usikker på store hunder. Misforstå rett, han hilser gjerne, men takker nei til lek. Det er jo et resultat av grenseløs leking med en hund som ikke kjente sin egen styrke. Åtte måneder gamle hannschæfere gjør gjerne ikke det. Da hadde det vært lurt om eieren enten hadde en viss kontroll, eller hadde advart meg om hundens unge alder før vi slapp dem sammen.

Ærlig talt! Har du hverken vett eller syn nok til å se at det tar av og ta vekk din egen hund? Og det bør IKKE være vansklig å se på en 8 mnd gammel schæfer att den er valp, de er klumsete, rare og eier ikke hemninger. Scilos burde vært skånet fra denne FØR du lot de gå sammen, så null sympati fra meg, dette kunne vært unngått om du hadde brukt vettet litt før.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...