Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Ei venninne av meg er på hundejakt.. Hun har falt helt for border terrier sånn bare på utseende.. Hun har 4 unger fra 2-10 år og må ha en snill og rolig hund.. (jeg for min del mener hun bør vente, men hun hører jo ikke på meg..... *sukk* ) Jeg har ikke så mye erfaring med border, men tror den kan bli litt vel i hissigste laget.. Noen med erfaringer her?

Skrevet

Jeg har vært litt interresert i den rasen selv og har fått vite at den trenger mye mosjon og at den har høyt jaktinstingt.

Nå vet ikke jeg om dette er 100% riktig, men det jeg har fått vite var nok til at jeg tenker meg om når det gjelder denne rasen (-og jeg er alene uten barn :ahappy: )

Skrevet

Jeg har vokst opp med border terriere. Den første fikk vi da jeg var åtte år, pluss to eldre søsken. Hun var en fantastisk rolig og behagelig hund. Veldig knyttet til oss. Kunne gå med henne løs bestandig og hun gikk løs ute i hagen alene (hagen var ikke inngjerdet). Det var en veldig glad og tillitsfull tispe. Glad i alle mennesker og dyr. Hun hadde ikke noe jakt i seg overhodet. Senere kjøpte vi ei tispe til og hun var den rake motsetningen. <_< Det var ingenting ved henne som var rolig og hun benyttet en hver anledning til å gå på tur alene. Hadde vel ikke mye jakt i seg hun heller og var hoppende glad i alt og alle hun også.

Mitt opplevelse av rasen er at det er glade og tillitsfulle hunder. Veldig lærevillig og knytter seg til "sine". Selv om det er en liten hund, trenger den godt med mosjon. De vi hadde var veldig matglade, så hvis vi ikke passet på med maten og mosjonerte dem så gikk de fort opp i vekt. I og med at de er så små så er det ikke mange grammene som skal til før det syns :rolleyes: De er også veldig utholdende og kan/vil gjerne gå lange turer i all slags vær.

Når det gjelder pelsstell så må de nappes to ganger i året, ellers holder det med et bad i ny og ne. Jeg mener å huske at de vi hadde, hadde mye plager med ørene, så det var veldig viktig å holde ørene reine og tørre. Ellers så var det ikke noe sykdom. Jeg tror det er en sunn og frisk rase. Den første vi hadde blei nesten femten år og da ble hun avlivet p.g.a. nyresvikt. Den andre blei omplassert da hun var 8 år, så hvor gammel hund ble, veit jeg ikke. Den tiden hun var hos oss var hun aldri syk.

Når det gjelder det du nevner med at de er hissige, så er ikke det noe jeg husker fra min oppvekst med dem, men jeg har møtt et par bordere de siste åra og de har virket litt sære og "snerpete" syns jeg. Men det er vel forskjellig utfra linjer hos borderne også!

Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Skrevet
Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Det er det jeg mener også, men hun nekter jo å høre på dette.. Hun SKAL ha hund nå.. Jeg har jo. og det går jo så bra selv om jeg har to barn... (joda, men nå har jeg.. sånn uten å virke svær.. mer eller mindre holdt på med med hund i halve livet mitt, og Blondie er min tredje hund, og min store hobby her i livet, og blir prioritert uansett hvordan jeg må vri og vende for å få ting til å gå opp :ahappy: ) Men hun går hjemme da, så hun har jo muligheten til å gå med hunden mens barna er på skole/barnehage, men spørsmålet er bare om interessen er der til at hun gjør det hver dag i lengden :rolleyes:

Skrevet

En ting kan jeg hvertfall garantere og det er at hvis den ikke får nok mosjon, blir den en tjukk, utidig hund. Det er ikke lett og anbefalle noen rase heller, for alle hunder trenger jo aktivitet, uansett størrelse. Også har det myyyyye med interesse å gjøre. Kjøper man hund så har man "jobb" i mange år fremover og det er jeg ganske sikker på at mange ikke tenker på!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...