Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Ei venninne av meg er på hundejakt.. Hun har falt helt for border terrier sånn bare på utseende.. Hun har 4 unger fra 2-10 år og må ha en snill og rolig hund.. (jeg for min del mener hun bør vente, men hun hører jo ikke på meg..... *sukk* ) Jeg har ikke så mye erfaring med border, men tror den kan bli litt vel i hissigste laget.. Noen med erfaringer her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært litt interresert i den rasen selv og har fått vite at den trenger mye mosjon og at den har høyt jaktinstingt.

Nå vet ikke jeg om dette er 100% riktig, men det jeg har fått vite var nok til at jeg tenker meg om når det gjelder denne rasen (-og jeg er alene uten barn :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med border terriere. Den første fikk vi da jeg var åtte år, pluss to eldre søsken. Hun var en fantastisk rolig og behagelig hund. Veldig knyttet til oss. Kunne gå med henne løs bestandig og hun gikk løs ute i hagen alene (hagen var ikke inngjerdet). Det var en veldig glad og tillitsfull tispe. Glad i alle mennesker og dyr. Hun hadde ikke noe jakt i seg overhodet. Senere kjøpte vi ei tispe til og hun var den rake motsetningen. <_< Det var ingenting ved henne som var rolig og hun benyttet en hver anledning til å gå på tur alene. Hadde vel ikke mye jakt i seg hun heller og var hoppende glad i alt og alle hun også.

Mitt opplevelse av rasen er at det er glade og tillitsfulle hunder. Veldig lærevillig og knytter seg til "sine". Selv om det er en liten hund, trenger den godt med mosjon. De vi hadde var veldig matglade, så hvis vi ikke passet på med maten og mosjonerte dem så gikk de fort opp i vekt. I og med at de er så små så er det ikke mange grammene som skal til før det syns :rolleyes: De er også veldig utholdende og kan/vil gjerne gå lange turer i all slags vær.

Når det gjelder pelsstell så må de nappes to ganger i året, ellers holder det med et bad i ny og ne. Jeg mener å huske at de vi hadde, hadde mye plager med ørene, så det var veldig viktig å holde ørene reine og tørre. Ellers så var det ikke noe sykdom. Jeg tror det er en sunn og frisk rase. Den første vi hadde blei nesten femten år og da ble hun avlivet p.g.a. nyresvikt. Den andre blei omplassert da hun var 8 år, så hvor gammel hund ble, veit jeg ikke. Den tiden hun var hos oss var hun aldri syk.

Når det gjelder det du nevner med at de er hissige, så er ikke det noe jeg husker fra min oppvekst med dem, men jeg har møtt et par bordere de siste åra og de har virket litt sære og "snerpete" syns jeg. Men det er vel forskjellig utfra linjer hos borderne også!

Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Det er det jeg mener også, men hun nekter jo å høre på dette.. Hun SKAL ha hund nå.. Jeg har jo. og det går jo så bra selv om jeg har to barn... (joda, men nå har jeg.. sånn uten å virke svær.. mer eller mindre holdt på med med hund i halve livet mitt, og Blondie er min tredje hund, og min store hobby her i livet, og blir prioritert uansett hvordan jeg må vri og vende for å få ting til å gå opp :ahappy: ) Men hun går hjemme da, så hun har jo muligheten til å gå med hunden mens barna er på skole/barnehage, men spørsmålet er bare om interessen er der til at hun gjør det hver dag i lengden :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting kan jeg hvertfall garantere og det er at hvis den ikke får nok mosjon, blir den en tjukk, utidig hund. Det er ikke lett og anbefalle noen rase heller, for alle hunder trenger jo aktivitet, uansett størrelse. Også har det myyyyye med interesse å gjøre. Kjøper man hund så har man "jobb" i mange år fremover og det er jeg ganske sikker på at mange ikke tenker på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...