Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og skole


caki

Recommended Posts

Har endelig sjangsen til å skaffe meg en hund jeg har villet ha lenge, en cairn terrier. :ahappy:

Men det eneste problemet er at jeg og samboeren min skal studere neste år. Er det noen som har erfaring med å gå på skole og ha hund samtidig?

Er det vanskelig å finne leilighet (i trondheim) om man har hund?

Carina, 21 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det en genial kombinasjon.

Jeg fikk hund i fjor sommer og hadde mye fri da til å tilbringe med valpen.. Når man går på skole har man jo også ofte kortere/mer fleksible dager enn om man jobber så da har man mye tid til å tilbringe sammen med hunden. Jeg føler i alle fall at det er fint at vofsen min slipper å være så veldig mye alene hjemme så lenge jeg studerer. Samtidig kan det jo være fryktelig travelt å være student akkurat i eksamenstiden så da er det jo greit å ha andre som kan hjelpe til.

Det kan være problematisk å finne leilighet når man har hund, men det er mulig. Selv har vi kjøpt leilighet, jeg er så heldig som har en samboer som jobber og gjør det mulig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har så lyst på den tispa nå! Hun er bare helt perfekt, er forelsket. :ahappy:)

Men det eneste som holder meg igjen er det at jeg må finne plass å bo som tollerer dyr...Men har jo 1 helt år på meg til å finne leilighet, det burde da gå an?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å sette inn en annonse på eks. finn eller i adressa hvor du skriver at du søker etter sted og bo og at du har hund, og dra gjerne frem at den er liten, røyter ikke osv. mange utleiere kvier seg for å leie ut til folk med store hunder, men er utrolig medgjørlige så fort de får vite den er liten.. :ahappy:

Jeg fikk råstilig leilighet på dagen på den måten :lol:

Lykke til med hund og leilighet! :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :lol:

Ja jeg er så spent nå, om jeg skal ha vofsen eller ikke, har kjempelyst!

Har tid og alt, alt som bremser er leilighet om 1 år... :/

Men om man bruker tiden godt nå framover, så er jeg sikker på at jeg klarer å finne noe *overbeviser-meg-selv* :ahappy:

Det er jo en super hund i og med at den er så liten og ikke røyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo god tid til a finne leilighet. Og har dere bil sa kan dere leie et godt stykke utenfor. Men min erfaring er at det var vanskelig nok a finne leilighet i Tr.heim som student uten dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår er nå 14 uker og da vi kikket på oppdrettere var det flere som var glade for at jeg studerer, i og med at du har mer tid til valpen da, fordi du har dager med fri og korte dager. Du har jo muligheten til å ikke gå dersom valpen skulle være syk og dette kan du jo ikke i fast arbeid. Vi trodde vi skulle få et stort problem med å finne leilighet med hund siden alle sier at det er det. Men vi ringte på to leiligheter, begge sa ok til hund, nr en likte vi ikke, nr to fikk vi, her er det til og med hundegård og svær veranda til de. Så man kan være så heldig og. Siden det er et helt år, er det jo bare sannsynlig at dere finer leighet med lov å ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ikke la det med leilighet hindre deg nei, det har du jo så god tid på. Selv skal jeg begynne å studere nå, hunden min er 5,5 mnd gammel. Nå skal jeg riktignok ikke til trheim, men til et litt mindre sted, men jeg fikk meg altså et sted å bo etter et par telefoner. Og flere tilbud får jeg fortsatt, siden annonsen min ikke er slettet. Det er selvsagt vanskeligere å finne sted, hund begrenser, men hindrer ikke. :console:

Edit: ser du har bestemt deg, gratulerer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...