Gå til innhold
Hundesonen.no

Shetland Sheepdog


Scarlet
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Navn: Silkwizard's Blaze the Magic Kjønn: Hannhund Alder:1 år (19.04.2011) Høyde: ca 37-38cm Avtegn: Halv krage, hvitt på beina, bliss Fra hvilken Kennel: Silkwizard Har dere noen bra resultate

2 års bilde av Request Secret Spot - Timmi. Utviklet seg mye siden 9 mnd bildene som ble lagt ut her sist, derfor oppdaterer vi litt!

Mens jeg venter på min første sheltie skal bli 15 - 16 uker og klar til å hentes fra Danmark.. Legger jeg henne ut her Navn: Poulsgaard My Dollar Princess (Carlin..Carleen..) Kjønn: Tispe

Posted Images

Håper det er greit jeg stiller spørmålet her:

Tror jeg aldri sett en svart/hvit Sheltie før nå i helga (og bildet over).

Er det en sjelden farge?

Ja, det er en sjelden farge, da begge foreldre må være bærere av dette genet for å få fram fargen. En også godkjent farge er sort/tan, men den anses som utdødd nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Bare lurer, men hvorfor er de ikke godkjent? :lol:

COLOUR:

SABLES: Clear or shaded, any colour from pale gold to deep mahogany, in its shade, rich in tone. Wolf sable and grey undesirable.

TRICOLOURS: Intense black on body, rich tan markings preferred.

BLUE MERLES: Clear silvery blue, splashed and marbled with black. Rich tan markings preferred but absence not penalised. Heavy black markings, slate or rusty tinge in either top or undercoat highly undesirable; general effect must be blue.

BLACK & WHITE AND BLACK & TAN: are also recognised colours.

White markings may appear (except on black and tan) in blaze, collar and chest, frill, legs and tip of tail. All or some white markings are preferred (except on black and tan) but absence of these markings not to be penalised. Patches of white on body highly undesirable.

Det er dette som er rasestandarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 5 months later...
  • 3 months later...
  • 2 months later...

Navn: NUCH Leeland Queen of Art, "Zoe"

Kjønn: tispe

Alder: 4 år

Høyde: 34,5 cm

Vekt: ca 7kg

Avtegn: skygget sobel m/ hvit

Fra hvilken kennel: Leeland

Har dere noen bra resultater (utstilling, agility, lydighet, spor osv)?: Ble champion i løpet av de tre første utstillingene etter fyllte to år. Hun ble også BIR på hovedutstillingen for sheltie i 2008! I år ble hun 2btk på samme utstilling. I tillegg har hun gjort det bra i agility og lydighet, hun er i klasse 3 i begge grener.

post-5684-1257634315_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Navn: Imaferrari's Icecream Rainbow, "Hulda"

Kjønn: Tispe

Alder: 3 år

Høyde: 34,5 cm

Vekt: 6,5 kg

Avtegn: Gylden sobel

Fra hvilken kennel: Imaferrari

Har dere noen bra resultater (utstilling, agility, lydighet, spor osv)?: Cert og BIM. Mange CK.

 

 

Navn: Dangereuse Idylle de Mayerling, "Lydia"

Kjønn: Tispe

Alder: 2 år

Høyde: 34 cm

Vekt: 6,5 kg

Avtegn: Gylden sobel

Fra hvilken kennel: des Romarins de Mayerling (Frankrike)

Har dere noen bra resultater (utstilling, agility, lydighet, spor osv)?: CK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg kan helt ærlig si at jeg ikke var så veldig begistret for sheltier før, fordi de jeg hadde møtt virket nervøse og engstelige. I det siste har jeg derimot fått øynene opp for rasen siden jeg har blitt nærmere kjent med en sheltie tispe som er åpen og lykkelig hele tiden. Hun er såklart veldig søt også.

Lurte på om dere kan svare på noen spørsmål. Dette gjelder da den gjennomsnittelige sheltie :lol:

Hvordan er sheltiene å ha drakamp og å leke med, er det noe man kan bruke som belønning?

Hvordan er matlysten, og jobber de godt for godbiter?

Er det vanlig å gå MH eller lignende med sheltier og er det mye fokus på mentalitet i avlsarbeidet?

Kan en sheltier holde følge på sykkel på grusveier og i terreng og på skiturer (skjønner at de kanskje sliter i dyp snø uten spor)?

Er det mye pelsstell i hverdagen og før utstilling (med tanke på snø og sand som fester seg i pelsen, røyting, klipping o.l.)?

Hvordan er helsen på rasen og hva burde de sjekkes for (HD, PRA, øyelysing o.l.)?

Kan sheltien brukes til å gå spor, rundering og feltsøk for morroskyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er sheltiene å ha drakamp og å leke med, er det noe man kan bruke som belønning?

Hvordan er matlysten, og jobber de godt for godbiter?

Er det vanlig å gå MH eller lignende med sheltier og er det mye fokus på mentalitet i avlsarbeidet?

Kan en sheltier holde følge på sykkel på grusveier og i terreng og på skiturer (skjønner at de kanskje sliter i dyp snø uten spor)?

Er det mye pelsstell i hverdagen og før utstilling (med tanke på snø og sand som fester seg i pelsen, røyting, klipping o.l.)?

Hvordan er helsen på rasen og hva burde de sjekkes for (HD, PRA, øyelysing o.l.)?

Kan sheltien brukes til å gå spor, rundering og feltsøk for morroskyld?

Nå vil jo dette være veldig individuelt, men kan jo svare for hvordan vår ni mnd gamle tispe er :lol:

Blida er veldig glad i å leke, og det er sånn sett en bedre belønning enn godbiter. Drakamp er hun ikke så inne på, men det er nok bare fordi vi ikke har gjort det noe med henne. Godbiter liker hun ikke, med unntak av Go' biten, de spiser hun med glede :D Matlysten hennes er så som så, hun regulerer inntaket ganske bra selv. Noen dager spiser hun alt fôret, andre dager spiser hun lite. "Sluker" ikke maten, det har hun aldri gjort (hun går på Hill's, Royal Canin var tydeligvis alt for kjedelig). Kyllingfilet, kjøttdeig og biff går rett ned.

Sykling og skigåing kan jeg ikke svare for, men lange turer er det neppe noen sheltier som sier nei til. Turgåing i høy snø kan være problematisk, men det vil det jo være for de fleste hunder med korte bein :) Med tanke på snøballer har Blida tendenser til å få det, mellom potene (selv om hun er kortklippet der) og oppetter bakbein/haser og faner foran.

Jeg vil tørre å påstå at sheltien er en utrolig REN hund. Blida kan komme inn møkkete fra tur, men vi har aldri hatt gjørmeflekker i møbler, gulv osv. Sand, gjørme, snø osv forsvinner av seg selv :D Vi børster henne som oftest noen ganger i uken, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig. Bare pass på pelsen bak ørene, der kan det lett komme floker om man ikke børster gjennom jevnlig. Vi bader henne før utstilling (føner ikke) og tar en gjennombørsting, tar ikke særlig lang tid. Vi klipper poter, haser og rundt ører, det er heller ikke særlig tidkrevende. Røyting kan jeg ikke si noe om, da hun ikke har begynt å røyte enda.

Blida har en veldig god av/på-knapp. Valpetiden gikk veldig bra, hun var husren på et blunk og miljøtrening var bare gøy. Vi begynte å ha henne løs ved fem mnd alder (pga båndtvang), og hun er en drøm å ha løs. Holder seg alltid i nærheten, har aldri engang hatt tendenser til å stikke av. Bjeffing og nervøsitet har ikke vi noe problem med, men dette virker til å være ganske indivudelt, og i nær tilknytning med miljøtrening og sosialisering. Alt i alt er det en veldig fin hund, og absolutt en rase jeg vil anbefale :)

Hilsen Birthe (www.sheltieblida.net)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jo dette være veldig individuelt, men kan jo svare for hvordan vår ni mnd gamle tispe er :lol:

Blida er veldig glad i å leke, og det er sånn sett en bedre belønning enn godbiter. Drakamp er hun ikke så inne på, men det er nok bare fordi vi ikke har gjort det noe med henne. Godbiter liker hun ikke, med unntak av Go' biten, de spiser hun med glede :D Matlysten hennes er så som så, hun regulerer inntaket ganske bra selv. Noen dager spiser hun alt fôret, andre dager spiser hun lite. "Sluker" ikke maten, det har hun aldri gjort (hun går på Hill's, Royal Canin var tydeligvis alt for kjedelig). Kyllingfilet, kjøttdeig og biff går rett ned.

Sykling og skigåing kan jeg ikke svare for, men lange turer er det neppe noen sheltier som sier nei til. Turgåing i høy snø kan være problematisk, men det vil det jo være for de fleste hunder med korte bein :) Med tanke på snøballer har Blida tendenser til å få det, mellom potene (selv om hun er kortklippet der) og oppetter bakbein/haser og faner foran.

Jeg vil tørre å påstå at sheltien er en utrolig REN hund. Blida kan komme inn møkkete fra tur, men vi har aldri hatt gjørmeflekker i møbler, gulv osv. Sand, gjørme, snø osv forsvinner av seg selv :( Vi børster henne som oftest noen ganger i uken, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig. Bare pass på pelsen bak ørene, der kan det lett komme floker om man ikke børster gjennom jevnlig. Vi bader henne før utstilling (føner ikke) og tar en gjennombørsting, tar ikke særlig lang tid. Vi klipper poter, haser og rundt ører, det er heller ikke særlig tidkrevende. Røyting kan jeg ikke si noe om, da hun ikke har begynt å røyte enda.

Blida har en veldig god av/på-knapp. Valpetiden gikk veldig bra, hun var husren på et blunk og miljøtrening var bare gøy. Vi begynte å ha henne løs ved fem mnd alder (pga båndtvang), og hun er en drøm å ha løs. Holder seg alltid i nærheten, har aldri engang hatt tendenser til å stikke av. Bjeffing og nervøsitet har ikke vi noe problem med, men dette virker til å være ganske indivudelt, og i nær tilknytning med miljøtrening og sosialisering. Alt i alt er det en veldig fin hund, og absolutt en rase jeg vil anbefale :)

Hilsen Birthe (www.sheltieblida.net)

Tusen takk for svar, andre må gjerne også komme med sine erfaringer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal svare så godt jeg kan. Bare spør/send PM om du lurer på mer!

Hvordan er sheltiene å ha drakamp og å leke med, er det noe man kan bruke som belønning?

Jeg har ikke vært bevisst på dette med mine før med Silma, der lekte jeg aktivt med hele kullet fra de var store nok til det og fortsatte med det ettersom hun vokste (dog ble det lite en periode da hun desverre brakk beinet da hun var 3 mnd.), og hun leker fortsatt fint som voksen, også godt nok til å bruke dette som belønning. Mine andre leker ikke på samme måten, men Saeta kan gjerne belønnes med ball.

Hvordan er matlysten, og jobber de godt for godbiter?

Mine er veldig glade i mat! De gjør nesten hva som helst for godbiter. Jeg tror dette blir forsterket hos hunder som bor i flokk, da det automatisk blir mer konkurranse om både mat og annen oppmerksomhet.

Er det vanlig å gå MH eller lignende med sheltier og er det mye fokus på mentalitet i avlsarbeidet?

Det er ikke vanlig nei, og desverre er det fortsatt mange som nedprioriterer både mentalitet og helse. Jeg er selv veldig nøye på at mine hunder skal være sosiale og ha et stødig og godt gemytt (være miljøsterke og tåle folk og dyr) samt at de skal være arbeidsvillige. Jeg har fortsatt til gode å gå MH med mine hunder, men dersom hannhunden jeg beholder nå skulle vise seg å holde mål til avl tror jeg nok det kan være aktuelt. Jeg har aldri gått MH, men skal jo gjøre det med aussien til våren, så da får jeg nok mer innblikk i hva det hele går ut på.

Kan en sheltier holde følge på sykkel på grusveier og i terreng og på skiturer (skjønner at de kanskje sliter i dyp snø uten spor)?

De fleste shelties er utrolig tilpasningsdyktige, og er de trent for det og vant til det er de utrolig utholdende. Jeg har to shelties boende hos min mor på Røros, og de er daglig med på skiturer på opptil flere mil hele vinteren, samt fjell- og sykkelturer på fjellet om sommeren. Mine egne går jeg ikke på ski/sykler med, men de er alltid med fra start til slutt på tur og trening.

Er det mye pelsstell i hverdagen og før utstilling (med tanke på snø og sand som fester seg i pelsen, røyting, klipping o.l.)?

Daglig er pelsstellet minimalt. En sheltie ser like fin ut etter flere uker uten å ha sett en børste (med unntak av røyteperiodene). Klør må selvsagt holdes korte, og samtidig med det klipper man pels under og rundt poter, noe som tar minimalt med tid når man er vant til det. I tillegg holdes ørene vedlike ved klipping med tynnesaks slik at pelsen holdes i samme lengde som resten av pelsen rundt hodet. På denne måten unngår man floker, og bak ørene er omtrent det eneste stedet man vil oppleve floker på en sheltie. Jeg bader hundene før hver uttilling, noe som tidvis er ganke ofte, men ved å bade ofte slipper man gjerne den ekstreme røytingen. Ellers trenger de strengt tatt ikke å bade ofte, det skal mye til før de lukter hund. Derimot bør man gjerne bade hyppig under røyteperiodene, da dette gjør at pelsen slipper fortere og forkorter dermed røyteperioden. Sheltien har en stri dekkpels, som gjør at sand og leire drysser av pelsen bare hunden får tørket. Kun hunder med for myk (feil) pels vil ha større problemer med snøklumper i pelsen. er pelsen korrekt og stri vil det feste seg minimalt med snø. Eneste obs her er under potene, men er man flink til å holde potene velstelte slipper man også dette problemet.

Hvordan er helsen på rasen og hva burde de sjekkes for (HD, PRA, øyelysing o.l.)?

Det er (desverre igjen) kun krav om øyelysning for å avlsklarere en sheltie (samt et veldig lavt eksteriørkrav). Et fåtall oppdrettere (deriblant meg selv) røntger også hundene, men det skal sies at det er utrolig vanskelig å finne røntgede hannhunder som passer tispene, så det må av og til unnvikes på akkurat dette punktet. Viktigst for meg er ihvertfall at ikke tispene mine gjennomgår unødig smerte ved å bære fram valper dersom de skulle hatt HD. Jeg anbefaler alle mine valpekjøpere å røntge sine hunder for å dermed i det minste kartlegge mine egne linjer så godt jeg kan.

Kan sheltien brukes til å gå spor, rundering og feltsøk for morroskyld?

Absolutt, jeg vet om minst én som i tillegg til å være lydighetschampion gikk B-rundering, og jeg tror absolutt at dette er noe flere shelties kan brukes til. De er veldig anvendelige, og kan stort sett brukes til det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal svare så godt jeg kan. Bare spør/send PM om du lurer på mer!

Å, takk for svar! ;) Kan ikke noe særlig om MH selv, men tenkte jeg kunne spørre allikevel :)

Har kommet på noen spørsmål til:

Er sheltien glad i vann og bading, på sommeren altså?

Er de lette å lære apport?

Dette er jo ting som gruppe 8 er spesialisert til, jeg vet ikke om gjeterhunder har dette naturlig i seg. :P

Bjeffer sheltien mye (når det kommer besøk og ellers) og i såfall: Er dette noe som er lett å trene bort?

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kommet på noen spørsmål til:

Er sheltien glad i vann og bading, på sommeren altså?

Det er heller sjeldent, men de kan nok vennes til det dersom man starter når de er små. Mine liker ikke bading noe særlig, men de kan vasse eller hente pinner i vann dersom det ikke er for langt uti.

Er de lette å lære apport?

Tja, jeg har ikke hatt nevneverdige problemer med det ihvertfall, ihvertfall ikke med treapport. Metall derimot tror jeg man må trene bevisst på fra de er unge (lære dem å bære en teskje e.l.). Tror ofte dette har en sammenheng med om de er vant til å bære leker o.l. også.

Bjeffer sheltien mye (når det kommer besøk og ellers) og i såfall: Er dette noe som er lett å trene bort?

Ja, de varsler når det kommer noen (stort sett bare hvis noen ringer på/banker på eller prøver å komme inn i hagen mens de er ute), men de bjeffer ikke bare for å bjeffe. Dette er et innstinkt som henger igjen fra de ble brukt som gårdshunder ("toonie dogs") på Shetland for mange, mange år siden. Den gangen ble de avlet for å varsle mot inntrengere i flokken og på tunet. Selvsagt er det mulig å minimere bjeffingen dersom man er bevisst på å rette oppmerksomheten deres bort fra det de pleier å varsle på helst før de starter å bjeffe. Dette er også noe som er lettest å holde i sjakk med få hunder, blir det mange blir det naturlig nok mange hunder å distrahere på én gang. Hos meg holder det stort sett å bare kaste noen fôrkuler på gulvet e.l., så de glemmer seg til de som f.eks. ringer på har kommet inn døra. De bjeffer altså ikke når de får folk inn i huset o.l.

Nå svarer jeg mest for min egen del, men det er ihvertfall sånn jeg har gjort, og jeg plages ikke med mye bjeffing hos mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke quotet deg, tror det er noen problemer med forumet. Tusen atkk for svar Caroline! :P

Så de er ikke så glad i vann? Det er ikke ofte, men noen ganger når det er varmt nok på sommeren hadde det vært morsomt å trene apport i vann. Ikke noe "must" akkurat ;)

Spør litt til, håper ikke det er noe mer jeg lurer på nå :)

Hvordan tror du/dere det er å bo på hybel eller lignende med en sheltie, spesielt med tanke på bjeffing på besøkende?

Kan den klare å være alene hjemme i rundt 7 timer løs på rommet mitt fra den er rundt 4 måneder, når jeg er på skolen (med tur til og fra skolen på en halv time, er altså på skolen i 6 timer)?

Hvor mye røyter de?

Går den godt overens med hunder i forskjellige størrelser, kjønn og typer?

Er det stor kjønnsforskjell på sheltier?

Er det noen fordkjell i pelskavlitet eller noe annet på de forskjellige fargene?

Går de godt overens med voksne katter som er vandt med hunder, som de møter jevnlig fra de er valper?

:P

Endret av Paws
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør litt til, håper ikke det er noe mer jeg lurer på nå :ahappy:

Hvordan tror du/dere det er å bo på hybel eller lignende med en sheltie, spesielt med tanke på bjeffing på besøkende?

Så lenge de blir tilvent at folk går forbi før de er alene så tror jeg de takler det fint. Det gjelder å ikke gjøre dem alt for ømfintlig ovenfor lyd, men jeg tror ikke de skiller seg veldig fra andre raser på dette punktet.

Kan den klare å være alene hjemme i rundt 7 timer løs på rommet mitt fra den er rundt 4 måneder, når jeg er på skolen (med tur til og fra skolen på en halv time, er altså på skolen i 6 timer)?

Det gjør de fleste hunder med eiere i jobb/studier, så med tilvenning går nok det helt fint.

Hvor mye røyter de?

Tja, det spørs jo selvsagt på hvor mye pels de i utganspunktet har. Den verste røytingen er rundt 1-årsalderen både for hannhunder og tisper, for da skiftes hele pelsen ut, både underull og dekkhår. Tisper som har hatt valper skifter også pels på denne måten. Utenom det kan man beregne at en hannhund røyter 2 ganger i året, og som nevnt forkortes røytingen drastisk med hyppig bading og føning i denne perioden, da vil pelsen lettere løsne og all løs pels forsvinner med føning og børsting. Tisper røyter som regel ca. 4 mnd. etter løpetid (altså 4 mnd. fra de startet løpetid). Mine er veldig presise på dette, så det er ganske lett å forutse når de røyter (og dermed også når de kommer til å vre klare for utstilling igjen).

Går den godt overens med hunder i forskjellige størrelser, kjønn og typer?

Mine gjør ihvertfall det, men jeg vet om mange som ikke gjør det pga. manglende sosialisering/miljøtrening. Blir de tilvent det fra de er valper så vil de gå godt sammen med alle størrelser.

Er det stor kjønnsforskjell på sheltier?

Nei, det er ikke det. Tisper kan vel kanskje være noe annerledes ettersom de tross alt har løpetid og gjerne er litt ukonsentrert på trening o.l. i denne perioden, men gemyttmessig er sheltien i utgangspunket en ganske myk rase, så det skal mye til å få en problemhannhund. De fleste oppdrettere jeg kjenner har hannhunder og tisper i alle aldre gående sammen uten problemer, og tispene blir bare tatt vekk akkurat i stådagene i løpetiden, ellers er det lite å tenke på.

Er det noen forskjell i pelskvalitet eller noe annet på de forskjellige fargene?

Ja, litt. En tricolour har ofte mykere pels og får dermed lettere lett bølget pels og lettere tover bak ørene. Blue merle er jo egentlig en tricolour med oppbrutt farge, så det samme gjelder her. De soble kan også ha for myk pels, men generelt har de mer stri dekkpels enn de andre fargene. Stri dekkpels er altså det korrekte da dette gjør pelsen vann- og skittavstøtende.

Går de godt overens med voksne katter som er vandt med hunder, som de møter jevnlig fra de er valper?

Ja, det gjør de. Jeg har selv ikke hatt katt mens mine har vært unge, men de er fortsatt rolige når de møter katter som er vant til hund. Møter de derimot katter som synes hunder er ekle og dermed stikker, så vil de som regel løpe etter. Valpene jeg har nå blir tilvent katt fra de er små, da jeg får låne katt som de får hilse på jevnlig :) Jeg er ikke noe kattemenneske selv, så det er fint å kunne låne seg en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...
  • 1 month later...

Jeg er meget nysgjerrig på sheltien og har noen spørsmål hvis noen vil svare.

- Det kan virke som pels mengde er noge individuelt, noen har fyldigere og mer "fluffy" pels enn andre? Utstillingslooken er mer fylde og "utstående" pels. Men er pelsen slik i hverdagen også? Jeg har møtt noen sheltier (da gjerne de som ikke stilles) som har mer flat pels enn gjerne de man ser i utstillingsringen, så jeg lurer på om den fasongen er noe man steller til utstilling, eller som er mer genetisk betinget?

- Hvordan opplever du/ dere at rasen mht. foreks. besøk og mennesker? Det kan virke som en rase som varsler og det er litt lyd i?

Retrieverne våre er... vel, retrievere! De elsker mennesker og er ikke akkurat redd for å vise det! Til tider kan det bli for mye, og det kan virke som sheltien ikke har det overvelmende behovet for å bli likt og hilse på alt og alle?

På forhånd, tusen takk for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er meget nysgjerrig på sheltien og har noen spørsmål hvis noen vil svare.

- Det kan virke som pels mengde er noge individuelt, noen har fyldigere og mer "fluffy" pels enn andre? Utstillingslooken er mer fylde og "utstående" pels. Men er pelsen slik i hverdagen også? Jeg har møtt noen sheltier (da gjerne de som ikke stilles) som har mer flat pels enn gjerne de man ser i utstillingsringen, så jeg lurer på om den fasongen er noe man steller til utstilling, eller som er mer genetisk betinget?

Ja, pels er individuelt og det er veldig linjeavhengig hvor mye pels de får. Mine linjer har moderat pels, noe jeg synes er praktisk. De har korrekt tekstur på pelsen og tilstrekkelig mengde underull. Men ja, de fluffes opp før utstilling, det er helt riktig. Da brukervi vann og børsterinn i underulla. Den effekten forsvinner jo selvfølgelig, så pelsen virker naturlig nok noe flatere til hverdags. Viktig å påpeke at de ikke skal se ut som ulldotter, man skal se en ren silhuett fra siden.

- Hvordan opplever du/ dere at rasen mht. foreks. besøk og mennesker? Det kan virke som en rase som varsler og det er litt lyd i?

Retrieverne våre er... vel, retrievere! De elsker mennesker og er ikke akkurat redd for å vise det! Til tider kan det bli for mye, og det kan virke som sheltien ikke har det overvelmende behovet for å bli likt og hilse på alt og alle?

På forhånd, tusen takk for alle svar.

Mine egne hunder varsler når det kommer noen, dvs. før de kommer inn døra/ut av bilen. Etter det løper de imot for å hilse. Det er også linjebetinget hvor sosiale de er, jeg foretrekker at de liker mennesker og dyr. Jeg gjør også såklart mitt for å sosialisere dem som valper for å forsterke dette, men de valpene jeg har hatt har alltid vært nysgjerrige på besøkende. Enkelte er noe reserverte, det er fullstendig tillatt, men de skal aldri være nervøse. Reservert er det samme som å være kjølig mot/ignorere de som prøver å ta kontakt. Jeg har nesten hele skalaen, fra en som synes fremmede er OK, gjerne hilser men så finner på andre ting, til de som helst sitter på fanget til noen, samme hvem det er.

Vet ikke om du ble noe klokere, men det er bare å spørre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av vaare sheliter sheltier :D

Pia mi (Sunborne Fighting for Freedom)

74138_164993586861813_164978416863330_450155_7855079_n.jpg

Funny (Sunborne the Eight Express) Pia sin mamma

66302_165193616841810_164978416863330_451211_5801824_n.jpg

Taco (Smadjenas Pastillo)

72698_168100193217819_164978416863330_468567_8233514_n.jpg

Truls, overtegna herlig raring :D (Sunborne "etellerannajegikkehusker" Fandango)

162905_184785358215969_164978416863330_581317_6005622_n.jpg

Ogsaa Tinka min da :getlost:

168590_186122681415570_164978416863330_588307_5012986_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...