Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun spiser bæsj


twi

Recommended Posts

Fikk en liten golden retriever tispe i hus for omlag en uke siden (hun er nå 9 uker gammel), og kjempesøt! Men når vi er ute å spaserer skal hun stoppe opp og snuse og spise på hver eneste bæsj hun finner. Dette gjelder, hundebæsj, hestebæsj, kubæsj og sausebæsj... annet har vi ikke kommet over enda.

Jeg regner kanskje med at dette er normalt? Men det er vel ikke så bra for henne? Snuten og potene fulle av bæsj? Prøver jo å styre henne unna, og løfte henne vekk hver gang hun begynner, men i går gjorde jeg den tabben å gå tur langs et sauejorde, og der lå jo bæsjen OVERALT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe! Det er helt normalt for hunder å spise hestebæsj og sauebæsj, og mange spiser også kattebæsj (om de da ikke foretrekker å rulle seg i den). Hundebæsj er sjeldnere at de spiser, men det forekommer. De kan også spise sin egen bæsj. Når de spiser hundebæsj er det antatt at de mangler noe, et mineral eller noe sånt, men jeg har også inntrykk av at det er vanlig hos valper å spise hundebæsj, og at dette går over av seg selv.

Selv tillater jeg litt hestebæsj-spising, men hvis du ikke vil hun skal spise noe, dra henne med deg. Jeg ville ikke løftet henne, men dratt henne med meg etter halsbåndet. Mye løfting er ikke alltid like greit syns små valper, og de lærer seg fort å stikke av når hun ser du kommer og er på vei til å løfte henne. Du får bare holde deg unna sauejorder en stund fremover, og ellers være streng på at hun ikke får spise noe bæsj ved å dra henne med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske lurt å passe på at hunden har fått markkurer hvis den spiser hestemøkk for man vet aldri om hesteeierene har gitt dette til hestene sine :lol:

Markkur er kjøpt inn, og de skal få på mandag. :) Fant nylig en bæsj av en eller annen hund, gjemt under noen store surblad, og så så jeg at det krydde av bittesmå hvite mark i den! :) Er det helt sikkert at disse markene har kommet fra hunden, eller kan mark finne seg en bæsj og "bosette" seg i den? :lol:

Denne tanken slo meg forresten; får sauer markkur, eller får de ikke mark i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Markkur er kjøpt inn, og de skal få på mandag. :lol: Fant nylig en bæsj av en eller annen hund, gjemt under noen store surblad, og så så jeg at det krydde av bittesmå hvite mark i den! :) Er det helt sikkert at disse markene har kommet fra hunden, eller kan mark finne seg en bæsj og "bosette" seg i den? :lol:

Denne tanken slo meg forresten; får sauer markkur, eller får de ikke mark i det hele tatt?

:) Jeg skulle tro at det er mulig at marken kan bosette seg i avføringen etter at den har kommet ut, men dette vet jeg ikke sikkert. Man kan jo se det skje med dyrekadavere, skulle da tro at det samme kan skje med avføring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg skulle tro at det er mulig at marken kan bosette seg i avføringen etter at den har kommet ut, men dette vet jeg ikke sikkert. Man kan jo se det skje med dyrekadavere, skulle da tro at det samme kan skje med avføring.

Ja, det var skikkelig ekkelt i alle fall! <_< Jeg kjøpte ormekur samme dag, siden mine hunder daglig har vært i dette området (og skal være det frem til søndag).. Jeg fjernet det jeg fikk til av den bæsjen, men hvordan smitter det egentlig? Må de spise bæsjen, eller holder det at de snuser på den, eller hva må til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nikita skal få ormkur hun også. :lol: (Og takk for betryggende svar, forresten)

Et lite spørsmål til... noen av småjentene i nabolaget har fått med seg at vi har fått hund, og de er på døra hele tiden for å leke med henne. De er vel 8-10 år gamle tror jeg. Jeg har sagt at det er greit at de er med henne litt i hagen utenfor, men de får ikke ta henne med seg på tur e.l, slik at jeg ikke kan følge med.

Nå er de utenfor med henne, og den minste av dem roper navnet hennes i ett bankende sett. Det jeg lurer på da er om navnet etterhvert vil begynne å miste litt betydning? Hun er ikke akkurat flink til å komme når vi roper på henne enda, og hvis småjente skriker navnet hennes hele tiden uten mål og mening gjør det kanskje saken vanskeligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nikita skal få ormkur hun også. :lol: (Og takk for betryggende svar, forresten)

Et lite spørsmål til... noen av småjentene i nabolaget har fått med seg at vi har fått hund, og de er på døra hele tiden for å leke med henne. De er vel 8-10 år gamle tror jeg. Jeg har sagt at det er greit at de er med henne litt i hagen utenfor, men de får ikke ta henne med seg på tur e.l, slik at jeg ikke kan følge med.

Nå er de utenfor med henne, og den minste av dem roper navnet hennes i ett bankende sett. Det jeg lurer på da er om navnet etterhvert vil begynne å miste litt betydning? Hun er ikke akkurat flink til å komme når vi roper på henne enda, og hvis småjente skriker navnet hennes hele tiden uten mål og mening gjør det kanskje saken vanskeligere?

Tja.. de lærer at når du roper betyr det noe, men når småjenter roper, betyr det ingenting. Men jeg ville vært der sammen med de uansett, og passet på. Man vet aldri hva små jenter (eller gutter) kan finne på å gjøre. Da kan du også styre leken mellom de, og hvordan de skal oppføre seg, og gjerne også få de til å slutte å hyle navnet hennes.

Jeg har nemlig også slike småjenter på døra, men jeg avviser de ofte. Da valpen var mindre var det greit nok at de kom innimellom, og jeg var sammen med de ute i hagen og passet på (det er sikkert fort gjort at de kommer løpende hjem til mor og sier man har en hund som biter, og det gidder ikke jeg). Jeg vil heller ikke at valpen min skal bli herjet med av barn (da kan den slutte å like barn), og jeg stoler ikke på at de oppfører seg fint når jeg ikke er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...