Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorte/blemme/klump etter fjelltur


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Tulla var på fjelltur med typen og en kompis fra tirsdag til torsdag. Da hun kom hjem i går la jeg merke til at hun slikket seg endel på ene frampoten. Jeg kikket på den, og mellom de to miderste tærne ser jeg en klump på størrelse med en stor flått. Det ser ut som en vorte eller vannblemme, er rød og litt sår. Er det rett og slett et slags gnagsår hun har fått? Noen som har vært borti noe lignende før og som vet om det forsvinner av seg selv? Jeg smurte på sinksalve og håper på at det blir bedre.

På turen hadde hun ved noen anledninger stoppet og lagt seg ned, og ikke villet gå mer. Været var ikke spesielt varmt (overskyet, 15 grader), men de tok henne med ned til et vann i nærheten. På vei dit kviknet hun til igjen og ville gå, men de dynket henne med vann og fikk henne til å drikke litt likevel. Da de gikk tilbake ville hun ikke gå mer. De fant etter hvert ut at hun reagerte på hvit mose, en slags type lav eller noe. For oss med sko på beina kjennes den myk ut å gå på, men tar man på den kjenner man den er hard, skarp og tørr. Når de ikke gikk på den, gikk hun normalt. Hun har aldri hatt spesielt god potekvalitet (type sprekker lik de i en tråd under her, men ikke fullt så ille), men hun har aldri reagert på denne måten før eller gjort noe som kan tyde på at hun har plagdes med potene sine. Kan det være denne blemma som har gjort at hun fikk vondt og ikke ville gå, eller er det mer sannsynlig å tro det faktisk er potene; selve tredeputene? Blemma/vorta/klumpen ligger ikke under foten sånn at hun tråkker på den, men jeg er litt usikker på hvordan slik mose blir å gå på, om den stikker seg mellom tredeputene og opp mellom tærne?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg aner ikke hva denne blemma kan være, men reinlav blir veldig hardt og skarpt når det er tørt vær. Har det regna mye i det siste blir den mykere. Men det finnes også andre typer lav som kan være veldig hardt på poter. Så å gå på det over tid i tillegg til dårlig potekvalitet kan bli fryktelig sårt. Det er også en del steder i fjellet hvor det er fryktelig skarpe små steiner som over tid kan gjøre potene såre. I tillegg gikk hun kanskje lenger enn hun er vandt til? Send med gubben potesokker neste gang. Vil tippe sånn mose tar hardest på selve tredeputene, men den kan sikkert stikke litt opp på sidene av tredeputene også ettersom hvor høy den er. Men er det det som har gitt henne blemma er det jo litt rart at det bare er ett sted. Er hun sår rundt ellers?

Når det gjelder gnagsår kan faktisk hunder også få det. Gamlehunden min fikk en diger vannblemme under den største tredeputa en gang. Hunden halta og hverken jeg eller veterinær klarte å finne noe galt. Etter noen dager løsna hele tredeputa (og det vokste ny og fin ut igjen etter daglig grønnsåbad av labben).

Kanskje noen kan hjelpe hvis du får tatt et bilde av blemma?

Skrevet

Skulle gjerne tatt bilde, men nå kommer jeg ikke hjem til kameraet før på søndag, så det må evt vente til da (og innen den tid håper jeg å se at den har blitt mindre).

Det var ganske tørt og hadde ikke regnet spesielt mye den siste tiden, noen dråper i luften/små byger, men ikke nok til å gjøre laven myk. Potesokker kom jeg på etter at de hadde reist (urutinert som vi er), men det skal være med neste gang! Kom på det nå; kan det være et strå eller et frø eller noe annet lite som har stukket seg inn i huden og gjort den betent/irritert?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Skulle gjerne tatt bilde, men nå kommer jeg ikke hjem til kameraet før på søndag, så det må evt vente til da (og innen den tid håper jeg å se at den har blitt mindre).

Det var ganske tørt og hadde ikke regnet spesielt mye den siste tiden, noen dråper i luften/små byger, men ikke nok til å gjøre laven myk. Potesokker kom jeg på etter at de hadde reist (urutinert som vi er), men det skal være med neste gang! Kom på det nå; kan det være et strå eller et frø eller noe annet lite som har stukket seg inn i huden og gjort den betent/irritert?

Det kan det jo selvfølgelig være. Et eller annet som har borra seg inn under huden og ført til litt betennelse og kanskje litt blod under huden. Men det er jo helt umulig å gjøre noen fornuftig tipping uten å ha sett det. Uansett skader det jo ikke å bade labben i grønnsåpevann daglig? Hjelper hvis det er betent og jeg kan ikke tenke meg at det skader hvis det er noe annet?

Hvis hun har gått på mye tørr lav trenger ikke det at hun ikke ville gå ha noe med blemma å gjøre (men kan jo selvfølgelig det). Det kan like gjerne være at hun rett og slett var sårbeint. Prøv å gå på sånt lav barbeint eller i sokkelesten selv...

Skrevet

Da har vi vært til veterinær. Bare for å utelukke furunkulose, eller evt få startet behandling mot det hvis det viste seg å være det. Det var det heldigvis ikke! :ahappy: De skjønte ikke helt hva det var, men mulig et stikk eller noe frø som hadde gravd seg inn og startet en betennelse, eller kanskje rett og slett en utvekst som hadde kommet der. Klumpen ser helt lik ut som en vorte, er hard og ligger utenpå huden på en måte, den kommer ikke innenfra, og den inneholder ikke puss/gugge. Fikk resept på antibiotikasalve å smøre på, så får vi se om den ikke forsvinner. Hvis den ikke endrer seg, anbefalte de å operere den bort, for den ligger jo tross alt og gnager litt. Jeg kommer til å vente med antibiotikaen og heller bruke andre ting først for å se om det hjelper, deretter er antibiotika siste valget før operasjon.

  • 4 weeks later...
Skrevet

En oppdatering: jeg snakket med moren min som er sykepleier dagen etter dyrlegebesøket, og av en eller annen grunn tror jeg mer på henne enn på dyrlegen.. <_< Hun sa i alle fall at klumpen ikke så betent/infeksiøs ut, så jeg smurte ikke på antibiotikasalven. Den virket ikke betent på meg heller, den så rett og slett ut som en vorte. Jeg hadde på potesokk så Tulla ikke skulle slikke seg så mye, og i en periode renset jeg med te-tre olje-vann. Nå er den så godt som borte; man kan se at det har vært noe der hvis man er klar over det, men et uvitent øye ville ikke lagt merke til noe. Hunden er herved friskmeldt av meg. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...