Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorte/blemme/klump etter fjelltur


Huldra

Recommended Posts

Tulla var på fjelltur med typen og en kompis fra tirsdag til torsdag. Da hun kom hjem i går la jeg merke til at hun slikket seg endel på ene frampoten. Jeg kikket på den, og mellom de to miderste tærne ser jeg en klump på størrelse med en stor flått. Det ser ut som en vorte eller vannblemme, er rød og litt sår. Er det rett og slett et slags gnagsår hun har fått? Noen som har vært borti noe lignende før og som vet om det forsvinner av seg selv? Jeg smurte på sinksalve og håper på at det blir bedre.

På turen hadde hun ved noen anledninger stoppet og lagt seg ned, og ikke villet gå mer. Været var ikke spesielt varmt (overskyet, 15 grader), men de tok henne med ned til et vann i nærheten. På vei dit kviknet hun til igjen og ville gå, men de dynket henne med vann og fikk henne til å drikke litt likevel. Da de gikk tilbake ville hun ikke gå mer. De fant etter hvert ut at hun reagerte på hvit mose, en slags type lav eller noe. For oss med sko på beina kjennes den myk ut å gå på, men tar man på den kjenner man den er hard, skarp og tørr. Når de ikke gikk på den, gikk hun normalt. Hun har aldri hatt spesielt god potekvalitet (type sprekker lik de i en tråd under her, men ikke fullt så ille), men hun har aldri reagert på denne måten før eller gjort noe som kan tyde på at hun har plagdes med potene sine. Kan det være denne blemma som har gjort at hun fikk vondt og ikke ville gå, eller er det mer sannsynlig å tro det faktisk er potene; selve tredeputene? Blemma/vorta/klumpen ligger ikke under foten sånn at hun tråkker på den, men jeg er litt usikker på hvordan slik mose blir å gå på, om den stikker seg mellom tredeputene og opp mellom tærne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg aner ikke hva denne blemma kan være, men reinlav blir veldig hardt og skarpt når det er tørt vær. Har det regna mye i det siste blir den mykere. Men det finnes også andre typer lav som kan være veldig hardt på poter. Så å gå på det over tid i tillegg til dårlig potekvalitet kan bli fryktelig sårt. Det er også en del steder i fjellet hvor det er fryktelig skarpe små steiner som over tid kan gjøre potene såre. I tillegg gikk hun kanskje lenger enn hun er vandt til? Send med gubben potesokker neste gang. Vil tippe sånn mose tar hardest på selve tredeputene, men den kan sikkert stikke litt opp på sidene av tredeputene også ettersom hvor høy den er. Men er det det som har gitt henne blemma er det jo litt rart at det bare er ett sted. Er hun sår rundt ellers?

Når det gjelder gnagsår kan faktisk hunder også få det. Gamlehunden min fikk en diger vannblemme under den største tredeputa en gang. Hunden halta og hverken jeg eller veterinær klarte å finne noe galt. Etter noen dager løsna hele tredeputa (og det vokste ny og fin ut igjen etter daglig grønnsåbad av labben).

Kanskje noen kan hjelpe hvis du får tatt et bilde av blemma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt bilde, men nå kommer jeg ikke hjem til kameraet før på søndag, så det må evt vente til da (og innen den tid håper jeg å se at den har blitt mindre).

Det var ganske tørt og hadde ikke regnet spesielt mye den siste tiden, noen dråper i luften/små byger, men ikke nok til å gjøre laven myk. Potesokker kom jeg på etter at de hadde reist (urutinert som vi er), men det skal være med neste gang! Kom på det nå; kan det være et strå eller et frø eller noe annet lite som har stukket seg inn i huden og gjort den betent/irritert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Skulle gjerne tatt bilde, men nå kommer jeg ikke hjem til kameraet før på søndag, så det må evt vente til da (og innen den tid håper jeg å se at den har blitt mindre).

Det var ganske tørt og hadde ikke regnet spesielt mye den siste tiden, noen dråper i luften/små byger, men ikke nok til å gjøre laven myk. Potesokker kom jeg på etter at de hadde reist (urutinert som vi er), men det skal være med neste gang! Kom på det nå; kan det være et strå eller et frø eller noe annet lite som har stukket seg inn i huden og gjort den betent/irritert?

Det kan det jo selvfølgelig være. Et eller annet som har borra seg inn under huden og ført til litt betennelse og kanskje litt blod under huden. Men det er jo helt umulig å gjøre noen fornuftig tipping uten å ha sett det. Uansett skader det jo ikke å bade labben i grønnsåpevann daglig? Hjelper hvis det er betent og jeg kan ikke tenke meg at det skader hvis det er noe annet?

Hvis hun har gått på mye tørr lav trenger ikke det at hun ikke ville gå ha noe med blemma å gjøre (men kan jo selvfølgelig det). Det kan like gjerne være at hun rett og slett var sårbeint. Prøv å gå på sånt lav barbeint eller i sokkelesten selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært til veterinær. Bare for å utelukke furunkulose, eller evt få startet behandling mot det hvis det viste seg å være det. Det var det heldigvis ikke! :ahappy: De skjønte ikke helt hva det var, men mulig et stikk eller noe frø som hadde gravd seg inn og startet en betennelse, eller kanskje rett og slett en utvekst som hadde kommet der. Klumpen ser helt lik ut som en vorte, er hard og ligger utenpå huden på en måte, den kommer ikke innenfra, og den inneholder ikke puss/gugge. Fikk resept på antibiotikasalve å smøre på, så får vi se om den ikke forsvinner. Hvis den ikke endrer seg, anbefalte de å operere den bort, for den ligger jo tross alt og gnager litt. Jeg kommer til å vente med antibiotikaen og heller bruke andre ting først for å se om det hjelper, deretter er antibiotika siste valget før operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En oppdatering: jeg snakket med moren min som er sykepleier dagen etter dyrlegebesøket, og av en eller annen grunn tror jeg mer på henne enn på dyrlegen.. <_< Hun sa i alle fall at klumpen ikke så betent/infeksiøs ut, så jeg smurte ikke på antibiotikasalven. Den virket ikke betent på meg heller, den så rett og slett ut som en vorte. Jeg hadde på potesokk så Tulla ikke skulle slikke seg så mye, og i en periode renset jeg med te-tre olje-vann. Nå er den så godt som borte; man kan se at det har vært noe der hvis man er klar over det, men et uvitent øye ville ikke lagt merke til noe. Hunden er herved friskmeldt av meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...