Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsproblem


Kira

Recommended Posts

Nei jeg trur heller ikke du prøver å si at alt kommer av det, og som sagt har vi ikke gitt han opp enda.

Men hva mener du med 'diller'?

Hun som har sett på han kjenner rasen godt, hun kjenner linjene godt, og er oppdretter og jobber med hund, så hun har testen han når det gjelder mot og ymse annet. Han reagerer ikke slik man helst ser at en hund skal reagere. Og ja, jeg er elendig på å forklare...

Med 'diller' mener jeg sånt en hund kan få for seg at den skal gjøre som vi kanskje ikke synes er så kult som eiere liksom. Hehe, er ikke noe bedre på å forklare selv heller. Men sånn som biting i armer og sånne ting som du sier han gjerne gjør. Sånne ting kan jo eskalere litt dersom han ikke får brukt hodet sitt skikkelig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 'diller' mener jeg sånt en hund kan få for seg at den skal gjøre som vi kanskje ikke synes er så kult som eiere liksom. Hehe, er ikke noe bedre på å forklare selv heller. Men sånn som biting i armer og sånne ting som du sier han gjerne gjør. Sånne ting kan jo eskalere litt dersom han ikke får brukt hodet sitt skikkelig. ;)

Aha, men da ble jeg litt klokere, men nei det der har han gitt seg veldig med, er bare når vi har vært borte en stund han gjør det, men det gir seg veldig fort nå i forhold til åssen det var for noen måneder siden.

Han har stort sett blitt kjempe mye bedre, og her hjemme er han en stor leken koseklump.

Trur vi har bestemt oss for å prøve til han i allefall er over 2,5år, med mindre det eskalerer. Også tror jeg vi har bestemt oss for at ballene skal av, for han er helt umulig å få kontakt med hvis han lukter tispe.

Men spor ideen din skal vi få brukt mer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det vel dags for en oppdatering. Vi har fullført grunnkurs med bikkja, noe som har hjulpet på kontakten.

Men nye problemer har dukket opp.

Han er verdens beste hund når vi er hjemme, eller når vi er hos andre. Men så fort vi får besøk, eller han møter fremmede, så blir han en helt annen.

Han har ødelagt en fremmed sin jakke, beit heldigvis ikke hardt nok til å gjøre skade, i tillegg har han biti en bekjent til blods.

Nå har han blitt testet av ei som kan hunder som han, og kjenner til familien hans. Det er ikke veldig gode nyheter derfra. Han er redd fremmede, og angriper og mener det, han har ca ingen avreagering. Han går veldig inn i seg selv og er ganske "ferdinand".

Så da sitter vi her da, og vurderer for og i mot.

Skal vi beholde han, leve i ti år uten noe spesielt med besøk, alltid ha bikkja i bånd og med munnkurv ute?

Eller skal vi la han slippe, la oss leve med sorgen også finne en ny hund etterhvert?

Aha, men da ble jeg litt klokere, men nei det der har han gitt seg veldig med, er bare når vi har vært borte en stund han gjør det, men det gir seg veldig fort nå i forhold til åssen det var for noen måneder siden.

Han har stort sett blitt kjempe mye bedre, og her hjemme er han en stor leken koseklump.

Ehh, jaha? Får ikke det helt til å stemme da, siden du tidligere i dag skrev det ovenfor. Mye kan jo sikkert skje på en dag altså, men.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er denne hunden i fra? Har du en oppdretter som kan hjelpe deg?

Hadde han vært min hund så hadde jeg fått mentaltestet han hos noen som kan hjelpe dere videre med denne hunden. Det nytter ikke å bare mentalteste han, dere trenger veiledning etterpå også.

Jeg ville tatt kontakt med Østlie hundesenter. Der får du et klart svar på hunden din via test, og videre trening. De er oppdrettere av schäferhund, og har sikkert peiling på linjene til hunden din også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, jaha? Får ikke det helt til å stemme da, siden du tidligere i dag skrev det ovenfor. Mye kan jo sikkert skje på en dag altså, men.. ;)

Hehe, skjønner det. Småbiting er det lite av, men den bitinga jeg beskrev tidligere idag er type "du er skummel, så jeg biter deg, selv om jeg aldri har sett deg før, og du bare går på andre siden av veien"

Hvor er denne hunden i fra? Har du en oppdretter som kan hjelpe deg?

Hadde han vært min hund så hadde jeg fått mentaltestet han hos noen som kan hjelpe dere videre med denne hunden. Det nytter ikke å bare mentalteste han, dere trenger veiledning etterpå også.

Jeg ville tatt kontakt med Østlie hundesenter. Der får du et klart svar på hunden din via test, og videre trening. De er oppdrettere av schäferhund, og har sikkert peiling på linjene til hunden din også ;)

Nja, det er en tyvparring, men har jo henne og hun som er oppdretter av mor og far som hjelper meg noe. Det er oppdretter av mor og far som har tatt en titt på han natt til idag.

Takk for tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Han tisser på seg når han får kjeft, når han er glad (når vi kommer hjem fra jobb feks) og andre rare tider."

Jeg tenker at han ble straffet for å bli glad i sine tidligere hjem. :wub:

Husker da jeg var liten, vi hadde en Shæfer tispe, hun var helt ekstrem på å tisse på seg til alle mulige tider.

Spesiet når folk kom på besøk. Ikke før nå i den siste tiden, med de nye valpene våre og mammas skole gang på hundeskolen, at vi forsto hva vi gjorde galt.

Grunnen var at vi "straffet" henne når hun ble glad, vi brølte nei til henne når hun løp huset rundt og ba henne gå å legge seg på plassen sin med en gang det banket på. :P Da ble hun forvirret og viste ikke om hun skulle være glad eller redd. For bare hun rørte litt på seg, og det så ut som om at hun skulle løpe til døren ble det "nei" med en gang.

Nå lar vi alltid hundene hilse på besøkene som kommer, vi sier aldri nei til dem, vi sier "nå er det nokk" og de går stille og pent på plassene sine. :P

Også når vi kom hjem var dette et stort problem. Fordi vi ga henne aldri tid til å hilse onkli når vi kom hjem. Det første vi ba henne om når vi hjem var at hun skulle gå på plassen sin. Hun var rett å slett frustrert.

Men nå har vi lert at dyrene ikke skal bli straffet for å vise glede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

hmmmm - tankevekkende. Det er så nitrist å skulle dempe naturlig glede, i egenskap av liksom politisk korrekt hundeoppdragelse. Så hvis det går på denne måten, skal så menn i alle fall jeg snu på flisa med det aller første.

Hva har forresten gjestene dine syntes om å bli hoppa på? Forberedte og lojale - gått greitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ting har gått fremover med trening av Gimli, og han har blitt roligere og skvetter minimalt på seg, men jeg går fortsatt ikke tur med han med mindre jeg må.

Idag har vi testet gutten hos Østlie hundesenter, får papirer med info tilsendt seinere.

Det er håp for han, men vi har en stor jobb foran oss, våre treningsmetoder har nok ikke vært konsekvente nok, ei heller helt riktige for han.

Tenkte jeg skulle skrive mer når jeg får papiret, akkurat nå er det vel litt mange inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da har mentaltestprotokollen kommet i posten.

Vet ikke helt hva jeg ska legge ut og ikke, så her får dere beskrivelse på hva som er testet, hva det betyr, også hva han "ble". Jeg skjønner jo at det ikke er en fasit, men noe er det jo.

Tilgjenglighet Interesse for fremmede mennesker

Mindre tilgjenglig - Svarer ikke på kontakt signaler

Jaktkamplyst Lyst til å forfølge bytte og interesse for bytte

Stort bytte: ubetydelig - dårlig interesse fra start, avbryter.

Lite bytte: stor - rask forfølgelse, viser tydelig bytteinteresse

Sosialkamplyst lyst til å kjempe med eller mot noen/noe

Lite/Middels - Svarer kraftløst på kampinvitasjoner, kan øke etterhvert/ Svarer direkte og med kraft på kampinvitter, lett å kontrollere

Temperament Tilpassningsevne, nysgjerrighet

Meget livlig - Forstyrres ofte av omgivelsene pga nysgjerrighet

Skarphet Evnen til å bli sint

Middels - Riktig styrt aggressivitet med balanse og tyngde

Forsvarslyst Evnen til å besvare trussel signaler

Middels - Besvarer kraftfullt, rygger ikke

Nervekonstitution Grunnstressnivå, konsentrasjonsevne, avreaksjonsevne

Relativit nervefast – Frimodig og konsentrert, raske avreaksjoner, enkelte feil handlinger

Hardhet (førermykhet) Viser hundens sosiale status, og selvstendighet

Middels hard – ikke underdanig. Selvstendig uten at det forstyrrer.

Mot Evnen og vilje til å overvinne redsel

Middels – overvinner over tid og uten førerstøtte

Konsentrasjon Under og mellom testsituasjonene

Akseptabel – brister nå og da ved enkelte testsituasjoner

Avreaksjon Evnen til å senke stressnivået etter et engasjement

Rask – Løser alt på stedet, kan behøve noe ekstra tid i enkelte tilfeller

Skuddfasthet Reaksjon ved skuddløsning

Skuddberørt - Aktiviteten synker

Så, etter dette fikk vi noen råd, som gikk ut på å være enda mer konsekvent, bruke strupen, skrike nei om vi måtte det, altså gjøre det som måtte til for å få han til å lystre.

Og de siste par ukene har vært slitsomme, men jeg ser forbedringer.

Gimli tester nok meg mest, jeg er jo tross alt ikke så stor, men han hører mer på meg nå, virker som jeg ikke er på bunn lenger.

Selv om dette strider noe imot det vi lærte på grunnkurset vi gikk, så er dette ti ganger mer effektivt, og Gimli virker mer fornøyd selv. Mindre usikker og mer lydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig, og resultatene på testen gir da god grunn til å tro at man kan forvente resultater av trening, ser det ut som.

Fint at det fulgte råd med, - foruten er jo tester og rapporter ikke verdt papiret de er skrevet på.

Når det gjelder rådene: savner litt mer detaljer: Gikk det i hovedsak ut på stemmebruken? - stemmestyrke eller også tonefall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmestyrke og tonefall, og det noen vil kalle hardhent behandling. Misforstå meg rett, det er ikke snakk om å banke bikkja, men når han virkelig ikke hører etter så er det snakk om å bruke de midlene som fungerer, som feks å kaste bånde på han, samtidig som man bruker ord så han forstår at det han gjør er galt.

Vi har også fått navnet på en fyr vi skal ta kontakt med, som kan hjelpe oss videre i treningen.

I går gikk jeg faktisk tur med Gimli helt alene, og det gikk fint :ahappy: Klarte også å korigere han når han jakta på katt og spøkelse, og når han trakk i båndet.

Det som er gøy er at det har ikke gått lange tiden, men vi merker helt klart endringer i hvordan han er på tur, uansett om det er lange eller korte.

Dessverre har vi ikke fått trent noe spesielt på oppførselen hans når det kommer folk på besøk, rett og slett fordi det ikke er så mange som takler å komme på besøk.

Vi har og fått skjerpa inn bjeffing her hjemme, tidligere reagerte han veldig på alt av lyder og ringeklokka, men nå skjønner han (delvis) at når vi sier at det holder, så gir han seg veldig mye raskere. Brukte tipset en annen her inne gjorde, ved å få bikkja til å forstå at nå er det vi som tar kontrollen på hva enn det er han bjeffer på, og at han dermed ikke trenger å passe på mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for info.

jeg kikket ellers på trådstarten din - så her var situasjonen da:

Akkurat nå føles dette som en tapt sak, og jeg begynner å se mer negativt enn positivt.

Men nå - for eksempel dette:

Det som er gøy er at det har ikke gått lange tiden, men vi merker helt klart endringer i hvordan han er ....

I herdig og beundringverdig innsats - du er i ferd med å få mer positivt enn negativt - samt verdens beste hund!

Gratulerer.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, det er helt riktig at ting har snudd, leste selv igjennom tråden.

Jeg merker at råd herfra, og det vi har fått fra andre steder virkelig hjelper. Men det er et stykke igjen før vi har en virkelig familiehund, men det nærmer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

En siste oppdatering er kanskje på sin plass.

Gimli ble kastrert i begynnelsen av året, noe som hjalp litt på adferden hans. I tillegg ble han trent enda mer med enn før.

Til tross for alle forsøk, måtte god gutten avlives i september i år.

Jeg og samboeren gikk fra hverandre i begynnelsen av året, og gimli var ikke en hund som man kunne ha alene i byen.

Han har det nok ti ganger bedre nå, jeg vet jeg har det, nå som jeg slipper å bekymre meg for at noe skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...