Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsproblem


Kira

Recommended Posts

Nei jeg trur heller ikke du prøver å si at alt kommer av det, og som sagt har vi ikke gitt han opp enda.

Men hva mener du med 'diller'?

Hun som har sett på han kjenner rasen godt, hun kjenner linjene godt, og er oppdretter og jobber med hund, så hun har testen han når det gjelder mot og ymse annet. Han reagerer ikke slik man helst ser at en hund skal reagere. Og ja, jeg er elendig på å forklare...

Med 'diller' mener jeg sånt en hund kan få for seg at den skal gjøre som vi kanskje ikke synes er så kult som eiere liksom. Hehe, er ikke noe bedre på å forklare selv heller. Men sånn som biting i armer og sånne ting som du sier han gjerne gjør. Sånne ting kan jo eskalere litt dersom han ikke får brukt hodet sitt skikkelig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 'diller' mener jeg sånt en hund kan få for seg at den skal gjøre som vi kanskje ikke synes er så kult som eiere liksom. Hehe, er ikke noe bedre på å forklare selv heller. Men sånn som biting i armer og sånne ting som du sier han gjerne gjør. Sånne ting kan jo eskalere litt dersom han ikke får brukt hodet sitt skikkelig. ;)

Aha, men da ble jeg litt klokere, men nei det der har han gitt seg veldig med, er bare når vi har vært borte en stund han gjør det, men det gir seg veldig fort nå i forhold til åssen det var for noen måneder siden.

Han har stort sett blitt kjempe mye bedre, og her hjemme er han en stor leken koseklump.

Trur vi har bestemt oss for å prøve til han i allefall er over 2,5år, med mindre det eskalerer. Også tror jeg vi har bestemt oss for at ballene skal av, for han er helt umulig å få kontakt med hvis han lukter tispe.

Men spor ideen din skal vi få brukt mer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det vel dags for en oppdatering. Vi har fullført grunnkurs med bikkja, noe som har hjulpet på kontakten.

Men nye problemer har dukket opp.

Han er verdens beste hund når vi er hjemme, eller når vi er hos andre. Men så fort vi får besøk, eller han møter fremmede, så blir han en helt annen.

Han har ødelagt en fremmed sin jakke, beit heldigvis ikke hardt nok til å gjøre skade, i tillegg har han biti en bekjent til blods.

Nå har han blitt testet av ei som kan hunder som han, og kjenner til familien hans. Det er ikke veldig gode nyheter derfra. Han er redd fremmede, og angriper og mener det, han har ca ingen avreagering. Han går veldig inn i seg selv og er ganske "ferdinand".

Så da sitter vi her da, og vurderer for og i mot.

Skal vi beholde han, leve i ti år uten noe spesielt med besøk, alltid ha bikkja i bånd og med munnkurv ute?

Eller skal vi la han slippe, la oss leve med sorgen også finne en ny hund etterhvert?

Aha, men da ble jeg litt klokere, men nei det der har han gitt seg veldig med, er bare når vi har vært borte en stund han gjør det, men det gir seg veldig fort nå i forhold til åssen det var for noen måneder siden.

Han har stort sett blitt kjempe mye bedre, og her hjemme er han en stor leken koseklump.

Ehh, jaha? Får ikke det helt til å stemme da, siden du tidligere i dag skrev det ovenfor. Mye kan jo sikkert skje på en dag altså, men.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er denne hunden i fra? Har du en oppdretter som kan hjelpe deg?

Hadde han vært min hund så hadde jeg fått mentaltestet han hos noen som kan hjelpe dere videre med denne hunden. Det nytter ikke å bare mentalteste han, dere trenger veiledning etterpå også.

Jeg ville tatt kontakt med Østlie hundesenter. Der får du et klart svar på hunden din via test, og videre trening. De er oppdrettere av schäferhund, og har sikkert peiling på linjene til hunden din også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, jaha? Får ikke det helt til å stemme da, siden du tidligere i dag skrev det ovenfor. Mye kan jo sikkert skje på en dag altså, men.. ;)

Hehe, skjønner det. Småbiting er det lite av, men den bitinga jeg beskrev tidligere idag er type "du er skummel, så jeg biter deg, selv om jeg aldri har sett deg før, og du bare går på andre siden av veien"

Hvor er denne hunden i fra? Har du en oppdretter som kan hjelpe deg?

Hadde han vært min hund så hadde jeg fått mentaltestet han hos noen som kan hjelpe dere videre med denne hunden. Det nytter ikke å bare mentalteste han, dere trenger veiledning etterpå også.

Jeg ville tatt kontakt med Østlie hundesenter. Der får du et klart svar på hunden din via test, og videre trening. De er oppdrettere av schäferhund, og har sikkert peiling på linjene til hunden din også ;)

Nja, det er en tyvparring, men har jo henne og hun som er oppdretter av mor og far som hjelper meg noe. Det er oppdretter av mor og far som har tatt en titt på han natt til idag.

Takk for tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Han tisser på seg når han får kjeft, når han er glad (når vi kommer hjem fra jobb feks) og andre rare tider."

Jeg tenker at han ble straffet for å bli glad i sine tidligere hjem. :wub:

Husker da jeg var liten, vi hadde en Shæfer tispe, hun var helt ekstrem på å tisse på seg til alle mulige tider.

Spesiet når folk kom på besøk. Ikke før nå i den siste tiden, med de nye valpene våre og mammas skole gang på hundeskolen, at vi forsto hva vi gjorde galt.

Grunnen var at vi "straffet" henne når hun ble glad, vi brølte nei til henne når hun løp huset rundt og ba henne gå å legge seg på plassen sin med en gang det banket på. :P Da ble hun forvirret og viste ikke om hun skulle være glad eller redd. For bare hun rørte litt på seg, og det så ut som om at hun skulle løpe til døren ble det "nei" med en gang.

Nå lar vi alltid hundene hilse på besøkene som kommer, vi sier aldri nei til dem, vi sier "nå er det nokk" og de går stille og pent på plassene sine. :P

Også når vi kom hjem var dette et stort problem. Fordi vi ga henne aldri tid til å hilse onkli når vi kom hjem. Det første vi ba henne om når vi hjem var at hun skulle gå på plassen sin. Hun var rett å slett frustrert.

Men nå har vi lert at dyrene ikke skal bli straffet for å vise glede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

hmmmm - tankevekkende. Det er så nitrist å skulle dempe naturlig glede, i egenskap av liksom politisk korrekt hundeoppdragelse. Så hvis det går på denne måten, skal så menn i alle fall jeg snu på flisa med det aller første.

Hva har forresten gjestene dine syntes om å bli hoppa på? Forberedte og lojale - gått greitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ting har gått fremover med trening av Gimli, og han har blitt roligere og skvetter minimalt på seg, men jeg går fortsatt ikke tur med han med mindre jeg må.

Idag har vi testet gutten hos Østlie hundesenter, får papirer med info tilsendt seinere.

Det er håp for han, men vi har en stor jobb foran oss, våre treningsmetoder har nok ikke vært konsekvente nok, ei heller helt riktige for han.

Tenkte jeg skulle skrive mer når jeg får papiret, akkurat nå er det vel litt mange inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da har mentaltestprotokollen kommet i posten.

Vet ikke helt hva jeg ska legge ut og ikke, så her får dere beskrivelse på hva som er testet, hva det betyr, også hva han "ble". Jeg skjønner jo at det ikke er en fasit, men noe er det jo.

Tilgjenglighet Interesse for fremmede mennesker

Mindre tilgjenglig - Svarer ikke på kontakt signaler

Jaktkamplyst Lyst til å forfølge bytte og interesse for bytte

Stort bytte: ubetydelig - dårlig interesse fra start, avbryter.

Lite bytte: stor - rask forfølgelse, viser tydelig bytteinteresse

Sosialkamplyst lyst til å kjempe med eller mot noen/noe

Lite/Middels - Svarer kraftløst på kampinvitasjoner, kan øke etterhvert/ Svarer direkte og med kraft på kampinvitter, lett å kontrollere

Temperament Tilpassningsevne, nysgjerrighet

Meget livlig - Forstyrres ofte av omgivelsene pga nysgjerrighet

Skarphet Evnen til å bli sint

Middels - Riktig styrt aggressivitet med balanse og tyngde

Forsvarslyst Evnen til å besvare trussel signaler

Middels - Besvarer kraftfullt, rygger ikke

Nervekonstitution Grunnstressnivå, konsentrasjonsevne, avreaksjonsevne

Relativit nervefast – Frimodig og konsentrert, raske avreaksjoner, enkelte feil handlinger

Hardhet (førermykhet) Viser hundens sosiale status, og selvstendighet

Middels hard – ikke underdanig. Selvstendig uten at det forstyrrer.

Mot Evnen og vilje til å overvinne redsel

Middels – overvinner over tid og uten førerstøtte

Konsentrasjon Under og mellom testsituasjonene

Akseptabel – brister nå og da ved enkelte testsituasjoner

Avreaksjon Evnen til å senke stressnivået etter et engasjement

Rask – Løser alt på stedet, kan behøve noe ekstra tid i enkelte tilfeller

Skuddfasthet Reaksjon ved skuddløsning

Skuddberørt - Aktiviteten synker

Så, etter dette fikk vi noen råd, som gikk ut på å være enda mer konsekvent, bruke strupen, skrike nei om vi måtte det, altså gjøre det som måtte til for å få han til å lystre.

Og de siste par ukene har vært slitsomme, men jeg ser forbedringer.

Gimli tester nok meg mest, jeg er jo tross alt ikke så stor, men han hører mer på meg nå, virker som jeg ikke er på bunn lenger.

Selv om dette strider noe imot det vi lærte på grunnkurset vi gikk, så er dette ti ganger mer effektivt, og Gimli virker mer fornøyd selv. Mindre usikker og mer lydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig, og resultatene på testen gir da god grunn til å tro at man kan forvente resultater av trening, ser det ut som.

Fint at det fulgte råd med, - foruten er jo tester og rapporter ikke verdt papiret de er skrevet på.

Når det gjelder rådene: savner litt mer detaljer: Gikk det i hovedsak ut på stemmebruken? - stemmestyrke eller også tonefall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmestyrke og tonefall, og det noen vil kalle hardhent behandling. Misforstå meg rett, det er ikke snakk om å banke bikkja, men når han virkelig ikke hører etter så er det snakk om å bruke de midlene som fungerer, som feks å kaste bånde på han, samtidig som man bruker ord så han forstår at det han gjør er galt.

Vi har også fått navnet på en fyr vi skal ta kontakt med, som kan hjelpe oss videre i treningen.

I går gikk jeg faktisk tur med Gimli helt alene, og det gikk fint :ahappy: Klarte også å korigere han når han jakta på katt og spøkelse, og når han trakk i båndet.

Det som er gøy er at det har ikke gått lange tiden, men vi merker helt klart endringer i hvordan han er på tur, uansett om det er lange eller korte.

Dessverre har vi ikke fått trent noe spesielt på oppførselen hans når det kommer folk på besøk, rett og slett fordi det ikke er så mange som takler å komme på besøk.

Vi har og fått skjerpa inn bjeffing her hjemme, tidligere reagerte han veldig på alt av lyder og ringeklokka, men nå skjønner han (delvis) at når vi sier at det holder, så gir han seg veldig mye raskere. Brukte tipset en annen her inne gjorde, ved å få bikkja til å forstå at nå er det vi som tar kontrollen på hva enn det er han bjeffer på, og at han dermed ikke trenger å passe på mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for info.

jeg kikket ellers på trådstarten din - så her var situasjonen da:

Akkurat nå føles dette som en tapt sak, og jeg begynner å se mer negativt enn positivt.

Men nå - for eksempel dette:

Det som er gøy er at det har ikke gått lange tiden, men vi merker helt klart endringer i hvordan han er ....

I herdig og beundringverdig innsats - du er i ferd med å få mer positivt enn negativt - samt verdens beste hund!

Gratulerer.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, det er helt riktig at ting har snudd, leste selv igjennom tråden.

Jeg merker at råd herfra, og det vi har fått fra andre steder virkelig hjelper. Men det er et stykke igjen før vi har en virkelig familiehund, men det nærmer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

En siste oppdatering er kanskje på sin plass.

Gimli ble kastrert i begynnelsen av året, noe som hjalp litt på adferden hans. I tillegg ble han trent enda mer med enn før.

Til tross for alle forsøk, måtte god gutten avlives i september i år.

Jeg og samboeren gikk fra hverandre i begynnelsen av året, og gimli var ikke en hund som man kunne ha alene i byen.

Han har det nok ti ganger bedre nå, jeg vet jeg har det, nå som jeg slipper å bekymre meg for at noe skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...