Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsproblem


Kira

Recommended Posts

Nei jeg trur heller ikke du prøver å si at alt kommer av det, og som sagt har vi ikke gitt han opp enda.

Men hva mener du med 'diller'?

Hun som har sett på han kjenner rasen godt, hun kjenner linjene godt, og er oppdretter og jobber med hund, så hun har testen han når det gjelder mot og ymse annet. Han reagerer ikke slik man helst ser at en hund skal reagere. Og ja, jeg er elendig på å forklare...

Med 'diller' mener jeg sånt en hund kan få for seg at den skal gjøre som vi kanskje ikke synes er så kult som eiere liksom. Hehe, er ikke noe bedre på å forklare selv heller. Men sånn som biting i armer og sånne ting som du sier han gjerne gjør. Sånne ting kan jo eskalere litt dersom han ikke får brukt hodet sitt skikkelig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 'diller' mener jeg sånt en hund kan få for seg at den skal gjøre som vi kanskje ikke synes er så kult som eiere liksom. Hehe, er ikke noe bedre på å forklare selv heller. Men sånn som biting i armer og sånne ting som du sier han gjerne gjør. Sånne ting kan jo eskalere litt dersom han ikke får brukt hodet sitt skikkelig. ;)

Aha, men da ble jeg litt klokere, men nei det der har han gitt seg veldig med, er bare når vi har vært borte en stund han gjør det, men det gir seg veldig fort nå i forhold til åssen det var for noen måneder siden.

Han har stort sett blitt kjempe mye bedre, og her hjemme er han en stor leken koseklump.

Trur vi har bestemt oss for å prøve til han i allefall er over 2,5år, med mindre det eskalerer. Også tror jeg vi har bestemt oss for at ballene skal av, for han er helt umulig å få kontakt med hvis han lukter tispe.

Men spor ideen din skal vi få brukt mer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det vel dags for en oppdatering. Vi har fullført grunnkurs med bikkja, noe som har hjulpet på kontakten.

Men nye problemer har dukket opp.

Han er verdens beste hund når vi er hjemme, eller når vi er hos andre. Men så fort vi får besøk, eller han møter fremmede, så blir han en helt annen.

Han har ødelagt en fremmed sin jakke, beit heldigvis ikke hardt nok til å gjøre skade, i tillegg har han biti en bekjent til blods.

Nå har han blitt testet av ei som kan hunder som han, og kjenner til familien hans. Det er ikke veldig gode nyheter derfra. Han er redd fremmede, og angriper og mener det, han har ca ingen avreagering. Han går veldig inn i seg selv og er ganske "ferdinand".

Så da sitter vi her da, og vurderer for og i mot.

Skal vi beholde han, leve i ti år uten noe spesielt med besøk, alltid ha bikkja i bånd og med munnkurv ute?

Eller skal vi la han slippe, la oss leve med sorgen også finne en ny hund etterhvert?

Aha, men da ble jeg litt klokere, men nei det der har han gitt seg veldig med, er bare når vi har vært borte en stund han gjør det, men det gir seg veldig fort nå i forhold til åssen det var for noen måneder siden.

Han har stort sett blitt kjempe mye bedre, og her hjemme er han en stor leken koseklump.

Ehh, jaha? Får ikke det helt til å stemme da, siden du tidligere i dag skrev det ovenfor. Mye kan jo sikkert skje på en dag altså, men.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er denne hunden i fra? Har du en oppdretter som kan hjelpe deg?

Hadde han vært min hund så hadde jeg fått mentaltestet han hos noen som kan hjelpe dere videre med denne hunden. Det nytter ikke å bare mentalteste han, dere trenger veiledning etterpå også.

Jeg ville tatt kontakt med Østlie hundesenter. Der får du et klart svar på hunden din via test, og videre trening. De er oppdrettere av schäferhund, og har sikkert peiling på linjene til hunden din også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, jaha? Får ikke det helt til å stemme da, siden du tidligere i dag skrev det ovenfor. Mye kan jo sikkert skje på en dag altså, men.. ;)

Hehe, skjønner det. Småbiting er det lite av, men den bitinga jeg beskrev tidligere idag er type "du er skummel, så jeg biter deg, selv om jeg aldri har sett deg før, og du bare går på andre siden av veien"

Hvor er denne hunden i fra? Har du en oppdretter som kan hjelpe deg?

Hadde han vært min hund så hadde jeg fått mentaltestet han hos noen som kan hjelpe dere videre med denne hunden. Det nytter ikke å bare mentalteste han, dere trenger veiledning etterpå også.

Jeg ville tatt kontakt med Østlie hundesenter. Der får du et klart svar på hunden din via test, og videre trening. De er oppdrettere av schäferhund, og har sikkert peiling på linjene til hunden din også ;)

Nja, det er en tyvparring, men har jo henne og hun som er oppdretter av mor og far som hjelper meg noe. Det er oppdretter av mor og far som har tatt en titt på han natt til idag.

Takk for tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Han tisser på seg når han får kjeft, når han er glad (når vi kommer hjem fra jobb feks) og andre rare tider."

Jeg tenker at han ble straffet for å bli glad i sine tidligere hjem. :wub:

Husker da jeg var liten, vi hadde en Shæfer tispe, hun var helt ekstrem på å tisse på seg til alle mulige tider.

Spesiet når folk kom på besøk. Ikke før nå i den siste tiden, med de nye valpene våre og mammas skole gang på hundeskolen, at vi forsto hva vi gjorde galt.

Grunnen var at vi "straffet" henne når hun ble glad, vi brølte nei til henne når hun løp huset rundt og ba henne gå å legge seg på plassen sin med en gang det banket på. :P Da ble hun forvirret og viste ikke om hun skulle være glad eller redd. For bare hun rørte litt på seg, og det så ut som om at hun skulle løpe til døren ble det "nei" med en gang.

Nå lar vi alltid hundene hilse på besøkene som kommer, vi sier aldri nei til dem, vi sier "nå er det nokk" og de går stille og pent på plassene sine. :P

Også når vi kom hjem var dette et stort problem. Fordi vi ga henne aldri tid til å hilse onkli når vi kom hjem. Det første vi ba henne om når vi hjem var at hun skulle gå på plassen sin. Hun var rett å slett frustrert.

Men nå har vi lert at dyrene ikke skal bli straffet for å vise glede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

hmmmm - tankevekkende. Det er så nitrist å skulle dempe naturlig glede, i egenskap av liksom politisk korrekt hundeoppdragelse. Så hvis det går på denne måten, skal så menn i alle fall jeg snu på flisa med det aller første.

Hva har forresten gjestene dine syntes om å bli hoppa på? Forberedte og lojale - gått greitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ting har gått fremover med trening av Gimli, og han har blitt roligere og skvetter minimalt på seg, men jeg går fortsatt ikke tur med han med mindre jeg må.

Idag har vi testet gutten hos Østlie hundesenter, får papirer med info tilsendt seinere.

Det er håp for han, men vi har en stor jobb foran oss, våre treningsmetoder har nok ikke vært konsekvente nok, ei heller helt riktige for han.

Tenkte jeg skulle skrive mer når jeg får papiret, akkurat nå er det vel litt mange inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da har mentaltestprotokollen kommet i posten.

Vet ikke helt hva jeg ska legge ut og ikke, så her får dere beskrivelse på hva som er testet, hva det betyr, også hva han "ble". Jeg skjønner jo at det ikke er en fasit, men noe er det jo.

Tilgjenglighet Interesse for fremmede mennesker

Mindre tilgjenglig - Svarer ikke på kontakt signaler

Jaktkamplyst Lyst til å forfølge bytte og interesse for bytte

Stort bytte: ubetydelig - dårlig interesse fra start, avbryter.

Lite bytte: stor - rask forfølgelse, viser tydelig bytteinteresse

Sosialkamplyst lyst til å kjempe med eller mot noen/noe

Lite/Middels - Svarer kraftløst på kampinvitasjoner, kan øke etterhvert/ Svarer direkte og med kraft på kampinvitter, lett å kontrollere

Temperament Tilpassningsevne, nysgjerrighet

Meget livlig - Forstyrres ofte av omgivelsene pga nysgjerrighet

Skarphet Evnen til å bli sint

Middels - Riktig styrt aggressivitet med balanse og tyngde

Forsvarslyst Evnen til å besvare trussel signaler

Middels - Besvarer kraftfullt, rygger ikke

Nervekonstitution Grunnstressnivå, konsentrasjonsevne, avreaksjonsevne

Relativit nervefast – Frimodig og konsentrert, raske avreaksjoner, enkelte feil handlinger

Hardhet (førermykhet) Viser hundens sosiale status, og selvstendighet

Middels hard – ikke underdanig. Selvstendig uten at det forstyrrer.

Mot Evnen og vilje til å overvinne redsel

Middels – overvinner over tid og uten førerstøtte

Konsentrasjon Under og mellom testsituasjonene

Akseptabel – brister nå og da ved enkelte testsituasjoner

Avreaksjon Evnen til å senke stressnivået etter et engasjement

Rask – Løser alt på stedet, kan behøve noe ekstra tid i enkelte tilfeller

Skuddfasthet Reaksjon ved skuddløsning

Skuddberørt - Aktiviteten synker

Så, etter dette fikk vi noen råd, som gikk ut på å være enda mer konsekvent, bruke strupen, skrike nei om vi måtte det, altså gjøre det som måtte til for å få han til å lystre.

Og de siste par ukene har vært slitsomme, men jeg ser forbedringer.

Gimli tester nok meg mest, jeg er jo tross alt ikke så stor, men han hører mer på meg nå, virker som jeg ikke er på bunn lenger.

Selv om dette strider noe imot det vi lærte på grunnkurset vi gikk, så er dette ti ganger mer effektivt, og Gimli virker mer fornøyd selv. Mindre usikker og mer lydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig, og resultatene på testen gir da god grunn til å tro at man kan forvente resultater av trening, ser det ut som.

Fint at det fulgte råd med, - foruten er jo tester og rapporter ikke verdt papiret de er skrevet på.

Når det gjelder rådene: savner litt mer detaljer: Gikk det i hovedsak ut på stemmebruken? - stemmestyrke eller også tonefall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmestyrke og tonefall, og det noen vil kalle hardhent behandling. Misforstå meg rett, det er ikke snakk om å banke bikkja, men når han virkelig ikke hører etter så er det snakk om å bruke de midlene som fungerer, som feks å kaste bånde på han, samtidig som man bruker ord så han forstår at det han gjør er galt.

Vi har også fått navnet på en fyr vi skal ta kontakt med, som kan hjelpe oss videre i treningen.

I går gikk jeg faktisk tur med Gimli helt alene, og det gikk fint :ahappy: Klarte også å korigere han når han jakta på katt og spøkelse, og når han trakk i båndet.

Det som er gøy er at det har ikke gått lange tiden, men vi merker helt klart endringer i hvordan han er på tur, uansett om det er lange eller korte.

Dessverre har vi ikke fått trent noe spesielt på oppførselen hans når det kommer folk på besøk, rett og slett fordi det ikke er så mange som takler å komme på besøk.

Vi har og fått skjerpa inn bjeffing her hjemme, tidligere reagerte han veldig på alt av lyder og ringeklokka, men nå skjønner han (delvis) at når vi sier at det holder, så gir han seg veldig mye raskere. Brukte tipset en annen her inne gjorde, ved å få bikkja til å forstå at nå er det vi som tar kontrollen på hva enn det er han bjeffer på, og at han dermed ikke trenger å passe på mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for info.

jeg kikket ellers på trådstarten din - så her var situasjonen da:

Akkurat nå føles dette som en tapt sak, og jeg begynner å se mer negativt enn positivt.

Men nå - for eksempel dette:

Det som er gøy er at det har ikke gått lange tiden, men vi merker helt klart endringer i hvordan han er ....

I herdig og beundringverdig innsats - du er i ferd med å få mer positivt enn negativt - samt verdens beste hund!

Gratulerer.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, det er helt riktig at ting har snudd, leste selv igjennom tråden.

Jeg merker at råd herfra, og det vi har fått fra andre steder virkelig hjelper. Men det er et stykke igjen før vi har en virkelig familiehund, men det nærmer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

En siste oppdatering er kanskje på sin plass.

Gimli ble kastrert i begynnelsen av året, noe som hjalp litt på adferden hans. I tillegg ble han trent enda mer med enn før.

Til tross for alle forsøk, måtte god gutten avlives i september i år.

Jeg og samboeren gikk fra hverandre i begynnelsen av året, og gimli var ikke en hund som man kunne ha alene i byen.

Han har det nok ti ganger bedre nå, jeg vet jeg har det, nå som jeg slipper å bekymre meg for at noe skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...