Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørre poter?


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet helt ærlig ikke hvor grensa til en sprukken pote går. Fortell meg hva dere ser i forhold til tørrhet/sprekker:

d8d599bc.jpg

4e00f0c2.jpg

e01ae5e7.jpg

Skrevet

Sånne poter har Tulla også. <_< Og hun får omega3 av den beste olje (selolje faktisk), uten at det har hatt noe å si. Jeg har bare slått meg til ro med at hun muligens har litt dårlig pote-kvalitet, og at hvis hun skulle blitt parret en gang, måtte hannhunden ha hatt gode poter, haha! :D Fra spøk til alvor; jeg har aldri sett at hun har plagdes med det, men på den andre siden så er det lite salting akkurat her hvor vi bor da.

Skrevet

Jeg har tenkt å begynne med omega-3 bare for å se om det utgjør noen forskjell. Men det er altså ikke helt topp pote"kvalitet" (tilstand er vel et bedre ord)?

Får se om det blir værre da. Takk for tilbakemelding.

Skrevet

Du kan se om det hjælper, med at gå mindre på asfalt med hende, har selv en der har sarte(lyserøde) trædepuder, jeg smører dem med lidt ekstra potevoks engang i mellem, og holder ham på græs der, der er mulighed for det.

Skrevet

Orry har sånne "tørre" poter som illustrert på bildene dine, og har alltid hatt det. Norma sine er mye glattere og mykere, så kanskje det er en "genetisk" greie? De går jo på akkurat de samme underlagene..

Skrevet

Min Riesengutt hadde også sånne tørre poter da han var liten. Ble sånn om han gikk mye på asfalt.

Jeg smurte på maaaaaaaaaaaase A-krem, tok på han sokker og teipa de fast så han ikke fikk tatt de av. Ble lettere når han ble større og lærte "ikke rør" Kunne også bli tørr av skaresnøen.

Skrevet
Orry har sånne "tørre" poter som illustrert på bildene dine, og har alltid hatt det. Norma sine er mye glattere og mykere, så kanskje det er en "genetisk" greie? De går jo på akkurat de samme underlagene..

Jeg henger meg på denne, jeg. Tror ikke det har noe å si om man går på asfalt eller ikke, om man bruke fiskeolje eller ikke, eller om man smører eller ikke. Tror dette er nokså genetisk, men at de hundene som UTVIKLER tørre poter kan behandles med krem, olje osv.

Syns ikke potene så så ille ut heller jeg, så lenge hunden ikke plages av det så har det vel ingenting å si?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg henger meg på denne, jeg. Tror ikke det har noe å si om man går på asfalt eller ikke, om man bruke fiskeolje eller ikke, eller om man smører eller ikke. Tror dette er nokså genetisk, men at de hundene som UTVIKLER tørre poter kan behandles med krem, olje osv.

Syns ikke potene så så ille ut heller jeg, så lenge hunden ikke plages av det så har det vel ingenting å si?

Man kan sikkert påvirke noe ved å sørge for at hunden får nok fett/olje i kosten, unngå asfalt, mye ballkasting e.l. på skarp grus eller asfalt, løpe/snørekjøre på hard skaresnø og salta veier, men jeg er enig i at potekvalitet i stor grad er genetisk. Det er ikke ute grunn at potekvalitet er en ting som vektlegges i avl av trekkhunder...

Jeg syns potene ser litt tørre ut, men ikke så ille at det er sansynelig at det plager henne. Gamlehunden min hadde sånne poter hele livet og hadde bare ved et tilfelle problemer med potene (men da løsna til gjengjeld hele tredeputa pga en vannblemme under). Men det er jo greit å følge med på og være klar over at hun har poter som kanskje lettere kan bli såre og sprukne. Men unormale og veldig ille poter vil jeg ikke si at det ser ut som. Du kan jo prøve med litt olje i maten. Og å smøre potene skader jo selvfølgelig heller ikke. Og bruke sokker for å forebygge når hun utsettes for underlag som er spesielt hard mot potene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...