Gå til innhold
Hundesonen.no

Jämthunden...


belgerac

Recommended Posts

Hei!

Finnes det noen på forumet her med kjennskap til Jämthunden? Gjerne førstehåndskjennskap :rolleyes:

Har forsøkt, i første omgang, å lese meg opp litt på internett om rasen. Får inntrykk av at Jämthunden generelt ikke anbefales med mindre man har planer om å bruke hunden konkret til elg-jakt (som den jo er avlet for). ??? :)

Meeeen...

Min førsteforelskelse til Jämthunden, må i ærlighetens navn, sies å handle om et meget robust og godt utseende. I tillegg til et ditto traust, robust, trygt gemytt, med liten grad av "issues", slik jeg oppfatter den utfra rasebeskrivelser. Jeg forventer at dette er en rase som er rimelig sosial av seg (både til mennesker og dyr), samt rimelig miljøsterk - og stødig.

Min evt fremtidige Jämthund kommer ikke til å få brukt seg på elg-jakt. Men jeg/vi er vel forberedt på en fysisk krevende og tildels selvstendig hund, som ikke kan gå løs (pga jaktinstinkt). Den kan, slik jeg oppfatter det, være noe stri sånn dressurmessig. Men siden vi foretrekker innlæringsmetoder basert på positiv forsterkning, og i tillegg har moderate forventinger til lydighetsresultater med en slik rase, tror jeg at vi likevel kan komme til "enighet" sånn i hverdagen :P

Behov for fysisk aktivitet kan imøtekommes uten problem. Sykkelturer, skiturer, joggeturer? Ja!

Kløving er også en mulig aktiviseringskilde - samt trekk både sommer og vinter.

Av mental aktivitet kan vi også imøtekomme dette i form av søksarbeid. Blodspor, viltspor etc. Sånt hundearbeid er noe både jeg og samboer har stor interesse for. Men ikke jakt. Dessverre.

Hva mener dere, med kjennskap til Jämthunden? Sitter jeg med et riktig -eller helt feil inntrykk av rasen? Kan en Jämthund få et bra liv hos oss?

Erfaringer på godt og vondt (vær ærlig!) mottas med stor takk :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annenhåndskunnskap godt nok? :)

Kjenner en familie som har en jämthund. De driver ikke med jakt, men er skikkelig friluftsinteresserte. Type kano rundt på havet, sykling og fjellturer i flere uker når jobben ikke krever deres tilstedeværelse. Hunden er med dem overalt i skog og mark og bærer /drar (sesongavhengig :P ) det en måtte ønske. Bor ellers i utebur når de er "i byen". Funker helt supert for denne familien, hunden er snill og avbalansert, dog noe "sky" - men det er vel mer individuelt :huh: Synes den har et flott utseende iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i forhold til min Labrador som overfaller en hver person med kjærlighet og overomtanke, ligger hunden deres litt mer og ser på deg og lusker unna om man blir for mange / mye barn osv. I min verden blir det skyhet (siden jeg er vant med labrador-glede), men det kan sikkert ha noe med at hunden er vant med ro og fred ute i hagen... :huh: Ikke sånn standard "innehund" i mine øyne (som igjen er en vanesak).

*knotete forklart*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerac, er ikke du eier av Groenendael?

Som du sikkert vet så er det milevis forskjell på trening av gjeterhund og spisshund. Du kan sikkert finne utav det med en Jämthund ift det du skriver ang aktivisering ol. Det du skal være klar over med Jämthund er at de ofte er tøffe både med hanner OG tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i forhold til min Labrador som overfaller en hver person med kjærlighet og overomtanke, ligger hunden deres litt mer og ser på deg og lusker unna om man blir for mange / mye barn osv. I min verden blir det skyhet (siden jeg er vant med labrador-glede), men det kan sikkert ha noe med at hunden er vant med ro og fred ute i hagen... :huh: Ikke sånn standard "innehund" i mine øyne (som igjen er en vanesak).

*knotete forklart*

OK..Skal prøve å avbalanserere denne fremstillingen av rasen i forhold til andre innspill jeg evt får i denne tråden. Tusen takk skal du ha! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en nabo her som har 2 - en hann og en tispe. Til deres store sorg er ikke hann-hunden noe som helst kjælen og det virker ikke i bunn og grunn som mennesker betyr noe som helst for han. Tispa er mer kjælen og "omgjengelig" i den forstand hun kommer og hilser og får et klapp eller 2, men utover det så trekker hun seg inn i sin verden. Tispa er ekstremt hunde-aggressiv, det er forsåvidt hannhunden også - dog godtar han flat-tomsingen vår - kanskje fordi tomsingen er kastrert eller fordi tomsingen er ekstremt underdanig og smiskete, ikke vet jeg. Videre er de begge skuddredde (og kan derfor ikke brukes til jakt!), de får panikk i tordenvær - de ødelegger seg hvis ikke eierne er der til å sitte hos dem og til en viss grad holde dem fast (ikke lett, store bisker dette), dessuten blir de jo vettaskremte av fyrverkeri.

Men flotte hunder er det. Det der med de sosiale ferdighetene kan man kanskje øke på - dette er jo stortsett hundegårdshunder som får lite sosialisering eller miljøtrening. De er nok svært selvstendige og uavhengige - de brukes tross alt til en jaktform hvor selvstendighet er essensielt. Skal man ha noe som helst håp om å trene dem, tror jeg nok det er de positive metodene som rår - og man belønner dem ikke med lek, er vel neppe hunder som synes det er kult med drakamp eller noe slikt.

Jeg tror det kanskje kan være vanskelig å få tak i valper som er chippet, med helseundersøkte foreldre (sånne "standard krav" i min verden ihvertfall) etc - når jeg ser dem annonsert i jaktblader og slikt, har jeg ikke inntrykk av at det reklameres med friske foreldre akkurat.

Såfremt du ikke har forventninger om en førervar hund som kan trenes, som ikke er grei å ha løs og som i tillegg godt kan tenkes å forsøke å flå alle fremmede hunder den ser, men som til gjengjeld er uavhengig, som viser deg hvor mye liv og røre og spennende spor det finnes i skogen, som er sterk, som tåler elendig vær men ikke så god i varmt vær - vel, prøv da vel! Men sjekk først ut at du trives med dette uavhengige "jeg er meg selv nok"-lynnet. Jeg tror det er et spørsmål om å godta sånne hunder slik de er, da jeg har liten tro på at det alltid er et spørsmål om å "sosialisere nok" eller "eier tar ansvaret". Sånne selvstendige hunder tar ansvar selv de, det er de laget for så sånne vinklinger kommer man bare ingen vei med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Jämthundblanding her i fire år, hun er veldig Jämthund i temprament. Jeg opplevde henne som en veldig rolig hund. Vi hadde henne med på lange økter med masse sprining da vi trente opp og mosjonerte travhester. Hun sprang på siden av hest og vogn som var i fullt trav, så på den måte opplevde jeg henne som veldig utholden. Men mye jaktinnstinkt, så vi måtte holde henne i bånd hele tiden. Så langt det ikke var noe kjempeinntressant å jakte på, så holdt hun seg helt inntil oss. Min yngste gjetergutt (pyrre) er langt mer selvstendig, for han er det absolutt det samme hvor jeg er :rolleyes: En annen ting var at hun var redd for menn, masse knurring og reiste bust til de fleste. Men det har sin grunn, da noen plaget henne når hun sto på kennel. Det var egentlig ved flere sitvasjoner hun reagert slik på, plutselig kunne hun begynne å knurre for ingenting. Veldig 'rett på sak'. Men hun tollererte det meste av andre hunder, og tålmodig med barn hun kjente. Jeg opplevde henne som en veldig myk hund. Et 'nei' var mer en nok mot henne. Jeg prøvde å trene henne med kun posetive metoder, men ikke den store interessen for mat. Hun var veldig passiv i de øktene, satt bare helt i ro å så ut i luften :huh: Det er egentlig veldig henne.. Veldig sånn, bare godta det hun ble med på, helt rolig. Så det er sikkert det Wretch mener med 'sky'. Det er ikke en rase som springer bort til alle og enhver med logrenede hale, det betyr ingenting for dem. Jeg fikk ikke henne til å gå vanlig menneskespor, det hadde hun ingen interesse for. Det var egentlig veldig vanskelig å 'tolke' henne, hun hadde samme holdning til alt. Hun levde i sin egen verden. De gangene jeg opplevde henne glad, var det helt rolig, et par logring på halen, og gjerne hoppe opp på den kjente for å få kos. For hun er veldig kosete med de hun kjenner, selv om hun ikke viser det med hele seg! Jeg synes ikke dette er en rase som trenger mye aktivisering. En veldig enkel hund å ha med å gjøre, men ganske annerledes fra en belger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har såvidt passet to stk jämthunder, en tispe og en hannhund. Virket som veldig reale hunder, minnet litt om vorsteh i gemytt kanskje? Traust og stødig, ærlig, rett fram, snill, trygg.. En stund siden jeg hadde de i pensjon, men det slo meg hvor leken de var; de stoppet gjerne opp på turen for å leke med hverandre! Samtidig hadde de litt av den samme "kraften" til en malamute; litt polarhundaktig; tåler selvsagt kulde godt, og veldig "gå på" på tur. Lite lyd i de to jeg har møtt, og glade og vennlige mot folk (eh, meg..). Eieren, en voksen mann, brukte de heller ikke til jakt, men til trekk og kløv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en jamthundtispe på 2 år, som jeg har trent litt lydighet med, startet å snørekjøre med,skal kløvtrene osv. Ho ble godkjent ettersøkshund 11 mnd gammel, og brukes på jakt. Ho er en av de mest behagelige hundene jeg har vært borti!

Bare ho får utløp for sin voldsomme energi! Ho er meget lettlært, smeller ned i dekk eller sitt på komando, vi har trent MASSE på innkallingskommando og innkalling med fløyte..noe som er MEGET viktig! Ho hilser greit på fremmede, men bryr seg egentlig lite om de. Nå er ho vokst opp sammen med 2 borzoier, og de er jo lik der :rolleyes:

Ho går kjempefint sammen med fremmede hunder..da ho har et godt utviklet språk..ho er en fredsmegler når det er noen som bråker, da går ho imellom de. Ho kan, som elghunder (løshunder) flest være noe bjeffete..noe som kanskje naboer ikke vil sette pris på.....? Hanhunder er mye mer "bråkete" og hanhundarge enn tisper.

Nå er ho en "innehund", og godt sosialisert i forhold til det meste. Vi kjenner til flere jamter, og stort sett er de flotte hunder, som i de fleste tilfeller kan være løse..bare det ikke er "elg" i lufta:)

De har voldsom arbeidskapasitet, og anbefales IKKE som selskapshund, og min mening er at man bør finne seg en annen rase enn jamtund om man ikke skal jakte med de! Det er det de er blitt avlet for i alle år! Jeg ville i allefall ikke solgt en valp til en ikkejeger, og jeg trur nok du vil få problemer i å få kjøpt valp fra en seriøs oppdretter om du ikke skal jakte med den. Likevel..lykke til videre i valget.

Du kan lese mer om jamthunden på "norske elghundklubbers forbund".

mvh mayen med jamthunden Nova

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...