Gå til innhold
Hundesonen.no

Jämthunden...


belgerac

Recommended Posts

Hei!

Finnes det noen på forumet her med kjennskap til Jämthunden? Gjerne førstehåndskjennskap :rolleyes:

Har forsøkt, i første omgang, å lese meg opp litt på internett om rasen. Får inntrykk av at Jämthunden generelt ikke anbefales med mindre man har planer om å bruke hunden konkret til elg-jakt (som den jo er avlet for). ??? :)

Meeeen...

Min førsteforelskelse til Jämthunden, må i ærlighetens navn, sies å handle om et meget robust og godt utseende. I tillegg til et ditto traust, robust, trygt gemytt, med liten grad av "issues", slik jeg oppfatter den utfra rasebeskrivelser. Jeg forventer at dette er en rase som er rimelig sosial av seg (både til mennesker og dyr), samt rimelig miljøsterk - og stødig.

Min evt fremtidige Jämthund kommer ikke til å få brukt seg på elg-jakt. Men jeg/vi er vel forberedt på en fysisk krevende og tildels selvstendig hund, som ikke kan gå løs (pga jaktinstinkt). Den kan, slik jeg oppfatter det, være noe stri sånn dressurmessig. Men siden vi foretrekker innlæringsmetoder basert på positiv forsterkning, og i tillegg har moderate forventinger til lydighetsresultater med en slik rase, tror jeg at vi likevel kan komme til "enighet" sånn i hverdagen :P

Behov for fysisk aktivitet kan imøtekommes uten problem. Sykkelturer, skiturer, joggeturer? Ja!

Kløving er også en mulig aktiviseringskilde - samt trekk både sommer og vinter.

Av mental aktivitet kan vi også imøtekomme dette i form av søksarbeid. Blodspor, viltspor etc. Sånt hundearbeid er noe både jeg og samboer har stor interesse for. Men ikke jakt. Dessverre.

Hva mener dere, med kjennskap til Jämthunden? Sitter jeg med et riktig -eller helt feil inntrykk av rasen? Kan en Jämthund få et bra liv hos oss?

Erfaringer på godt og vondt (vær ærlig!) mottas med stor takk :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annenhåndskunnskap godt nok? :)

Kjenner en familie som har en jämthund. De driver ikke med jakt, men er skikkelig friluftsinteresserte. Type kano rundt på havet, sykling og fjellturer i flere uker når jobben ikke krever deres tilstedeværelse. Hunden er med dem overalt i skog og mark og bærer /drar (sesongavhengig :P ) det en måtte ønske. Bor ellers i utebur når de er "i byen". Funker helt supert for denne familien, hunden er snill og avbalansert, dog noe "sky" - men det er vel mer individuelt :huh: Synes den har et flott utseende iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i forhold til min Labrador som overfaller en hver person med kjærlighet og overomtanke, ligger hunden deres litt mer og ser på deg og lusker unna om man blir for mange / mye barn osv. I min verden blir det skyhet (siden jeg er vant med labrador-glede), men det kan sikkert ha noe med at hunden er vant med ro og fred ute i hagen... :huh: Ikke sånn standard "innehund" i mine øyne (som igjen er en vanesak).

*knotete forklart*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerac, er ikke du eier av Groenendael?

Som du sikkert vet så er det milevis forskjell på trening av gjeterhund og spisshund. Du kan sikkert finne utav det med en Jämthund ift det du skriver ang aktivisering ol. Det du skal være klar over med Jämthund er at de ofte er tøffe både med hanner OG tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i forhold til min Labrador som overfaller en hver person med kjærlighet og overomtanke, ligger hunden deres litt mer og ser på deg og lusker unna om man blir for mange / mye barn osv. I min verden blir det skyhet (siden jeg er vant med labrador-glede), men det kan sikkert ha noe med at hunden er vant med ro og fred ute i hagen... :huh: Ikke sånn standard "innehund" i mine øyne (som igjen er en vanesak).

*knotete forklart*

OK..Skal prøve å avbalanserere denne fremstillingen av rasen i forhold til andre innspill jeg evt får i denne tråden. Tusen takk skal du ha! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en nabo her som har 2 - en hann og en tispe. Til deres store sorg er ikke hann-hunden noe som helst kjælen og det virker ikke i bunn og grunn som mennesker betyr noe som helst for han. Tispa er mer kjælen og "omgjengelig" i den forstand hun kommer og hilser og får et klapp eller 2, men utover det så trekker hun seg inn i sin verden. Tispa er ekstremt hunde-aggressiv, det er forsåvidt hannhunden også - dog godtar han flat-tomsingen vår - kanskje fordi tomsingen er kastrert eller fordi tomsingen er ekstremt underdanig og smiskete, ikke vet jeg. Videre er de begge skuddredde (og kan derfor ikke brukes til jakt!), de får panikk i tordenvær - de ødelegger seg hvis ikke eierne er der til å sitte hos dem og til en viss grad holde dem fast (ikke lett, store bisker dette), dessuten blir de jo vettaskremte av fyrverkeri.

Men flotte hunder er det. Det der med de sosiale ferdighetene kan man kanskje øke på - dette er jo stortsett hundegårdshunder som får lite sosialisering eller miljøtrening. De er nok svært selvstendige og uavhengige - de brukes tross alt til en jaktform hvor selvstendighet er essensielt. Skal man ha noe som helst håp om å trene dem, tror jeg nok det er de positive metodene som rår - og man belønner dem ikke med lek, er vel neppe hunder som synes det er kult med drakamp eller noe slikt.

Jeg tror det kanskje kan være vanskelig å få tak i valper som er chippet, med helseundersøkte foreldre (sånne "standard krav" i min verden ihvertfall) etc - når jeg ser dem annonsert i jaktblader og slikt, har jeg ikke inntrykk av at det reklameres med friske foreldre akkurat.

Såfremt du ikke har forventninger om en førervar hund som kan trenes, som ikke er grei å ha løs og som i tillegg godt kan tenkes å forsøke å flå alle fremmede hunder den ser, men som til gjengjeld er uavhengig, som viser deg hvor mye liv og røre og spennende spor det finnes i skogen, som er sterk, som tåler elendig vær men ikke så god i varmt vær - vel, prøv da vel! Men sjekk først ut at du trives med dette uavhengige "jeg er meg selv nok"-lynnet. Jeg tror det er et spørsmål om å godta sånne hunder slik de er, da jeg har liten tro på at det alltid er et spørsmål om å "sosialisere nok" eller "eier tar ansvaret". Sånne selvstendige hunder tar ansvar selv de, det er de laget for så sånne vinklinger kommer man bare ingen vei med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Jämthundblanding her i fire år, hun er veldig Jämthund i temprament. Jeg opplevde henne som en veldig rolig hund. Vi hadde henne med på lange økter med masse sprining da vi trente opp og mosjonerte travhester. Hun sprang på siden av hest og vogn som var i fullt trav, så på den måte opplevde jeg henne som veldig utholden. Men mye jaktinnstinkt, så vi måtte holde henne i bånd hele tiden. Så langt det ikke var noe kjempeinntressant å jakte på, så holdt hun seg helt inntil oss. Min yngste gjetergutt (pyrre) er langt mer selvstendig, for han er det absolutt det samme hvor jeg er :rolleyes: En annen ting var at hun var redd for menn, masse knurring og reiste bust til de fleste. Men det har sin grunn, da noen plaget henne når hun sto på kennel. Det var egentlig ved flere sitvasjoner hun reagert slik på, plutselig kunne hun begynne å knurre for ingenting. Veldig 'rett på sak'. Men hun tollererte det meste av andre hunder, og tålmodig med barn hun kjente. Jeg opplevde henne som en veldig myk hund. Et 'nei' var mer en nok mot henne. Jeg prøvde å trene henne med kun posetive metoder, men ikke den store interessen for mat. Hun var veldig passiv i de øktene, satt bare helt i ro å så ut i luften :huh: Det er egentlig veldig henne.. Veldig sånn, bare godta det hun ble med på, helt rolig. Så det er sikkert det Wretch mener med 'sky'. Det er ikke en rase som springer bort til alle og enhver med logrenede hale, det betyr ingenting for dem. Jeg fikk ikke henne til å gå vanlig menneskespor, det hadde hun ingen interesse for. Det var egentlig veldig vanskelig å 'tolke' henne, hun hadde samme holdning til alt. Hun levde i sin egen verden. De gangene jeg opplevde henne glad, var det helt rolig, et par logring på halen, og gjerne hoppe opp på den kjente for å få kos. For hun er veldig kosete med de hun kjenner, selv om hun ikke viser det med hele seg! Jeg synes ikke dette er en rase som trenger mye aktivisering. En veldig enkel hund å ha med å gjøre, men ganske annerledes fra en belger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har såvidt passet to stk jämthunder, en tispe og en hannhund. Virket som veldig reale hunder, minnet litt om vorsteh i gemytt kanskje? Traust og stødig, ærlig, rett fram, snill, trygg.. En stund siden jeg hadde de i pensjon, men det slo meg hvor leken de var; de stoppet gjerne opp på turen for å leke med hverandre! Samtidig hadde de litt av den samme "kraften" til en malamute; litt polarhundaktig; tåler selvsagt kulde godt, og veldig "gå på" på tur. Lite lyd i de to jeg har møtt, og glade og vennlige mot folk (eh, meg..). Eieren, en voksen mann, brukte de heller ikke til jakt, men til trekk og kløv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en jamthundtispe på 2 år, som jeg har trent litt lydighet med, startet å snørekjøre med,skal kløvtrene osv. Ho ble godkjent ettersøkshund 11 mnd gammel, og brukes på jakt. Ho er en av de mest behagelige hundene jeg har vært borti!

Bare ho får utløp for sin voldsomme energi! Ho er meget lettlært, smeller ned i dekk eller sitt på komando, vi har trent MASSE på innkallingskommando og innkalling med fløyte..noe som er MEGET viktig! Ho hilser greit på fremmede, men bryr seg egentlig lite om de. Nå er ho vokst opp sammen med 2 borzoier, og de er jo lik der :rolleyes:

Ho går kjempefint sammen med fremmede hunder..da ho har et godt utviklet språk..ho er en fredsmegler når det er noen som bråker, da går ho imellom de. Ho kan, som elghunder (løshunder) flest være noe bjeffete..noe som kanskje naboer ikke vil sette pris på.....? Hanhunder er mye mer "bråkete" og hanhundarge enn tisper.

Nå er ho en "innehund", og godt sosialisert i forhold til det meste. Vi kjenner til flere jamter, og stort sett er de flotte hunder, som i de fleste tilfeller kan være løse..bare det ikke er "elg" i lufta:)

De har voldsom arbeidskapasitet, og anbefales IKKE som selskapshund, og min mening er at man bør finne seg en annen rase enn jamtund om man ikke skal jakte med de! Det er det de er blitt avlet for i alle år! Jeg ville i allefall ikke solgt en valp til en ikkejeger, og jeg trur nok du vil få problemer i å få kjøpt valp fra en seriøs oppdretter om du ikke skal jakte med den. Likevel..lykke til videre i valget.

Du kan lese mer om jamthunden på "norske elghundklubbers forbund".

mvh mayen med jamthunden Nova

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...