Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønlandshund, hest og sau....


kimassok

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Så flinke hundene var gjennom sauene!

Antar det var fordi de var bekymra for at hestene skulle komme løpende etter, i og med at de viste interesse fra begynnelsen av. Hadde vært skeptisk selv jeg, hest og hund, usj.... :angry:

Ja, jeg hadde også vært skeptisk der. Er ikke alle hester som er like greie med hunder. Jeg fikk en illsint hest etter meg med gamlehunden. Hunden gikk bare frem og ville unna, mens hesten kom etter og slo henne med hoven over bakenden. Det gikk bra da, men det kan være ganske farlig for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dette var såkalte "bjelle"hester sluppet på løsbeite. Der var hele 8 stykker, og den som kom etter var lederen. Ene lederhunden var redd, og ville ikke gå frem. Dessuten hadde de sprunget 9 km allerede og dette var området vi pleier snu - har aldri opplevd hest i området tidligere.

Vi prøvde gå videre med spannet, men hestene kom etter. Var egentlig en ganske skremmende situasjon, som endte godt, men KUNNE endt ganske anderledes for hundene i verst tenkelig scenario;)

Men jeg var imponert over hvor godt hundene taklet situasjonen:)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var såkalte "bjelle"hester sluppet på løsbeite. Der var hele 8 stykker, og den som kom etter var lederen. Ene lederhunden var redd, og ville ikke gå frem. Dessuten hadde de sprunget 9 km allerede og dette var området vi pleier snu - har aldri opplevd hest i området tidligere.

Vi prøvde gå videre med spannet, men hestene kom etter. Var egentlig en ganske skremmende situasjon, som endte godt, men KUNNE endt ganske anderledes for hundene i verst tenkelig scenario;)

Men jeg var imponert over hvor godt hundene taklet situasjonen:)!

Oki, man blir bare nysgjerrig som gammel hestejente liksom. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hundene går i hundegård løse, og blir ikke varmet opp på noen spesiell måte før trening. De er ute å trener ca annenhver dag, evt 2 dag trening 2 dag hvile eller trener gjennomsnittlig 3-4 dager uka.

De blir forberedt på trening ett par timer før selve trening, med rutinene vi har. De får "suppe" og skjønner da at nå er det trening på gang.

Da girer de opp og løper rundt å herje i gården, mens de lytter når mor fylle vannkanner, gjør klar hundehenger, bære utstyr osv, følger nøye med;)

Etter tur, er de fornøyde. Da er de roligere. Disse hundene (når de er blitt godt innkjørte og modnet) benytter pauser hvile og å samle seg. Dette gjelder uansett distanse og etter trening - , de vil likevel gire i begynnelsen når man stopper, og med erfaring så lærer de fort å benytte pauser til hvile. ellers er det uhyre sjelden alle ligger og slapper av med vannskåla si lenge. Som regel er det alltid en eller 2 som står å hyler mens de de rykker og drar i linene, har ikke har tid å stå i ro:=)

Men de er ofte med på tur i marka med ungene etter trening osv. Hadde jeg selet opp igjen etter ei lita stund, så hadde de vært klare som egg igjen!

Om du med gåing også mener om de kanskje er stive støle eller sårbeinte, så er de overhodet ikke det. De har sinnsykt sterke poter som tåler utrolig mye. Bruker ikke sokker, hverken på grus, snø eller is, fordi det rett og slett ikke trenges. Men poter o.l. blir selvfølgelig nøye sjekket regelmessig.

Gamle eldre hunder kan bli litt støle, eller at en i ny og ne kan bli det. Da er det stretching, massasje og gnuing rett etter trening. De liker det, og synes det er godt. Som regel blir de helt fine da. Mange ganger tar vi stretching bare for kosens skyld også.

Men da er man også inne på bevegelse og bygning i forhold til jobben de skal gjøre. Ett viktig alfaomega for at hundene ikke skal bli stive, er at de har gode bevegelser, god høyde/lengde, og gode vinklinger. At de heller ikke er for tunge i forhold til jobben de skal utføre. Det er også tilsvarende viktig at hundene er i "løpsform", det vil si at de ikke er i samme hold som f eks i utstillings-sammenheng. De skal ikke vare tynne, men en plass midt mellom, om du skjønner. Får de for mye å bære på blir de lettere støle og stive også.

Men her kunne jeg skrevet side opp og side ned, hehehe

Hadde en lignende episode forrige uke, der adrenalinet pumpa godt da ja =)

Kom overraskende over løse sauer og unge kalver midt i løypa. Ett lam sto faktisk i grøfta på høyre side (på "vår" side). Lammet begynte skremt å løpe langs grøfta parallelt med hundene, med ca en knapp halvmeters avstand. Lederhundene dro spannet med seg forbi lammet - selv om fristelsen tydelig var stor;=) . Og lammet tok til vett etterpå, og svingte opp til hjordet til de andre.

Matmor bi like stolt og glad hver gang - og rosen hagle:=)))))

post-3189-1222594136_thumb.jpg

post-3189-1222594350_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...