Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti hundebitt i ansiktet


BDD Girl

Recommended Posts

dette må jo være en hund med store problemer... :blink:;)

Redningsprosjekt??Omplasseringshund med en siste sjanse??

Regnbuebroen neste...ikke ofte jeg tenker det,men denne gangen,med disse opplysningene er jeg i grunnen ikke i tvil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars gutt! Og stakkars alle andre barn som opplever slike tragiske hendelser. :angry: Er så altfor mange som ikke burde hatt hund.

Lurer forresten på hvordan dette hadde gått hvis ikke barnet hadde vært sammen med voksne..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

"Kjeksing" ja - godt uttrykk..

En typisk gjeterhundgreie, og nå er det ikke helt sikkert att det var akkurat 10 ganger heller. Men at det skjer mange bitt på veeeeldig kort tid ja, ikke noe ukjent for oss med gjeterhunder.

Men det må selvsagt ha vært utrolig grusomt å se dette, da - og liten tvil om at det har skjedd nærmest innimellom bena på både foreldre og hundeeier.

Og helt klart at denne hunden må få slippe dette livet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kjeksing" ja - godt uttrykk..

En typisk gjeterhundgreie, og nå er det ikke helt sikkert att det var akkurat 10 ganger heller. Men at det skjer mange bitt på veeeeldig kort tid ja, ikke noe ukjent for oss med gjeterhunder.

Det er vel heller tvilsomt at noen telte antall ganger hunden beit, men det var muligens 10 punkteringer i huden? Jeg er dog ikke sikker på om det er en typisk gjeterhund-greie, jeg har sett det der - dog mot andre hunder - hos flere raser. Sånn bortsett fra i akkurat sånne saker (og nei, jeg unnskylder ikke hunden på noen måte), så foretrekker jeg vel kjeksing fremfor at de biter seg fast og blir hengende, da blir det (sånn bortsett fra i denne saken) stort sett "bare" punkteringssår, ikke dype sår som går i muskler (jeg får vel presisere at min erfaring med sånn kjeksing fortsatt har vært hunder i mellom, og at jeg på ingen måte forsvarer noen av delene - hverken hundeslosskamper eller angrep på folk).

Men det må selvsagt ha vært utrolig grusomt å se dette, da - og liten tvil om at det har skjedd nærmest innimellom bena på både foreldre og hundeeier.

Og helt klart at denne hunden må få slippe dette livet.

Jeg tror ikke helt at folk skjønner hvor fort det har gått, det er neppe sånn at foreldre eller hundeeier har stått og sett på at hunden beit og beit og beit uten å gjøre noe med det. Jeg tipper (fortsatt uten å forklare, unnskylde eller noe lignende) at det gikk så raskt at ingen helt rakk å reagere før det ble så store skader.. Og ja, det bør vel ikke være noen tvil i det hele tatt at en hund som dette bør avlives..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren sier til avisen at ulykken kunne vært unngått dersom hundeeieren hadde hatt bedre kontroll på hunden sin. Samtidig vil hun ikke legge all skylden på hunden.

- Oppdrettere bør ta et større ansvar for hvem de selger hunder til, sier hun.

Interessant å lese at noen etterlyser oppdretters ansvar, uten at jeg helt skjønner hvorfor i akkurat dette tilfellet - det kommer jo ikke fram at hundeeier er dårlig eier (den har manglende kontroll, men hunden var hele tiden i bånd?) som aldri skulle hatt hund. Så er det eier som har gjort hunden så dårlig, eller er det oppdretters ansvar som ikke har avlet mentalt stødige hunder?

Det er helt klart at det burde vært strengere krav både for å få avle og for å få kjøpe hund. Men dette var en blandingshund, det kan jo være en katastrofeblanding. Er det mulig å inkludere blandingsavl (bevisst og ubevisst) i eventuelle reguleringer/restriksjoner for hundehold?

Bare noen tanker jeg fikk av saken. Uansett trist, det kan ikke være en hund som har det godt med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at "clouet" med kommentaren om oppdretteren er at denne personen som uttalte seg kjenner eieren til hunden og den neppe er særlig egnet. Ergo - "oppdr. skulle ta et større ansvar for hvem de selger til"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at "clouet" med kommentaren om oppdretteren er at denne personen som uttalte seg kjenner eieren til hunden og den neppe er særlig egnet. Ergo - "oppdr. skulle ta et større ansvar for hvem de selger til"..

Susanne

Ja, jeg regnet med at det var noe sånt - men det sto så malplassert og alene, umotivert og halvveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig.

Greit nok at oppdr. har et stort ansvar, men man kan ikke unnskylde dårlige eiere (eller hunder) BARE med oppdretteren heller.

Susanne

Nei, det er jo faktisk hannhundeieren sin skyld... :D

En valpekjøper kan jo endre seg, være god skuespiller eller på andre måter forlede oppdretter. Vi solgte valp til en super fyr, men da han fikk dame endret han seg markant i hundeholdet sitt, og skuffet oss til slutt stort. Ting skjer, en oppdretter kan bare gjøre så mye. Men det er klart, ikke alle gjør fullt så mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...