Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti hundebitt i ansiktet


BDD Girl

Recommended Posts

dette må jo være en hund med store problemer... :blink:;)

Redningsprosjekt??Omplasseringshund med en siste sjanse??

Regnbuebroen neste...ikke ofte jeg tenker det,men denne gangen,med disse opplysningene er jeg i grunnen ikke i tvil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars gutt! Og stakkars alle andre barn som opplever slike tragiske hendelser. :angry: Er så altfor mange som ikke burde hatt hund.

Lurer forresten på hvordan dette hadde gått hvis ikke barnet hadde vært sammen med voksne..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

"Kjeksing" ja - godt uttrykk..

En typisk gjeterhundgreie, og nå er det ikke helt sikkert att det var akkurat 10 ganger heller. Men at det skjer mange bitt på veeeeldig kort tid ja, ikke noe ukjent for oss med gjeterhunder.

Men det må selvsagt ha vært utrolig grusomt å se dette, da - og liten tvil om at det har skjedd nærmest innimellom bena på både foreldre og hundeeier.

Og helt klart at denne hunden må få slippe dette livet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kjeksing" ja - godt uttrykk..

En typisk gjeterhundgreie, og nå er det ikke helt sikkert att det var akkurat 10 ganger heller. Men at det skjer mange bitt på veeeeldig kort tid ja, ikke noe ukjent for oss med gjeterhunder.

Det er vel heller tvilsomt at noen telte antall ganger hunden beit, men det var muligens 10 punkteringer i huden? Jeg er dog ikke sikker på om det er en typisk gjeterhund-greie, jeg har sett det der - dog mot andre hunder - hos flere raser. Sånn bortsett fra i akkurat sånne saker (og nei, jeg unnskylder ikke hunden på noen måte), så foretrekker jeg vel kjeksing fremfor at de biter seg fast og blir hengende, da blir det (sånn bortsett fra i denne saken) stort sett "bare" punkteringssår, ikke dype sår som går i muskler (jeg får vel presisere at min erfaring med sånn kjeksing fortsatt har vært hunder i mellom, og at jeg på ingen måte forsvarer noen av delene - hverken hundeslosskamper eller angrep på folk).

Men det må selvsagt ha vært utrolig grusomt å se dette, da - og liten tvil om at det har skjedd nærmest innimellom bena på både foreldre og hundeeier.

Og helt klart at denne hunden må få slippe dette livet.

Jeg tror ikke helt at folk skjønner hvor fort det har gått, det er neppe sånn at foreldre eller hundeeier har stått og sett på at hunden beit og beit og beit uten å gjøre noe med det. Jeg tipper (fortsatt uten å forklare, unnskylde eller noe lignende) at det gikk så raskt at ingen helt rakk å reagere før det ble så store skader.. Og ja, det bør vel ikke være noen tvil i det hele tatt at en hund som dette bør avlives..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren sier til avisen at ulykken kunne vært unngått dersom hundeeieren hadde hatt bedre kontroll på hunden sin. Samtidig vil hun ikke legge all skylden på hunden.

- Oppdrettere bør ta et større ansvar for hvem de selger hunder til, sier hun.

Interessant å lese at noen etterlyser oppdretters ansvar, uten at jeg helt skjønner hvorfor i akkurat dette tilfellet - det kommer jo ikke fram at hundeeier er dårlig eier (den har manglende kontroll, men hunden var hele tiden i bånd?) som aldri skulle hatt hund. Så er det eier som har gjort hunden så dårlig, eller er det oppdretters ansvar som ikke har avlet mentalt stødige hunder?

Det er helt klart at det burde vært strengere krav både for å få avle og for å få kjøpe hund. Men dette var en blandingshund, det kan jo være en katastrofeblanding. Er det mulig å inkludere blandingsavl (bevisst og ubevisst) i eventuelle reguleringer/restriksjoner for hundehold?

Bare noen tanker jeg fikk av saken. Uansett trist, det kan ikke være en hund som har det godt med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at "clouet" med kommentaren om oppdretteren er at denne personen som uttalte seg kjenner eieren til hunden og den neppe er særlig egnet. Ergo - "oppdr. skulle ta et større ansvar for hvem de selger til"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at "clouet" med kommentaren om oppdretteren er at denne personen som uttalte seg kjenner eieren til hunden og den neppe er særlig egnet. Ergo - "oppdr. skulle ta et større ansvar for hvem de selger til"..

Susanne

Ja, jeg regnet med at det var noe sånt - men det sto så malplassert og alene, umotivert og halvveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig.

Greit nok at oppdr. har et stort ansvar, men man kan ikke unnskylde dårlige eiere (eller hunder) BARE med oppdretteren heller.

Susanne

Nei, det er jo faktisk hannhundeieren sin skyld... :D

En valpekjøper kan jo endre seg, være god skuespiller eller på andre måter forlede oppdretter. Vi solgte valp til en super fyr, men da han fikk dame endret han seg markant i hundeholdet sitt, og skuffet oss til slutt stort. Ting skjer, en oppdretter kan bare gjøre så mye. Men det er klart, ikke alle gjør fullt så mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...