Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til rasevalg?


Alf

Recommended Posts

Hei alle sammen! :lol:

Jada, jeg (vi) kunne også gjerne trengt noen tips til valg av rase... :)

Det blir ikke hund i første omgang, men om ett års tid ++ . Men jeg vil gjerne ha god tid på å finne riktig rase, oppdretter og linjer så vi begynner "tidlig"... :lol:

Det er meg og min samboer som ønsker hund og vi er begge aktive mennesker, men vi jobber en del så det hadde vært greit å ha en hund (av liten størrelse?) som er lett å ha med seg steder (liker å kjøre bil) og som kan klare å være alene noen timer av og til, i bil eller hjemme. Vi har både hageflekk og turmuligheter så den kan godt like å være med på lengre turer samtidig som den kan klare seg et par dager med mindre turer og lufting i hagen...

Jeg er godt vant med hund, men min samboer er ikke like erfaren og kan ikke se forskjell på en puddel og schæfer... hihi :-P

Vi vil gjerne ha en hund som ikke er for krevende å trene og som er meget førerorientert... sosial og glad i mennesker og (eldre)barn er et must, men gjør abselutt ikke noe om den har litt vaktiinnstinkt så lenge den ikke blir for gneldrete...

Hunden kan godt være glad i å bade...

Aktiviteter vi kunne tenke oss å drive med hunden er lydighet, agillity og kanskje litt spor...

Sitter å lurer på om det er noe jeg har glemt å skrive med, men det får vel holde i første omgang... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje Grønlandshund hadde vært en rase å se nærmere på for dere?!

Se her Video

Video

Kikk innom http://www.klubbinfo.no/ringen/index.html for info om rasen!

En herlig turkompis, som innehar de egenskaper dere beskriver, i høyeste grad :lol: .

Ellers finner du masse linker med info om rasen inne på siden www.kennel-kimassok.dk

post-3189-1217278947_thumb.jpg

post-3189-1217278809_thumb.jpg

post-3189-1217278741_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, grønlenderen blir kanskje hakket for stor og hakket for krevende. Jeg ville sett på Sheltie, Dansk Svensk Gårdshund, Papillon eller Whippet. Har selv Sheltie, og er knallfornøyd med henne- aktiv og treningsglad, men takler fint en hviledag i ny og ne, gjerne med litt godbitsøk på plenen, svært førerorientert og enkel å ha med å gjøre. DSG liker jeg og godt. Papillon blir hakket mindre, og kan ha mye lyd, men dette er trenbart. Whippeten er en undervurdert rase! Jeg er kjempebegeistret for den, og anbefaler deg å ta en nøye titt på den. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk lundehund! Har rost rasen opp i skyen annetsteds - søk og du vil finne! Da får dere samtidig en bit norsk natur- og kulturhistorie inn i stua i form av en høyst trenbar lilleulv... Litt lyd, men lar seg avlede - responderer nok best på positiv forsterkning i treningsøyemed. Kanskje ikke noe å satse på om dere vil ha en ener i lydighetsringen, men de vinner raskt høye plasseringer i eiere og omgivelsenes hjerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar... :blink:

Grønlndshund tror jeg blir hakket for stor og "krevende" men jeg skal definitivt sjekke mer opp om Sheltien, DSG og Lundehund...

En annen ting jeg kom til å tenke på var at det hadde vært greit om hunden kunne gått løs innimellom, dvs en hund med lite utpreget jaktinnstinkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare anbefale labradoren igjen og igjen jeg. så lenge man har lyst på en helt allright turkompis med humor og litt størrelse, glad i folk uten engang å måtte lee en muskel og grei å trene opp.... :blink: grei å være løs er den også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale Cairn Terrier, rasen som Kaisa er i.

En hund i liten størrelse ( Ca 28-31 cm ) og ca. 6-7,5 kg.

Liker lange turer men er fremdeles like glad om den får en tur på ti min.

Og det du skrev ned: Hunden kan godt være glad i å bade.

- Ja, ikke akkuratt en bade rase, men du skulle sett Kaisa hin dagen i moloen,

hun kvapp sann at hun falt uti vannet for første gang, litt lettet siden hun

fikk kjølt seg litt ned, så ja: Litt glad i å bade på varme dager :blink:

Den er glad i både barn og voksene og som sagt: "Verdens beste lille kamerat"

Ser dere kommer fra bergen: Der kjøpte vi Kaisa fra: KennelCairnDale

Mer fakta om cairn finner du her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=102

Hvis det er mer du vil spørre om så bare send meg en PM ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med finsk lapphund?

Viss du ser innpå siden min så står det en rasebeskrivelse der :blink: (http://fl-keela.piczo.com/rasebeskrivelse?preview=y&sl=0&st=98&cr=4)

Det eneste minuset er at de kan bli gneldrete. Men de jeg kjenner og har snakket med, har ingen problemer med dette.

Jeg har kun hatt mi i 3 mnd, så har ikke så stor erfaring selv.

De blir litt mindre enn normal, og er perfekte familiehunder, kan gå lange turer og ha late dager.

De er aktivitetsglade, og lærer fort ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohh, finske lapphunder er nydeeeelig... De skal jeg definitivt sjekke mer opp om...

Men jeg lurer på om jakt-labradoren kanskje kan være noe? Har lest litt om den, men lurer på om noen som kanskje kan fortelle meg litt om personlige erfaringer ved rasen???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlabben er vel mindre og mer aktiv en labradoren. For å si det så skal du være klar for et BRA aktivt liv hvis du velger jaktlabben, jeg er friluftslivmenneske og synes "feit-labben" er en håndfull.... :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hell yeah it is! :angry:

Neimen det er vel litt sånn at så lenge rasen oppfyller kravene i dine øyne så er det jo den rasen man har satt seg mest inn i. Er vel litt varierende hvor godt man treffer på det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske mange aktive raser, og de dagene dere bare kan rase litt med dem i hagen er det kanskje ikke nok. Men da er sikkert en sheltie genial. Eller Border Collie.

Komisk at alle anbefaler sin egen rase - den er jo perfekt for alle, uansett liksom! :lol: :angry:

OT Ikke jeg da :lol::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Komisk at alle anbefaler sin egen rase - den er jo perfekt for alle, uansett liksom! :lol: :angry:

Neei, altså, jeg kan gjerne anbefale Sheltie i øst og vest, men jeg anbefaler nesten aldri Border Collie da:p Jeg synes rett og slett at Sheltie er flotte små hunder som jeg tror kan passe veldig mange. Det er potethunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neei, altså, jeg kan gjerne anbefale Sheltie i øst og vest, men jeg anbefaler nesten aldri Border Collie da:p Jeg synes rett og slett at Sheltie er flotte små hunder som jeg tror kan passe veldig mange. Det er potethunder.

Det er mange raser som er potethunder og kan brukes til det meste, og det er ikke slik at jeg nødvendigvis reagerer på at akkurat du anbefaler sheltie i akkurat denne tråden. :) Men sånn generelt (nå skriver jeg ikke bare til deg altså, men på generell basis) når det gjelder "hvilken rase skal jeg ha"-tråder, så kommer 90% av svarene til å være den rasen som innleggsskriver selv har. Noe som er litt merkelig, siden TS ofte skriver spesifikt; lite pelsstell, liten hund, liker ditt og datt, skal ikke ha jaktinstinkt osv osv. Og når TS vil ha en liten hund, og det foreslås grøndlandshund, eller TS vil ha en hund man lett kan løfte opp og bære under armen og får tips om boxer (!) så syns jeg det vitner om litt dårlig vurdering fra vedkommende som foreslår det. Eller hvis TS vil ha en hund med lite pelsstell, og det foreslås en trimmerase, eller en hund uten jaktinstinkt og man får tips om en mynde. Det blir liksom litt for dumt.. :P

Men selvsagt; kjærlighet gjør blind, :huh: og når man har en rase i hus selv, så ser man seg litt blind på ting. De fleste raser ville jo likt å vært en turkamerat, og trent litt lydighet eller agility for gøy, og "liten" er jo relativt, eller hva? Så da ender det ofte opp med at man foreslår sin egen rase, for den passer jo for de fleste, ikke sant? I tillegg er det mange raser som kan brukes til mye; faktisk er det nesten litt få raser som har veldig spesifikke behov, og i tillegg kan man forme hunden når man kjøper valp, og man må sosialisere de som er slik og sånn og miljøtrene de som er sånn og slik og kanskje ikke passer sånn heeelt i utgangspunktet (men de er jo så søte..).

De fleste rasene som finnes i Norge i dag lever som vanlige familiehunder; de får noen turer og kanskje er de med på et kurs eller to. De aller fleste har det sikkert veldig greit, selv om mange har potensiale til å bli brukt enda mer enn det de gjør. Jeg prøver i alle fall å tenke litt kritisk til mine egne raser. For selv om både en cairn og en springer sikkert ville hatt det fint med det aktivitetsnivået TS tilbyr, så er det ikke sikkert at det er akkurat det TS er ute etter. Jeg prøver å unngå å anbefale mine egne raser, og heller finne andre alternativ. Tror jeg har anbefalt springer kun en gang, men da syns jeg kanskje det klaffet ekstra godt også.. (pluss at jeg sikkert var litt blind selv, hehe..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange raser som er potethunder og kan brukes til det meste, og det er ikke slik at jeg nødvendigvis reagerer på at akkurat du anbefaler sheltie i akkurat denne tråden. :) Men sånn generelt (nå skriver jeg ikke bare til deg altså, men på generell basis) når det gjelder "hvilken rase skal jeg ha"-tråder, så kommer 90% av svarene til å være den rasen som innleggsskriver selv har. Noe som er litt merkelig, siden TS ofte skriver spesifikt; lite pelsstell, liten hund, liker ditt og datt, skal ikke ha jaktinstinkt osv osv. Og når TS vil ha en liten hund, og det foreslås grøndlandshund, eller TS vil ha en hund man lett kan løfte opp og bære under armen og får tips om boxer (!) så syns jeg det vitner om litt dårlig vurdering fra vedkommende som foreslår det. Eller hvis TS vil ha en hund med lite pelsstell, og det foreslås en trimmerase, eller en hund uten jaktinstinkt og man får tips om en mynde. Det blir liksom litt for dumt.. :P

Men selvsagt; kjærlighet gjør blind, :huh: og når man har en rase i hus selv, så ser man seg litt blind på ting. De fleste raser ville jo likt å vært en turkamerat, og trent litt lydighet eller agility for gøy, og "liten" er jo relativt, eller hva? Så da ender det ofte opp med at man foreslår sin egen rase, for den passer jo for de fleste, ikke sant? I tillegg er det mange raser som kan brukes til mye; faktisk er det nesten litt få raser som har veldig spesifikke behov, og i tillegg kan man forme hunden når man kjøper valp, og man må sosialisere de som er slik og sånn og miljøtrene de som er sånn og slik og kanskje ikke passer sånn heeelt i utgangspunktet (men de er jo så søte..).

De fleste rasene som finnes i Norge i dag lever som vanlige familiehunder; de får noen turer og kanskje er de med på et kurs eller to. De aller fleste har det sikkert veldig greit, selv om mange har potensiale til å bli brukt enda mer enn det de gjør. Jeg prøver i alle fall å tenke litt kritisk til mine egne raser. For selv om både en cairn og en springer sikkert ville hatt det fint med det aktivitetsnivået TS tilbyr, så er det ikke sikkert at det er akkurat det TS er ute etter. Jeg prøver å unngå å anbefale mine egne raser, og heller finne andre alternativ. Tror jeg har anbefalt springer kun en gang, men da syns jeg kanskje det klaffet ekstra godt også.. (pluss at jeg sikkert var litt blind selv, hehe..)

Jeg er helt enig med deg, Huldra, hundre prosent enig, og synes og jeg ser folk som ukritisk promoterer sin egen rase. Det er viktig å være litt kritisk, både som raseentusiast og som soon-to-be hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med både Huldra og Aya. Jeg synes det er en del ukritisk anbefaling av egen rase innimellom... Klart man ser seg blind på egen rase (hvem gjør ikke det liksom, det er jo stort sett en grunn til at man selv har valgt rasen i utgangspunktet :huh:), men det er neppe slik at "alle" passer til å akkurat den rasen. Jeg anbefaler sjelden (eller aldri?) springeren, med mindre jeg virkelig synes det kan bli full klaff for den eventuelle kjøperen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det forekommer kanskje litt for ofte at folk ukritisk anbefaler egen rase. Samtidig blir det for dumt å ikke anbefale egen rase av prinsipp, dersom rasen faktisk passer godt til de kriterierene som oppgis. Det er jo naturlig at folk i de fleste innleggene i slike tråder foreslår egen rase. Personlig svarer jeg som regel bare i slike tråder hvis kriterierene passer godt til min egen rase eller til andre raser jeg kjenner forholdsvis godt. Jeg vil jo ikke foreslå raser som jeg ikke har peiling på, bare fordi jeg av prinsipp ikke skal foreslå mine egne favoritter. Og jeg er nok ikke den eneste som tenker slik.

(Har forøvrig ikke foreslått noe i denne tråden, selv om min rase egentlig passer veldig godt til kriteriene i startinnlegget :huh:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohh, finske lapphunder er nydeeeelig... De skal jeg definitivt sjekke mer opp om...

Men jeg lurer på om jakt-labradoren kanskje kan være noe? Har lest litt om den, men lurer på om noen som kanskje kan fortelle meg litt om personlige erfaringer ved rasen???

Jeg har selv haft jagt labbe/formel 1, selv synes jeg at de er mere attraktive end udstillingslabben, de er glade og aktive hunde, der elsker at lave noget, dog kravler de ikke på væggene af at have en stille dag eller 2, dog skal man huske på at de jo er mere aktive når de er i hvalpe/unghund stadie.

Min tispe var altid opmærksom over for fører, om vi gik spor, lydighedstrænede, agility eller om jeg lå syg hjemme i sengen, Hun klarede sig fint med ture på 2x30 minutter og en tur på 1-1½ time, lagde spor 1-2 gange om ugen, søk når vi havde lyst, da kastede jeg for eks. en gammel nøgle, og agility 1 gang om ugen a 20 minutter, faktisk kunne hun have klaret sig med mindre uden at det ville have gjordt noget.

Om sommeren havde jeg hende ofte med på stranden, hvor hun fik lov til at apportere i vand, hvilket hun elskede.

Hun varslede hvis jeg ikke selv lagde mærke til at folk kom til døren, dog var hun helt stille hvis folk ringede på uden at jeg var hjemme.

Ikke alle labber er så madglade som alle vil have det til, dog skal man være opmærksom på det, min hund stjal kun noget fra et sofabord en gang i de 5 år jeg havde hende, men det var min egen skyld, idet jeg forlod en lun toast på sofabordet for at åbne hoveddøren, det var for stor fristelse.

Jeg har fået fortalt, idet jeg selv lå og sov, at min tispe prøvede på at vække mig da der var elbrand i mit gamle hus kl. 03.00 om nattn, folk havde ringet på min dør i 15-20 minutter uden held til at vække mig, de var usikre på om jeg i det hele taget var hjemme, men da hørte de min hund gø, min hund fik vækket mig efter en 20-30 minutter ved at hun gøede, slikkede mig i ansigtet og trak i mig, jeg har slet ikke hørt ringeklokken på min dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...