Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking hos golden


Huldra

Recommended Posts

Jeg lurer litt på jokkeatferd.. For det første synes jeg å se at det er mer jokking blant golden, men også retrievere generelt i forhold til andre raser. Det er hannhundene som jokker såvidt jeg har sett. Stemmer dette, og i tilfelle hva er grunnen til det?

Et scenario har vært to golden hanner som er sammen ute. De virker vennlige mot hverandre og kan leke litt før den ene "plutselig" begynner å jokke på den andre. Så leker de litt mer før den første jokker på nr to. Så slapper de av, leker litt, og bytter på å jokke på hverandre. Disse hundene kom fra samme "familie", men jeg har også sett nøyaktig det samme hos to hunder som kom fra forskjellig sted. I nærheten var det en tispe med løpetid, kan det ha hatt noe å si? Tenkte sånn at de var liksom et substitutt for tispen, men det syns jeg kanskje virker en smule rart. Alle hannhundene jeg har sett dette på har vært intakte; altså er det ingen intakt hannhund som har jokket på en kastrert en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tippet at dette er en forstyrrelse i hormonbalansen, men hva vet jeg?

Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Hva mener du med at "en slik uttalelse ikke har aksept i min verden"?

Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Så din konklusjon er altså at retrievere har i det siste begynt å jokke mye (fordi de vil dominere andre) pga avl etter utseendet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det bare er jeg som er tilbakestående og går rundt i verden med øynene lukket, men jeg har vært blant mange retrievere, og fåtallet av dem har vært jokkemakere? Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

No idea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke noe om disse hundene det er snakk om her, eller om det er tilfelle at retrivere jukker mer enn andre raser. Men hunder som kjeder seg, er understimulerte, kan ty til slik selvstimulering bare for å ha noe å gjøre. Selvfølgelig kan hunder i "puberteten" jukke litt i en periode fordi de er hormonellt forvirret. Tisper med løpetid kan både jukke og bli jukket på av andre tisper, altså slik hormonellt forstyrret jukking kan sikkert utløses lettere hos enkelte hunder, enn hos andre. Men om det er rasebetinget, ville jeg nok vært svært forsiktig med å påstå uten dokumentasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Si det.

Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

Og det har jo en del og si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Høres akkurat ut som min hund. Ikke bare jokker han, men han er også besatt av tisper. Så ja, det er blitt en besettelse og jeg aner ikke hvordan jeg skal få det av han.. Ellers en perfekt hund. Snill med alt og alle. Uansett kjønn og rase. Han jokker aldri på tispevalper, helst eldre tisper som er litt overlegne. Han er ikke retriever da, men :)

Min hund jokker ikke for å dominere vil jeg tro, men når har har plukket ut sitt offer er han bak i ræva og snuser på dyret som en galning. Han stenger ALT ute og blir helt stresset (piping, skjelving osv) hvis jeg skiller han fra tispen. Dette er det eneste problemet jeg har hatt med min hund, men det er ett virkelig stort problem. Ikke jokkingen i seg selv, men besettelsen av tisper. Så da trenger jeg vel ikke å si hvordan han låser seg på LP stevner med andre tisper til stede :rolleyes:

(Hvis noen har vært borti noe lignene, send meg gjerne PM, for jeg er tom for råd :) )

kanskje litt OT, siden han ikke er en retriever da men.

(Om det har noe å si er min papillon langt fra understimulert (bare les i bloggen min :D *flir* ) , men jeg tror rett og slett han er (ekstremt) forstyrret hormonelt (Som Ida skrev over meg)

I kennelen jeg jobber er det fem retrievere for tiden, alle er tisper, så har ikke sett noe spesielt jokking hos dem.

Edit: Har skrevet om setninger, går litt fort i svingene :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at to hannere jokker på hverandre har ingenting med seksualitet å gjøre. Jeg regner med at det blir stoppet av deg eller noen andre når dem begynner? Det at dem ikke har begynt å sloss enda er jo bra, men det kan bare være et tidsspørsmål. Jeg tror nok at dem tar seg nær av det, men du ser det bare ikke. Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Jeg bare lurer på hvor du har det fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mye av jokkingen er stress relatert og at oppdrettere på golden og labrador spesielt, har dratt avlen på utseendet ovenfor mentalitet og bruksegenskaper litt for langt. Det er nok en sterk uttalelse og jeg har ikke erfaring som oppdretter selv, men jeg er retriever eier og kjenner rasene relativt godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...