Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking hos golden


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på jokkeatferd.. For det første synes jeg å se at det er mer jokking blant golden, men også retrievere generelt i forhold til andre raser. Det er hannhundene som jokker såvidt jeg har sett. Stemmer dette, og i tilfelle hva er grunnen til det?

Et scenario har vært to golden hanner som er sammen ute. De virker vennlige mot hverandre og kan leke litt før den ene "plutselig" begynner å jokke på den andre. Så leker de litt mer før den første jokker på nr to. Så slapper de av, leker litt, og bytter på å jokke på hverandre. Disse hundene kom fra samme "familie", men jeg har også sett nøyaktig det samme hos to hunder som kom fra forskjellig sted. I nærheten var det en tispe med løpetid, kan det ha hatt noe å si? Tenkte sånn at de var liksom et substitutt for tispen, men det syns jeg kanskje virker en smule rart. Alle hannhundene jeg har sett dette på har vært intakte; altså er det ingen intakt hannhund som har jokket på en kastrert en.

Skrevet
Jeg ville tippet at dette er en forstyrrelse i hormonbalansen, men hva vet jeg?

Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Skrevet
Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Skrevet
Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Hva mener du med at "en slik uttalelse ikke har aksept i min verden"?

Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Så din konklusjon er altså at retrievere har i det siste begynt å jokke mye (fordi de vil dominere andre) pga avl etter utseendet?

Skrevet

Mulig det bare er jeg som er tilbakestående og går rundt i verden med øynene lukket, men jeg har vært blant mange retrievere, og fåtallet av dem har vært jokkemakere? Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

No idea.

Skrevet

Nå vet jeg ikke noe om disse hundene det er snakk om her, eller om det er tilfelle at retrivere jukker mer enn andre raser. Men hunder som kjeder seg, er understimulerte, kan ty til slik selvstimulering bare for å ha noe å gjøre. Selvfølgelig kan hunder i "puberteten" jukke litt i en periode fordi de er hormonellt forvirret. Tisper med løpetid kan både jukke og bli jukket på av andre tisper, altså slik hormonellt forstyrret jukking kan sikkert utløses lettere hos enkelte hunder, enn hos andre. Men om det er rasebetinget, ville jeg nok vært svært forsiktig med å påstå uten dokumentasjon.

Skrevet
Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Si det.

Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

Og det har jo en del og si.

Skrevet
Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Høres akkurat ut som min hund. Ikke bare jokker han, men han er også besatt av tisper. Så ja, det er blitt en besettelse og jeg aner ikke hvordan jeg skal få det av han.. Ellers en perfekt hund. Snill med alt og alle. Uansett kjønn og rase. Han jokker aldri på tispevalper, helst eldre tisper som er litt overlegne. Han er ikke retriever da, men :)

Min hund jokker ikke for å dominere vil jeg tro, men når har har plukket ut sitt offer er han bak i ræva og snuser på dyret som en galning. Han stenger ALT ute og blir helt stresset (piping, skjelving osv) hvis jeg skiller han fra tispen. Dette er det eneste problemet jeg har hatt med min hund, men det er ett virkelig stort problem. Ikke jokkingen i seg selv, men besettelsen av tisper. Så da trenger jeg vel ikke å si hvordan han låser seg på LP stevner med andre tisper til stede :rolleyes:

(Hvis noen har vært borti noe lignene, send meg gjerne PM, for jeg er tom for råd :) )

kanskje litt OT, siden han ikke er en retriever da men.

(Om det har noe å si er min papillon langt fra understimulert (bare les i bloggen min :D *flir* ) , men jeg tror rett og slett han er (ekstremt) forstyrret hormonelt (Som Ida skrev over meg)

I kennelen jeg jobber er det fem retrievere for tiden, alle er tisper, så har ikke sett noe spesielt jokking hos dem.

Edit: Har skrevet om setninger, går litt fort i svingene :closedeyes:

Skrevet

Det at to hannere jokker på hverandre har ingenting med seksualitet å gjøre. Jeg regner med at det blir stoppet av deg eller noen andre når dem begynner? Det at dem ikke har begynt å sloss enda er jo bra, men det kan bare være et tidsspørsmål. Jeg tror nok at dem tar seg nær av det, men du ser det bare ikke. Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Skrevet
Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Jeg bare lurer på hvor du har det fra?

Skrevet

Jeg tror at mye av jokkingen er stress relatert og at oppdrettere på golden og labrador spesielt, har dratt avlen på utseendet ovenfor mentalitet og bruksegenskaper litt for langt. Det er nok en sterk uttalelse og jeg har ikke erfaring som oppdretter selv, men jeg er retriever eier og kjenner rasene relativt godt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...