Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking hos golden


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på jokkeatferd.. For det første synes jeg å se at det er mer jokking blant golden, men også retrievere generelt i forhold til andre raser. Det er hannhundene som jokker såvidt jeg har sett. Stemmer dette, og i tilfelle hva er grunnen til det?

Et scenario har vært to golden hanner som er sammen ute. De virker vennlige mot hverandre og kan leke litt før den ene "plutselig" begynner å jokke på den andre. Så leker de litt mer før den første jokker på nr to. Så slapper de av, leker litt, og bytter på å jokke på hverandre. Disse hundene kom fra samme "familie", men jeg har også sett nøyaktig det samme hos to hunder som kom fra forskjellig sted. I nærheten var det en tispe med løpetid, kan det ha hatt noe å si? Tenkte sånn at de var liksom et substitutt for tispen, men det syns jeg kanskje virker en smule rart. Alle hannhundene jeg har sett dette på har vært intakte; altså er det ingen intakt hannhund som har jokket på en kastrert en.

Skrevet
Jeg ville tippet at dette er en forstyrrelse i hormonbalansen, men hva vet jeg?

Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Skrevet
Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Skrevet
Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Hva mener du med at "en slik uttalelse ikke har aksept i min verden"?

Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Så din konklusjon er altså at retrievere har i det siste begynt å jokke mye (fordi de vil dominere andre) pga avl etter utseendet?

Skrevet

Mulig det bare er jeg som er tilbakestående og går rundt i verden med øynene lukket, men jeg har vært blant mange retrievere, og fåtallet av dem har vært jokkemakere? Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

No idea.

Skrevet

Nå vet jeg ikke noe om disse hundene det er snakk om her, eller om det er tilfelle at retrivere jukker mer enn andre raser. Men hunder som kjeder seg, er understimulerte, kan ty til slik selvstimulering bare for å ha noe å gjøre. Selvfølgelig kan hunder i "puberteten" jukke litt i en periode fordi de er hormonellt forvirret. Tisper med løpetid kan både jukke og bli jukket på av andre tisper, altså slik hormonellt forstyrret jukking kan sikkert utløses lettere hos enkelte hunder, enn hos andre. Men om det er rasebetinget, ville jeg nok vært svært forsiktig med å påstå uten dokumentasjon.

Skrevet
Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Si det.

Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

Og det har jo en del og si.

Skrevet
Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Høres akkurat ut som min hund. Ikke bare jokker han, men han er også besatt av tisper. Så ja, det er blitt en besettelse og jeg aner ikke hvordan jeg skal få det av han.. Ellers en perfekt hund. Snill med alt og alle. Uansett kjønn og rase. Han jokker aldri på tispevalper, helst eldre tisper som er litt overlegne. Han er ikke retriever da, men :)

Min hund jokker ikke for å dominere vil jeg tro, men når har har plukket ut sitt offer er han bak i ræva og snuser på dyret som en galning. Han stenger ALT ute og blir helt stresset (piping, skjelving osv) hvis jeg skiller han fra tispen. Dette er det eneste problemet jeg har hatt med min hund, men det er ett virkelig stort problem. Ikke jokkingen i seg selv, men besettelsen av tisper. Så da trenger jeg vel ikke å si hvordan han låser seg på LP stevner med andre tisper til stede :rolleyes:

(Hvis noen har vært borti noe lignene, send meg gjerne PM, for jeg er tom for råd :) )

kanskje litt OT, siden han ikke er en retriever da men.

(Om det har noe å si er min papillon langt fra understimulert (bare les i bloggen min :D *flir* ) , men jeg tror rett og slett han er (ekstremt) forstyrret hormonelt (Som Ida skrev over meg)

I kennelen jeg jobber er det fem retrievere for tiden, alle er tisper, så har ikke sett noe spesielt jokking hos dem.

Edit: Har skrevet om setninger, går litt fort i svingene :closedeyes:

Skrevet

Det at to hannere jokker på hverandre har ingenting med seksualitet å gjøre. Jeg regner med at det blir stoppet av deg eller noen andre når dem begynner? Det at dem ikke har begynt å sloss enda er jo bra, men det kan bare være et tidsspørsmål. Jeg tror nok at dem tar seg nær av det, men du ser det bare ikke. Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Skrevet
Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Jeg bare lurer på hvor du har det fra?

Skrevet

Jeg tror at mye av jokkingen er stress relatert og at oppdrettere på golden og labrador spesielt, har dratt avlen på utseendet ovenfor mentalitet og bruksegenskaper litt for langt. Det er nok en sterk uttalelse og jeg har ikke erfaring som oppdretter selv, men jeg er retriever eier og kjenner rasene relativt godt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...