Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking hos golden


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på jokkeatferd.. For det første synes jeg å se at det er mer jokking blant golden, men også retrievere generelt i forhold til andre raser. Det er hannhundene som jokker såvidt jeg har sett. Stemmer dette, og i tilfelle hva er grunnen til det?

Et scenario har vært to golden hanner som er sammen ute. De virker vennlige mot hverandre og kan leke litt før den ene "plutselig" begynner å jokke på den andre. Så leker de litt mer før den første jokker på nr to. Så slapper de av, leker litt, og bytter på å jokke på hverandre. Disse hundene kom fra samme "familie", men jeg har også sett nøyaktig det samme hos to hunder som kom fra forskjellig sted. I nærheten var det en tispe med løpetid, kan det ha hatt noe å si? Tenkte sånn at de var liksom et substitutt for tispen, men det syns jeg kanskje virker en smule rart. Alle hannhundene jeg har sett dette på har vært intakte; altså er det ingen intakt hannhund som har jokket på en kastrert en.

Skrevet
Jeg ville tippet at dette er en forstyrrelse i hormonbalansen, men hva vet jeg?

Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Skrevet
Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Skrevet
Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Hva mener du med at "en slik uttalelse ikke har aksept i min verden"?

Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Så din konklusjon er altså at retrievere har i det siste begynt å jokke mye (fordi de vil dominere andre) pga avl etter utseendet?

Skrevet

Mulig det bare er jeg som er tilbakestående og går rundt i verden med øynene lukket, men jeg har vært blant mange retrievere, og fåtallet av dem har vært jokkemakere? Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

No idea.

Skrevet

Nå vet jeg ikke noe om disse hundene det er snakk om her, eller om det er tilfelle at retrivere jukker mer enn andre raser. Men hunder som kjeder seg, er understimulerte, kan ty til slik selvstimulering bare for å ha noe å gjøre. Selvfølgelig kan hunder i "puberteten" jukke litt i en periode fordi de er hormonellt forvirret. Tisper med løpetid kan både jukke og bli jukket på av andre tisper, altså slik hormonellt forstyrret jukking kan sikkert utløses lettere hos enkelte hunder, enn hos andre. Men om det er rasebetinget, ville jeg nok vært svært forsiktig med å påstå uten dokumentasjon.

Skrevet
Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Si det.

Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

Og det har jo en del og si.

Skrevet
Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Høres akkurat ut som min hund. Ikke bare jokker han, men han er også besatt av tisper. Så ja, det er blitt en besettelse og jeg aner ikke hvordan jeg skal få det av han.. Ellers en perfekt hund. Snill med alt og alle. Uansett kjønn og rase. Han jokker aldri på tispevalper, helst eldre tisper som er litt overlegne. Han er ikke retriever da, men :)

Min hund jokker ikke for å dominere vil jeg tro, men når har har plukket ut sitt offer er han bak i ræva og snuser på dyret som en galning. Han stenger ALT ute og blir helt stresset (piping, skjelving osv) hvis jeg skiller han fra tispen. Dette er det eneste problemet jeg har hatt med min hund, men det er ett virkelig stort problem. Ikke jokkingen i seg selv, men besettelsen av tisper. Så da trenger jeg vel ikke å si hvordan han låser seg på LP stevner med andre tisper til stede :rolleyes:

(Hvis noen har vært borti noe lignene, send meg gjerne PM, for jeg er tom for råd :) )

kanskje litt OT, siden han ikke er en retriever da men.

(Om det har noe å si er min papillon langt fra understimulert (bare les i bloggen min :D *flir* ) , men jeg tror rett og slett han er (ekstremt) forstyrret hormonelt (Som Ida skrev over meg)

I kennelen jeg jobber er det fem retrievere for tiden, alle er tisper, så har ikke sett noe spesielt jokking hos dem.

Edit: Har skrevet om setninger, går litt fort i svingene :closedeyes:

Skrevet

Det at to hannere jokker på hverandre har ingenting med seksualitet å gjøre. Jeg regner med at det blir stoppet av deg eller noen andre når dem begynner? Det at dem ikke har begynt å sloss enda er jo bra, men det kan bare være et tidsspørsmål. Jeg tror nok at dem tar seg nær av det, men du ser det bare ikke. Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Skrevet
Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Jeg bare lurer på hvor du har det fra?

Skrevet

Jeg tror at mye av jokkingen er stress relatert og at oppdrettere på golden og labrador spesielt, har dratt avlen på utseendet ovenfor mentalitet og bruksegenskaper litt for langt. Det er nok en sterk uttalelse og jeg har ikke erfaring som oppdretter selv, men jeg er retriever eier og kjenner rasene relativt godt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...