Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme - på an igjen...


iselilja02

Recommended Posts

Før vi dro 14 dager på ferie i juli hadde vi kommet ganske langt med hjemme alene-treningen. Lillegutt lå i senga eller inne i buret sitt når vi kom hjem, og når han kom ut strakk han på seg som om han skulle ha sovet.

Han har vært hos foreldrene til oss begge som han er godt kjent med mens vi har vært borte, og hatt det kjempefint.

Eneste forskjellen er at han har hatt noen rundt seg hele tiden.

Så i dag... var borte i en times tid, før vi fikk telefon fra naboen om at han var hos de. Ikke kunne vi fatte og begripe hvordan, da huset er veldig godt sikret.

Det viste seg at han har kommet seg over grinda som sperrer, 73 cm høyt, og inn på kjøkkenet. Greit nok det, for vi har sikret der og i tilfelle.

Vinduene stod så vidt oppe, på sånn sperring, og vi trodde ikke det skulle være fysisk mulig for en hund på over 4 mnd å komme seg i gjennom en slik sprekk.

Der tok vi feil... Han har klatret ut på vindusbrettet, ult og skreket helt til naboen rett ved siden av så han og tok han inn og ringte oss. HELDIGVIS har han holdt seg der oppe, for selv om vi bor i en høy første etg i blokk, er det for langt ned.

Vi fikk han inn til oss igjen, roet han ned og vi hentet buret hans som han med en gang la seg i, der føler han seg sikker med teppe over så det er mørkt. (NEI, vi stengte det ikke, det stod åpent).

Så dro vi bort igjen halvannen time til, og når vi kom tilbake hadde han på ny kommet seg over grinda. (vinduene var så klart lukket nå).

Når vi parkerte utenfor hørte vi et høyt ul, da han kjenner igjen lyden på bilen og skjønner når vi kommer.

Eneste problemet er at han nå halter... har titta over beinet hans, og alt seg bra ut, ikke hovent, ikke brekt. Tror han kan ha hengt seg opp i grinda når han har klatret over når han hørte oss. Kommer til å se hvordan det er i morgen tidlig før vi drar til vetrinær, da han hverken piper, gråter eller reagerer når vi tar/klemmer på beinet. Antakeligvis bare slått det litt.

Det her ble langt, men:

Tror dere her han har fått helt skrekken, eller går det an å sakte begynne igjen? Dette gikk som sagt kjempefint før juli. Da kunne vi være borte 4-5 timer og han var like rolig.

Han er sinnsykt avhengig og tillitsfull. Han skal kose og ligge på fanget til ALLE og finnes ikke skeptisk til nye mennesker. Jeg er redd han er alt for avhengig av oss og mennesker, og at det er derfor det har blitt sånn nå.

Føler meg jo som verdens verste "forelder" med tanke på at han kom seg ut på kanten og KUNNE ha falt ned, men vi greier helt ærlig ikke skjønne hvordan han har fått det til.

Noen her som har opplevd lignende, med at valpen har falt tilbake på hjemme alene-treningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har aldri opplevd noe ubehagelig når hundene er alene hjemme. Ikke noensinne. Men det er ikke trening, sålenge dere drar ut på private ærend langt utover det hunden makter å være alene. Den andre gangen visste dere jo at han ikke mestret det, men dro likevel. Det er jo ikke bare det at han ikke skal skade seg, treningen går jo også ut på at hunden skal trives med en time eller fem i eget selskap. Start på bånn med noen minutter eller sekunder alene og bygg opp derfra. Legg gjerne igjen et godbitsøk, eller noe annet hunden kan sysselsette seg med. Kom alltid tilbake før hunden har rukket å bli frustrert. Hunder er flokkdyr og det er svært unaturlig for den å ikke få være med. Det er en av mange ting der vi må inn og "omprogrammere" hundens naturlige arferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt tidligere, så HAR han mestret dette før, DERFOR dro vi ut igjen i den troen at han fortsatt gjorde det. Så ja, det var faktisk trening, enda det var et privat ærend. Hadde det ikke vært trening, hadde vi tatt han med oss.

Når vi dro igjen hadde han roet seg i buret sitt og sov. Og vi var kun borte en time, alt hadde gått fint her da, bortsett fra at han tydeligvis har startet å klatre over grinda og satt seg litt fast i den.

JA, jeg er fullt klar over at det som skjedde i går IKKE var bra, men alle gjør feil. At en hund skal presse hodet gjennom en sprekk som er mindre enn det hodet selv er, er ganske godt gjort. Ja, det skjedde, og det skjer aldri igjen.

Sekunder og minutter er litt lite å være borte om gangen, for det bryr han seg ikke om, treningen har kommet lengre enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skrev det i førsteinnlegget :wub: :

Men så klarer ikke hunden å være alene i en times tid nå. Nei, da er nok ikke 4-5 timer det han "klarer" nå.

Hilde:

Begynn der dere er sikre på at han mestrer å være alene. Er det snakk om to minutter, så start der. Og tren gradvis oppover igjen. Gå veldig sakte frem denne gangen, og ikke strekk det for langt. Han har allerede erfaring med å ule og styre voldsomt når dere er ute (siden han bryter seg ut av huset liksom), og det vil dere ikke at han skal få mulighet til å gjøre igjen; ergo må dere holde treningstiden på en passende stund, og absolutt aldri gå fra han for lenge. Gjør dere det en gang til, er dere MYE lengre tilbake i treningen enn dere er nå..

Hva gjør dere når han skal være alene? Gir dere han noe å holde på med, tygge på, snuse etter..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra:

Han har masse leker, og stort sett også et griseøre/hale. Kommer litt an på hvor lenge, siden han ikke får det over lengre tid om han greier å spise så mye at han kan sette det i halsen.

I stad var han alene hjemme. Jeg var borte og på vei hjem, og trodde samboeren hadde tatt han med seg. Tror han var hjemme alene i ca tre kvarter, og når jeg kom hjem lå han pent på senga si og slappa av. Ikke tissa på gulvet en gang, virket rett og slett som om han følte seg trygg.

Ser ut som om det kan dette fort tilbake til der vi var om vi begynner forsiktig i allefall :wub: Sist gang var jo første gangen på nesten en måned, så ikke rart han ble litt redd i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...