Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme - på an igjen...


iselilja02

Recommended Posts

Før vi dro 14 dager på ferie i juli hadde vi kommet ganske langt med hjemme alene-treningen. Lillegutt lå i senga eller inne i buret sitt når vi kom hjem, og når han kom ut strakk han på seg som om han skulle ha sovet.

Han har vært hos foreldrene til oss begge som han er godt kjent med mens vi har vært borte, og hatt det kjempefint.

Eneste forskjellen er at han har hatt noen rundt seg hele tiden.

Så i dag... var borte i en times tid, før vi fikk telefon fra naboen om at han var hos de. Ikke kunne vi fatte og begripe hvordan, da huset er veldig godt sikret.

Det viste seg at han har kommet seg over grinda som sperrer, 73 cm høyt, og inn på kjøkkenet. Greit nok det, for vi har sikret der og i tilfelle.

Vinduene stod så vidt oppe, på sånn sperring, og vi trodde ikke det skulle være fysisk mulig for en hund på over 4 mnd å komme seg i gjennom en slik sprekk.

Der tok vi feil... Han har klatret ut på vindusbrettet, ult og skreket helt til naboen rett ved siden av så han og tok han inn og ringte oss. HELDIGVIS har han holdt seg der oppe, for selv om vi bor i en høy første etg i blokk, er det for langt ned.

Vi fikk han inn til oss igjen, roet han ned og vi hentet buret hans som han med en gang la seg i, der føler han seg sikker med teppe over så det er mørkt. (NEI, vi stengte det ikke, det stod åpent).

Så dro vi bort igjen halvannen time til, og når vi kom tilbake hadde han på ny kommet seg over grinda. (vinduene var så klart lukket nå).

Når vi parkerte utenfor hørte vi et høyt ul, da han kjenner igjen lyden på bilen og skjønner når vi kommer.

Eneste problemet er at han nå halter... har titta over beinet hans, og alt seg bra ut, ikke hovent, ikke brekt. Tror han kan ha hengt seg opp i grinda når han har klatret over når han hørte oss. Kommer til å se hvordan det er i morgen tidlig før vi drar til vetrinær, da han hverken piper, gråter eller reagerer når vi tar/klemmer på beinet. Antakeligvis bare slått det litt.

Det her ble langt, men:

Tror dere her han har fått helt skrekken, eller går det an å sakte begynne igjen? Dette gikk som sagt kjempefint før juli. Da kunne vi være borte 4-5 timer og han var like rolig.

Han er sinnsykt avhengig og tillitsfull. Han skal kose og ligge på fanget til ALLE og finnes ikke skeptisk til nye mennesker. Jeg er redd han er alt for avhengig av oss og mennesker, og at det er derfor det har blitt sånn nå.

Føler meg jo som verdens verste "forelder" med tanke på at han kom seg ut på kanten og KUNNE ha falt ned, men vi greier helt ærlig ikke skjønne hvordan han har fått det til.

Noen her som har opplevd lignende, med at valpen har falt tilbake på hjemme alene-treningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har aldri opplevd noe ubehagelig når hundene er alene hjemme. Ikke noensinne. Men det er ikke trening, sålenge dere drar ut på private ærend langt utover det hunden makter å være alene. Den andre gangen visste dere jo at han ikke mestret det, men dro likevel. Det er jo ikke bare det at han ikke skal skade seg, treningen går jo også ut på at hunden skal trives med en time eller fem i eget selskap. Start på bånn med noen minutter eller sekunder alene og bygg opp derfra. Legg gjerne igjen et godbitsøk, eller noe annet hunden kan sysselsette seg med. Kom alltid tilbake før hunden har rukket å bli frustrert. Hunder er flokkdyr og det er svært unaturlig for den å ikke få være med. Det er en av mange ting der vi må inn og "omprogrammere" hundens naturlige arferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt tidligere, så HAR han mestret dette før, DERFOR dro vi ut igjen i den troen at han fortsatt gjorde det. Så ja, det var faktisk trening, enda det var et privat ærend. Hadde det ikke vært trening, hadde vi tatt han med oss.

Når vi dro igjen hadde han roet seg i buret sitt og sov. Og vi var kun borte en time, alt hadde gått fint her da, bortsett fra at han tydeligvis har startet å klatre over grinda og satt seg litt fast i den.

JA, jeg er fullt klar over at det som skjedde i går IKKE var bra, men alle gjør feil. At en hund skal presse hodet gjennom en sprekk som er mindre enn det hodet selv er, er ganske godt gjort. Ja, det skjedde, og det skjer aldri igjen.

Sekunder og minutter er litt lite å være borte om gangen, for det bryr han seg ikke om, treningen har kommet lengre enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skrev det i førsteinnlegget :wub: :

Men så klarer ikke hunden å være alene i en times tid nå. Nei, da er nok ikke 4-5 timer det han "klarer" nå.

Hilde:

Begynn der dere er sikre på at han mestrer å være alene. Er det snakk om to minutter, så start der. Og tren gradvis oppover igjen. Gå veldig sakte frem denne gangen, og ikke strekk det for langt. Han har allerede erfaring med å ule og styre voldsomt når dere er ute (siden han bryter seg ut av huset liksom), og det vil dere ikke at han skal få mulighet til å gjøre igjen; ergo må dere holde treningstiden på en passende stund, og absolutt aldri gå fra han for lenge. Gjør dere det en gang til, er dere MYE lengre tilbake i treningen enn dere er nå..

Hva gjør dere når han skal være alene? Gir dere han noe å holde på med, tygge på, snuse etter..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra:

Han har masse leker, og stort sett også et griseøre/hale. Kommer litt an på hvor lenge, siden han ikke får det over lengre tid om han greier å spise så mye at han kan sette det i halsen.

I stad var han alene hjemme. Jeg var borte og på vei hjem, og trodde samboeren hadde tatt han med seg. Tror han var hjemme alene i ca tre kvarter, og når jeg kom hjem lå han pent på senga si og slappa av. Ikke tissa på gulvet en gang, virket rett og slett som om han følte seg trygg.

Ser ut som om det kan dette fort tilbake til der vi var om vi begynner forsiktig i allefall :wub: Sist gang var jo første gangen på nesten en måned, så ikke rart han ble litt redd i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...