Alene hjemme - på an igjen...

[iselilja02]

Før vi dro 14 dager på ferie i juli hadde vi kommet ganske langt med hjemme alene-treningen. Lillegutt lå i senga eller inne i buret sitt når vi kom hjem, og når han kom ut strakk han på seg som om han skulle ha sovet.

Han har vært hos foreldrene til oss begge som han er godt kjent med mens vi har vært borte, og hatt det kjempefint.

Eneste forskjellen er at han har hatt noen rundt seg hele tiden.

Så i dag... var borte i en times tid, før vi fikk telefon fra naboen om at han var hos de. Ikke kunne vi fatte og begripe hvordan, da huset er veldig godt sikret.

Det viste seg at han har kommet seg over grinda som sperrer, 73 cm høyt, og inn på kjøkkenet. Greit nok det, for vi har sikret der og i tilfelle.

Vinduene stod så vidt oppe, på sånn sperring, og vi trodde ikke det skulle være fysisk mulig for en hund på over 4 mnd å komme seg i gjennom en slik sprekk.

Der tok vi feil... Han har klatret ut på vindusbrettet, ult og skreket helt til naboen rett ved siden av så han og tok han inn og ringte oss. HELDIGVIS har han holdt seg der oppe, for selv om vi bor i en høy første etg i blokk, er det for langt ned.

Vi fikk han inn til oss igjen, roet han ned og vi hentet buret hans som han med en gang la seg i, der føler han seg sikker med teppe over så det er mørkt. (NEI, vi stengte det ikke, det stod åpent).

Så dro vi bort igjen halvannen time til, og når vi kom tilbake hadde han på ny kommet seg over grinda. (vinduene var så klart lukket nå).

Når vi parkerte utenfor hørte vi et høyt ul, da han kjenner igjen lyden på bilen og skjønner når vi kommer.

Eneste problemet er at han nå halter... har titta over beinet hans, og alt seg bra ut, ikke hovent, ikke brekt. Tror han kan ha hengt seg opp i grinda når han har klatret over når han hørte oss. Kommer til å se hvordan det er i morgen tidlig før vi drar til vetrinær, da han hverken piper, gråter eller reagerer når vi tar/klemmer på beinet. Antakeligvis bare slått det litt.

Det her ble langt, men:

Tror dere her han har fått helt skrekken, eller går det an å sakte begynne igjen? Dette gikk som sagt kjempefint før juli. Da kunne vi være borte 4-5 timer og han var like rolig.

Han er sinnsykt avhengig og tillitsfull. Han skal kose og ligge på fanget til ALLE og finnes ikke skeptisk til nye mennesker. Jeg er redd han er alt for avhengig av oss og mennesker, og at det er derfor det har blitt sånn nå.

Føler meg jo som verdens verste "forelder" med tanke på at han kom seg ut på kanten og KUNNE ha falt ned, men vi greier helt ærlig ikke skjønne hvordan han har fått det til.

Noen her som har opplevd lignende, med at valpen har falt tilbake på hjemme alene-treningen?

[ida]

Nei, jeg har aldri opplevd noe ubehagelig når hundene er alene hjemme. Ikke noensinne. Men det er ikke trening, sålenge dere drar ut på private ærend langt utover det hunden makter å være alene. Den andre gangen visste dere jo at han ikke mestret det, men dro likevel. Det er jo ikke bare det at han ikke skal skade seg, treningen går jo også ut på at hunden skal trives med en time eller fem i eget selskap. Start på bånn med noen minutter eller sekunder alene og bygg opp derfra. Legg gjerne igjen et godbitsøk, eller noe annet hunden kan sysselsette seg med. Kom alltid tilbake før hunden har rukket å bli frustrert. Hunder er flokkdyr og det er svært unaturlig for den å ikke få være med. Det er en av mange ting der vi må inn og "omprogrammere" hundens naturlige arferd.

[iselilja02]

Som sagt tidligere, så HAR han mestret dette før, DERFOR dro vi ut igjen i den troen at han fortsatt gjorde det. Så ja, det var faktisk trening, enda det var et privat ærend. Hadde det ikke vært trening, hadde vi tatt han med oss.

Når vi dro igjen hadde han roet seg i buret sitt og sov. Og vi var kun borte en time, alt hadde gått fint her da, bortsett fra at han tydeligvis har startet å klatre over grinda og satt seg litt fast i den.

JA, jeg er fullt klar over at det som skjedde i går IKKE var bra, men alle gjør feil. At en hund skal presse hodet gjennom en sprekk som er mindre enn det hodet selv er, er ganske godt gjort. Ja, det skjedde, og det skjer aldri igjen.

Sekunder og minutter er litt lite å være borte om gangen, for det bryr han seg ikke om, treningen har kommet lengre enn som så.

[ida]

Sekunder og minutter er litt lite å være borte om gangen, for det bryr han seg ikke om, treningen har kommet lengre enn som så.

Hvor langt er den kommet, da?

[C.J]

Hvor langt er den kommet, da?

Hun skrev det i førsteinnlegget :

Dette gikk som sagt kjempefint før juli. Da kunne vi være borte 4-5 timer og han var like rolig.

[Huldra]

Hun skrev det i førsteinnlegget :

Men så klarer ikke hunden å være alene i en times tid nå. Nei, da er nok ikke 4-5 timer det han "klarer" nå.

Hilde:

Begynn der dere er sikre på at han mestrer å være alene. Er det snakk om to minutter, så start der. Og tren gradvis oppover igjen. Gå veldig sakte frem denne gangen, og ikke strekk det for langt. Han har allerede erfaring med å ule og styre voldsomt når dere er ute (siden han bryter seg ut av huset liksom), og det vil dere ikke at han skal få mulighet til å gjøre igjen; ergo må dere holde treningstiden på en passende stund, og absolutt aldri gå fra han for lenge. Gjør dere det en gang til, er dere MYE lengre tilbake i treningen enn dere er nå..

Hva gjør dere når han skal være alene? Gir dere han noe å holde på med, tygge på, snuse etter..?

[iselilja02]

Huldra:

Han har masse leker, og stort sett også et griseøre/hale. Kommer litt an på hvor lenge, siden han ikke får det over lengre tid om han greier å spise så mye at han kan sette det i halsen.

I stad var han alene hjemme. Jeg var borte og på vei hjem, og trodde samboeren hadde tatt han med seg. Tror han var hjemme alene i ca tre kvarter, og når jeg kom hjem lå han pent på senga si og slappa av. Ikke tissa på gulvet en gang, virket rett og slett som om han følte seg trygg.

Ser ut som om det kan dette fort tilbake til der vi var om vi begynner forsiktig i allefall Sist gang var jo første gangen på nesten en måned, så ikke rart han ble litt redd i starten.