Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrevernet


Ulvinna

Recommended Posts

Mulig jeg poster helt feil nå men da antar jeg denne blir flyttet.

Jeg har fulgt med litt i denne saken med oppdretteren i Åsane som mistet hundene sine. I reportasjen på tv2 sa hun fra dyrevernet at det og hente ut disse hundene tok nesten hele budsjettet for dette året..

Jeg har vært i samtaler med dyrevernet før hvor de har fortalt at de ikke griper i visse saker fordi de rettogslett ikke har kapasitet.

Så lurer jeg, er det noen lov som forbyr privatpersoner og samle inn penger til dyrevernet? Evnt kan de ikke benytte seg av private fosterhjem osv?

Hva med og evnt starte en avis/magasin som informerer folk flest om hvordan ting egentlig foregår?

Om noen er intr i og hjelpe meg med disse sakene så ta gjerne kontakt på PM. Ellers setter jeg selvsagt stor pris på alle meninger,synspunkter og fakta jeg kan få her i tråden. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er allerede innsamling i gang for å hjelpe til med advokatbistand for ofrene i Åsnes saken på en konto.

En annen konto er for å støtte Dyrevernsnemda i Solør økonomisk til å kunne fortsette sitt arbeidet så at dette er fullt mulig er helt sikkert. Dette er gjort i samråd med advokater.

http://www.brukshundforumet.com/kronerulling/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å ha en ny tråd om dette.

Vil lufte noen tanker jeg har gjort meg:

1) Dette er faktisk litt heksejakt. Nå har saken roet seg, mattilsynet påstår kvinnen skal få tilbake 4 hunder, og for alt vi vet går det kanskje. Jeg støtter folk i at de hundene som nå har fått nye eiere IKKE skal måtte returneres; folk har blitt glad i sine nye hunder og hunder glemmer vel neppe "skrekken" ved et slikt sted / person så alt for kjapt (dette er jo noe bare hundene kan fortelle selv, men bedre føre var, eller hva?). Jeg føler meg ikke direkte fornøyd, men i det minste har noe blitt gjort. Det er jo ikke verst bare det.... :rolleyes:

2) Jeg kommer ikke til å gi noen penger til noe annet enn opprustning til en bedre dyrevernslov og dyrevernsnemnd i Norge. Ellers kommer jeg til å gjøre min plikt som borger i Norge - og finne ut hvilket parti som ønsker å SATSE på dette. Vi har valg i Norge - mange av oss har stemmerett. Dette er kanskje ikke den raskeste - men mest oppbyggende måten å få nytt dyrevern i Norge. Det er politikerne som bestemmer det: vi må påvirke, spre ordet og forsøke å få makt til de som har en positiv innstilling til opprustning av dyrevernet.

3) Hvordan kan det ha seg at Norge bruker flere milliarder på asylmottak i ytre Båtsfjord, på tilrettelegging for asylsøkere både gjennom gratis barnehage, gratis norskopplæring, de får jobber som selv jeg ikke får... Samtidig får SOS Rasisme kjempedekning på sin siste hjertesak: asylsøkere er som kyr i fjøser, de har det alt for dårlig i Norge!

JEG mener ingen ting om asylsøkere, men når Norge kan bruke så mye penger på en sak; når noen kan få så mye nasjonal dekning i media (både radio, TV, aviser, internett - skoleaviser som spres) - hvorfor er dyrevernet i Norge helt nede på et nivå hvor tilsynet kalles MAT?! Det skurrer så intenst og ******!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, Wretch - si at du hadde omplassert din hund til denne damen, da hun fortsatt bare var et snilt og godt menneske, som oppdrettet snille, gode bjørnekosebamsehunder. Men så viser det seg at hennes måte å holde hund på skiller seg litt ut i fra oss andre (forhåpentligvis). Hun blir fratatt hundene, men så får hun plutselig beholde fire (og etter hvert utvide så mye hun bare vil), deriblant din elskede skapning. Hadde du ikke reagert? Hadde du fablet om heksejakt da, eller hadde det handlet om dyrevern?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min mor og jeg har egentlig sittet å diskutert litt ang dette med fosterhjem. Vi kunne tenke oss å hjelpe til med dette, men er begrenset for hva slags dyr vi kan ta inn. Skal vi ha inn hunder må vi være avhengig av at de kan gå sammen med våre, katter er vi avhengige av at de kan gå med hundene våre og våre 2 kattunger. Men fugl og smågnagere ser vi ikke som noe stort problem å ta inn.

Men er veldig usikre enda. Noen synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor og jeg har egentlig sittet å diskutert litt ang dette med fosterhjem. Vi kunne tenke oss å hjelpe til med dette, men er begrenset for hva slags dyr vi kan ta inn. Skal vi ha inn hunder må vi være avhengig av at de kan gå sammen med våre, katter er vi avhengige av at de kan gå med hundene våre og våre 2 kattunger. Men fugl og smågnagere ser vi ikke som noe stort problem å ta inn.

Men er veldig usikre enda. Noen synspunkter?

Jeg har vært krisehjem for 4 kaniner og 3 chinchillaer de siste årene.

Da for dyrebeskyttelsen i Tromsø, ikke for dyrevernet.

Føler faktisk at gnagerne blir nedprioritert i omplasseringsarbeidet i forhold til katter og hunder.

Så jeg har måtte lagt ned masse arbeide selv i å annonsere, svare på annonser osv for å finne nye hjem til disse dyrene.

Noe som ikke skulle være min jobb.

Ikke sikkert det er sånn over alt.

Men kanskje kjekt å sjekke opp, slik at du ikke blir sittende med dyrene slik jeg har blitt med enkelte av de.

Eventuelt må du være innstilt på at enkelte dyr blir hos deg... :yes:

Fikk spørsmål om en ilder forrige uke.

Men der går grensa.

Ilder kommer ikke inn i mitt hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...