Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrevernet


Ulvinna

Recommended Posts

Mulig jeg poster helt feil nå men da antar jeg denne blir flyttet.

Jeg har fulgt med litt i denne saken med oppdretteren i Åsane som mistet hundene sine. I reportasjen på tv2 sa hun fra dyrevernet at det og hente ut disse hundene tok nesten hele budsjettet for dette året..

Jeg har vært i samtaler med dyrevernet før hvor de har fortalt at de ikke griper i visse saker fordi de rettogslett ikke har kapasitet.

Så lurer jeg, er det noen lov som forbyr privatpersoner og samle inn penger til dyrevernet? Evnt kan de ikke benytte seg av private fosterhjem osv?

Hva med og evnt starte en avis/magasin som informerer folk flest om hvordan ting egentlig foregår?

Om noen er intr i og hjelpe meg med disse sakene så ta gjerne kontakt på PM. Ellers setter jeg selvsagt stor pris på alle meninger,synspunkter og fakta jeg kan få her i tråden. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er allerede innsamling i gang for å hjelpe til med advokatbistand for ofrene i Åsnes saken på en konto.

En annen konto er for å støtte Dyrevernsnemda i Solør økonomisk til å kunne fortsette sitt arbeidet så at dette er fullt mulig er helt sikkert. Dette er gjort i samråd med advokater.

http://www.brukshundforumet.com/kronerulling/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å ha en ny tråd om dette.

Vil lufte noen tanker jeg har gjort meg:

1) Dette er faktisk litt heksejakt. Nå har saken roet seg, mattilsynet påstår kvinnen skal få tilbake 4 hunder, og for alt vi vet går det kanskje. Jeg støtter folk i at de hundene som nå har fått nye eiere IKKE skal måtte returneres; folk har blitt glad i sine nye hunder og hunder glemmer vel neppe "skrekken" ved et slikt sted / person så alt for kjapt (dette er jo noe bare hundene kan fortelle selv, men bedre føre var, eller hva?). Jeg føler meg ikke direkte fornøyd, men i det minste har noe blitt gjort. Det er jo ikke verst bare det.... :rolleyes:

2) Jeg kommer ikke til å gi noen penger til noe annet enn opprustning til en bedre dyrevernslov og dyrevernsnemnd i Norge. Ellers kommer jeg til å gjøre min plikt som borger i Norge - og finne ut hvilket parti som ønsker å SATSE på dette. Vi har valg i Norge - mange av oss har stemmerett. Dette er kanskje ikke den raskeste - men mest oppbyggende måten å få nytt dyrevern i Norge. Det er politikerne som bestemmer det: vi må påvirke, spre ordet og forsøke å få makt til de som har en positiv innstilling til opprustning av dyrevernet.

3) Hvordan kan det ha seg at Norge bruker flere milliarder på asylmottak i ytre Båtsfjord, på tilrettelegging for asylsøkere både gjennom gratis barnehage, gratis norskopplæring, de får jobber som selv jeg ikke får... Samtidig får SOS Rasisme kjempedekning på sin siste hjertesak: asylsøkere er som kyr i fjøser, de har det alt for dårlig i Norge!

JEG mener ingen ting om asylsøkere, men når Norge kan bruke så mye penger på en sak; når noen kan få så mye nasjonal dekning i media (både radio, TV, aviser, internett - skoleaviser som spres) - hvorfor er dyrevernet i Norge helt nede på et nivå hvor tilsynet kalles MAT?! Det skurrer så intenst og ******!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, Wretch - si at du hadde omplassert din hund til denne damen, da hun fortsatt bare var et snilt og godt menneske, som oppdrettet snille, gode bjørnekosebamsehunder. Men så viser det seg at hennes måte å holde hund på skiller seg litt ut i fra oss andre (forhåpentligvis). Hun blir fratatt hundene, men så får hun plutselig beholde fire (og etter hvert utvide så mye hun bare vil), deriblant din elskede skapning. Hadde du ikke reagert? Hadde du fablet om heksejakt da, eller hadde det handlet om dyrevern?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min mor og jeg har egentlig sittet å diskutert litt ang dette med fosterhjem. Vi kunne tenke oss å hjelpe til med dette, men er begrenset for hva slags dyr vi kan ta inn. Skal vi ha inn hunder må vi være avhengig av at de kan gå sammen med våre, katter er vi avhengige av at de kan gå med hundene våre og våre 2 kattunger. Men fugl og smågnagere ser vi ikke som noe stort problem å ta inn.

Men er veldig usikre enda. Noen synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor og jeg har egentlig sittet å diskutert litt ang dette med fosterhjem. Vi kunne tenke oss å hjelpe til med dette, men er begrenset for hva slags dyr vi kan ta inn. Skal vi ha inn hunder må vi være avhengig av at de kan gå sammen med våre, katter er vi avhengige av at de kan gå med hundene våre og våre 2 kattunger. Men fugl og smågnagere ser vi ikke som noe stort problem å ta inn.

Men er veldig usikre enda. Noen synspunkter?

Jeg har vært krisehjem for 4 kaniner og 3 chinchillaer de siste årene.

Da for dyrebeskyttelsen i Tromsø, ikke for dyrevernet.

Føler faktisk at gnagerne blir nedprioritert i omplasseringsarbeidet i forhold til katter og hunder.

Så jeg har måtte lagt ned masse arbeide selv i å annonsere, svare på annonser osv for å finne nye hjem til disse dyrene.

Noe som ikke skulle være min jobb.

Ikke sikkert det er sånn over alt.

Men kanskje kjekt å sjekke opp, slik at du ikke blir sittende med dyrene slik jeg har blitt med enkelte av de.

Eventuelt må du være innstilt på at enkelte dyr blir hos deg... :yes:

Fikk spørsmål om en ilder forrige uke.

Men der går grensa.

Ilder kommer ikke inn i mitt hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...