Gå til innhold
Hundesonen.no

Rovavl?


PsychoLynx

Recommended Posts

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

Når kan man begynne å kalle det rovdrift, kontra bare "vanlig oppdrett"?

eksempel....

24 kull på 6 år på en kennel...

13 av de kullene er reg det siste 1,5 året...

deriblandt tre kull på 1 tispe, de to første med 6,5 mnd mellomrom... (altså ingen HD resultater klare fra første kull, før nytt blir satt på)

Og dette på en rase som er utsatt for mye sykdommer.

Hva mener andre enn meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

- Kommer helt an på antall avlstisper.

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

- Nkk's etiske retningslinjer sier jo noe om det, og er jo et greit utgangspunkt om raseklubben ikke sier noe om det. Schnauzerklubbens retningslinjer er f eks strengere enn Nkk sine, og for å sikre seg mot diverse eventualiteter synes jeg det er greit å være hakket strengere enn Nkk. Men det er min mening.

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

- Da synes jeg man skal ha veldig gode grunner, men på sykdomsutsatte raser kan det vel ikke være i rasens interesse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

Når kan man begynne å kalle det rovdrift, kontra bare "vanlig oppdrett"?

eksempel....

24 kull på 6 år på en kennel...

13 av de kullene er reg det siste 1,5 året...

deriblandt tre kull på 1 tispe, de to første med 6,5 mnd mellomrom... (altså ingen HD resultater klare fra første kull, før nytt blir satt på)

Og dette på en rase som er utsatt for mye sykdommer.

Hva mener andre enn meg?

Det høres jo fryktelig mye ut. Jeg skal ikke engang late som jeg kan avl, men slik du presenterer det så høres det vel ikke helt bra ut. Men de har vel resultater på endel av kullene og vet hva som ligger i linjer og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en oppdretter ikke bør produsere flere valper enn han/hun kan klare å følge opp. En oppdretter har faktisk et stort ansvar, og jo flere valper man spyr ut jo større vil ansvarsomfanget vokse seg. Det sier seg selv at 24 kull med la oss si fem valper i snitt per kull, blir en del oppfølging etter hvert - eller rettere sagt mangelfull oppfølging.

Hvor mange kull en tispe bør ha, maks? Tja, det kan jo variere, det er spørs over hvilket tidsrom også. Sånn helt subjektivt, så synes jeg at tre-fire kull er mer enn nok i løpet av en hunds liv. Men tre kull på to år på én og samme tispe, er etter min mening alt for mye. Når fikk denne tispen slappe av egentlig? Dyrevelferd er også et begrep man bør gjøre seg kjent med som oppdretter.

Og skal man sette kull på en tispe flere ganger, så vær så snill å se an resultatene fra tidligere kull, og vurdér virkelig NØYE om tispen bør avles på igjen. Om det er snakk om en tallrik, men også svært sykdomsutsatt rase som for eksempel min egen, så bør man jo for all del kun ta i bruk det beste av det beste. Og ikke minst gjøre det riktige kombinasjonene. Det skal ingen mesterhjerne til for å kunne resonnere seg fram til den konklusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha ny hund nå, skal jeg ha fra en oppdretter som har normalt med kull, og som bruker tid på å velge rett kombinasjon(hann+tispe). Oppfølging er ikke et møst, men det er fint om de sender en mail i ny og ne for å høre hvordan det går og svarer når det er man lurer på :ahappy:

Jeg syns ikke noe om de som har MANGE kull i året -år etter år. De får jo ikke tid til noe som helst av oppfølging, og planlegger kanskje ikke kullene sine så godt? Vet ikke jeg, men man begynner å lure på om det kun er penger som står i fokus?

13 kull syns jeg høres fryktelig mange ut :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye er for mye da? (Inkl tall på avlstisper og antall kull).

Forøvrig har oppdretteren min hatt 11 kull på ca. 20 år, med EI og EI avlstispe :ahappy: Forsøker å få så mange dual purpose hunder som mulig, og sjekker for utstillings / bruks resultat før han avler videre. Det er det jeg mener er riktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er normalen er tydeligvis veldig forskjellig. Noen oppdrettere "spyr" ut kull etter kull (på jakt etter den ene som skal bli stjerne??), mens andre har få kull per år. Likevel så er det ikke automatikk i at sistnevnte er en bedre oppdretter. Det hele kommer jo an på hva de gjør ut av avlen sin med tanke på merritering av avlsdyr, helsesjekk på avkom, oppfølging av de valpekjøperne som vil ha oppfølging og slikt. Noen kennelnavn har jo flere innhavere, og selv om det totalt antallet kull er høyt per år, så er det ikke så mange kull per person.

En av de tingene som jeg mener er useriøst, er å parre videre uten å vite hva en tispe gir i første kullet sitt. Men det sier jo litt om hvor opptatt de oppdretterne er av sykdomsproblematikken i sin egen rase. Hannhunder bør også bare få et begrenset med parringer det første året de står i avl, slik at valpene kan bli gammel nok til å bevise kvaliteten til hannhunden før han brukes videre (eller manglende kvalitet). Men i enkelte raser så skal jo "alle" bruke den nyeste importen eksempel, og det er vel kanskje fristende å la de få parringer etter parringer...

NKK har jo sine rettningslinjer på antall kull, men personlig så synes jeg at de fleste tispene bør stoppe på to kull, så sant den ikke gir meget bra valper. Få raser har behov for fire kull etter ei tispe med kanskje over 30 valper der mesteparten egentlig ikke er noe sånn særlig; mye sykdom, manglede arbeidskapasitet, dårlig mentalitet etc.

For meg blir vel rovdrift når man tydelig er mer opptatt av kvantiteten som kommer ut av tispene sine enn kvaliteten... At man ikke bryr seg om hva som kommer i første kull før man setter på neste. Og neste.... Og neste... Og neste... Og ofte er det de samme oppdretterne som ikke tar ut en tispe fra avl, trass at de kullene hun har gitt er av dårlig kvalitet.

Edit: Lagt til et ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de tingene som jeg mener er useriøst, er å parre uten å vite hva en tispe gir i første kullet sitt.

Ha, ha, ha!! :ahappy: Sånn rent praktisk, hvordan skal ei tispe da noensinne få et kull da, mener du?

NKK har jo sine rettningslinjer på antall kull, men personlig så synes jeg at de fleste tispene bør stoppe på to kull, så sant den ikke gir meget bra valper. Få raser har behov for fire kull etter ei tispe med kanskje over 30 valper der mesteparten egentlig ikke er noe sånn særlig; mye sykdom, manglede arbeidskapasitet, dårlig mentalitet etc.

Jada, og to kull er akkurat passe, enten rasen er tallmessig liten eller stor, eller om den får 12 eller 2 valper i kullet i gjennomsnitt...

For meg blir vel rovdrift når man tydelig er mer opptatt av kvantiteten som kommer ut av tispene sine enn kvaliteten... At man ikke bryr seg om hva som kommer i første kull før man setter på neste. Og neste.... Og neste... Og neste... Og ofte er det de samme oppdretterne som ikke tar ut en tispe fra avl, trass at de kullene hun har gitt er av dårlig kvalitet.

Mmmm... For alle vet jo at det bare er tispene som påvirker resultatet av en kombinasjon, selvfølgelig.... :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det var en kommentar bare for å kommentere - helt uten mål og mening?

Like full av mål og mening som din. 21 Tisper, med 21 kull trenger ikke bety rovavl. Men man bør være noe kritisk, oppfølging av valper osv kan bli noe vrient når man har 172 valpekjøpere å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kull pr tispe er vel ikke rovavl? Og det var jo rovavl som var temaet i tråden. Et kennelnavn kan også ha flere eiere. Så å slenge ut en kommentar om en oppdretter med 21 kull sier jo ingen verdens ting om tingenes tilstand, og sånn sett lite verdifult innspill i tråden etter mitt synspunkt. Derav kommentaren om å sette ting i sammenheng.

At en oppdretter har så mange kull at h*n ikke klarer å følge opp valpekjøpere er useriøst ja, men har ingenting med rovavl og gjøre. Hvis jeg setter valper på ene tispa her på tre påfølgene løpetider så driver jeg rovavl - men vil likefullt være istand til å følge opp valpekjøperne. Gjør det meg til en seriøs oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Det er vel ikke så unormalt, i grunnen. Vet om flere oppdrettere av småraser som har en god del avlstisper spredd rundtomkring hos diverse forverter, og de fleste blir avlet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Det er vel ikke så unormalt, i grunnen. Vet om flere oppdrettere av småraser som har en god del avlstisper spredd rundtomkring hos diverse forverter, og de fleste blir avlet på.

Stiller meg bak denne.

Og så er det klart det er en stor forskjell på "små kosehunder" og på større hunder som liksom skal "brukes" til noe. Høres kanskje dumt ut, men det er jo enklere å se om en hund gir avkom som har et gemytt som passer til å være familiehund, enn å se om en hund egner seg til å trene lydighet og rundering på høyt nivå. Noen raser er velsignet med lite sykdom - det er ikke bare raser med masse sykdom som det avles masse på. Noen raseklubber har jo også krav til helse++, andre har få krav som det ikke tar lang tid å få oppfyllt (eks en rød sløyfe). Det er også enklere å ha små hunder enn store, og jeg innbiller meg at oppdrettere av små hunder ofte har flere enn oppdrettere av store. (Skulle likt å se en rottis-oppdretter med 12 hunder som bodde fredelig sammen inne..)

Det har vel kanskje litt å si med valpekjøperne; er det snakk om folk som skal ha familiehund - hvor mye oppfølgning vil de da ha? Kanskje er det de med større ambisjoner som krever mer av sin oppdretter? Jeg tror ikke det er mange oppdrettere av familiehunder som får julekort og hilsen på hundens burdsdag med oppdatering fra året som er gått.. Familiehunder er jo ofte også bare det; de blir hentet, kanskje ringer de oppdretteren og lurer på når søren valpen skal bli stueren/den har diarè/når mister den tennene/hvordan lærer jeg den å være alene hjemme/e.l. og så har de kanskje ikke så mye kontakt med de mer.

Og så har kanskje noen oppdrettere vært så lenge i gamet at de har det "i blodet"; de ser med letthet hvilke hunder som vil egne seg, hvem som blir lik hvem og hva. Jeg tror at når man har vært oppdretter av en rase i 20 år, så får man en god porsjon innsikt i hvilke hunder som gir hva, hva man bør se etter osv. Dermed sier det seg også selv at en fersk oppdretter kanskje ikke bør spy ut 40 kull i året.. I tillegg kommer jo antall valper i kullet, som noen har vært inne på. Det er virkelig forskjell på å få 6 kull i året med 10 valper i hvert kull, eller 6 kull med tre valper i hvert kull..

Men som andre har vært inne på; NKK's etiske retningslinjer er vel et minimum som blir bli fulgt. Ellers er det ikke lett for oss på utsiden å gi et eksakt antall kull eller valper en oppdretter max bør ha i løpet av et år; oppdrettere er også forskjellige - noen har sikkert bedre/dårligere tid enn andre, pluss en hel del andre variable ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kull pr tispe er vel ikke rovavl? Og det var jo rovavl som var temaet i tråden. Et kennelnavn kan også ha flere eiere. Så å slenge ut en kommentar om en oppdretter med 21 kull sier jo ingen verdens ting om tingenes tilstand, og sånn sett lite verdifult innspill i tråden etter mitt synspunkt. Derav kommentaren om å sette ting i sammenheng.

At en oppdretter har så mange kull at h*n ikke klarer å følge opp valpekjøpere er useriøst ja, men har ingenting med rovavl og gjøre. Hvis jeg setter valper på ene tispa her på tre påfølgene løpetider så driver jeg rovavl - men vil likefullt være istand til å følge opp valpekjøperne. Gjør det meg til en seriøs oppdretter?

Ikke skjeldent at du vrir på ord LinKr - Velger å avslutte diskusjonen for min del, da det ligger utenfor min interesse å krangle på internett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også enklere å ha små hunder enn store, og jeg innbiller meg at oppdrettere av små hunder ofte har flere enn oppdrettere av store.

Det som ofte er greien er jo at små hunder får også færre valper enn store. Altså er det snakk om en oppdretter av for eksempel pommer, så betyr ikke 10 kull 100 valper. Mens for en oppdretter av for eksempel schäfer kan dette være en realitet.

(Skulle likt å se en rottis-oppdretter med 12 hunder som bodde fredelig sammen inne..)

Folk som driver oppdrett av store hunder i en større skala, bygger gjerne en kennel å putte dem i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjeldent at du vrir på ord LinKr - Velger å avslutte diskusjonen for min del, da det ligger utenfor min interesse å krangle på internett!

Hvor vrir jeg på ordene dine egentlig? Jeg etterlyser bare sammenhengen. Å ha 21 kull på et år sier i seg selv ingenting om oppdretters seriøsitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha, ha, ha! :ahappy: Sånn rent praktisk, hvordan skal ei tispe da noensinne få et kull da, mener du?

Jada, og to kull er akkurat passe, enten rasen er tallmessig liten eller stor, eller om den får 12 eller 2 valper i kullet i gjennomsnitt...

Mmmm... For alle vet jo at det bare er tispene som påvirker resultatet av en kombinasjon, selvfølgelig.... :hyper:

Hvis tispen viser seg og være en veldig god avlstispe da, gir sunne valper med bra ekstriør, kommer seg fort etter fødsel osv.. skal man stoppe etter to kull, eller er det DA greit og ha et 3. og kanskje 4. kull ?

Jeg lever i den tro, at når en SERIØS oppdretter har holdt på med en rase i feks: 10-20 år, så burde oppdretter vite hva som er en god kombinasjon og ikke, de bør vite hva de skal se etter hos de forskjellige valpene og valpekjøperne. Oppdretter bør være i stand til og velge familier/personer til valpene med omhu, slik at det aldri blir nødvendig med mer en "vanlig" oppfølging.. Det finnes selvsagt unntakk, men de fleste som kjøper fra en seriøs oppdretter, er somregel forberedt på hva det innebærer å ha hund, men de vet at de har oppdretter i bakhånd.

Uansett, hvor mange kull er det greit å ha, dersom tispen gir gode avkom, både ekstriør messig og helse messig... hva hvis tispen feks får bare 1 valp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som driver oppdrett av store hunder i en større skala, bygger gjerne en kennel å putte dem i.

Ja, og hvilken oppfølging får da valpene mens de er små? Om de blir født og vokser opp i kenneler?

joda, jeg vet det er mange oppdrettere som har hundene i kennler, men valpekull inne osv... Men det gjelder ikke alle.

Noen jeg kjenner har akkurat kjøpt seg en valp av STOR rase nå... Oppdretter hadde hatt 26 valper samtidig, og alle bodde ute... Når da mine bekjente kjøpte valpen på da 4 mnd, så hadde hunden enda ikke vært innendørs.

Dette sier mye om oppdretter for min del...

Men for å dra frem igjen eksempelet mitt.. Det er jo ikke tvil om at det faktisk ER en del som driver som jeg sa der... Så hyppige kull, både på en og samme hund, men også generelt i oppdrettet. Hvor seriøst er det?

Fra tiden da jeg kjøpte Buffy så har jeg iallefall lært meg å se nøye ann slekt, tidligere kull osv... Bare foreldrene til Buffy ble det jo satt to kull på (samme kombinasjon), og med tanke på at Buffy var den eneste i sitt kull som ble røntget som var fri, så sier det jo en del...

Nå kan jeg ikke ta samme sammenligning med Bridie, siden jeg overtok hu som voksen, og at rasen er såpass mye mindre enn schæfern er. Men jeg vet at tankene fra da jeg kjøpte Buffy VIL være i bakhodet mitt den gangen jeg evnt skal ha valp igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har nevnt tidligere, man bør ikke ha flere kull enn man har mulighet til å følge opp, enten som selvstendig oppdretter eller et team. Jeg er fullt klar over at ikke alle valpekjøpere ønsker oppfølging, men i mine øyne er en seriøs oppdretter en som følger opp valpene vedkommende har produsert, uansett. Dessuten bør man belage seg på at valpekjøpere ønsker oppfølgning. Om dette skulle vise seg å ikke være tilfellet, så var man i alle fall forberedt på det motsatte.

Det jeg finner forkastelig er rovavl i seg selv på avlsdyrene, og overproduksjon, hvor man setter kvantitet framfor kvalitet.

Ja, og hvilken oppfølging får da valpene mens de er små? Om de blir født og vokser opp i kenneler?

joda, jeg vet det er mange oppdrettere som har hundene i kennler, men valpekull inne osv... Men det gjelder ikke alle.

Noen jeg kjenner har akkurat kjøpt seg en valp av STOR rase nå... Oppdretter hadde hatt 26 valper samtidig, og alle bodde ute... Når da mine bekjente kjøpte valpen på da 4 mnd, så hadde hunden enda ikke vært innendørs.

Dette sier mye om oppdretter for min del...

Å sette hunder på kennel, tja, det kan jo bety så mangt. Noen er flinke til å følge opp valpene, andre ikke. Selv ville jeg nok helst valgt valp fra en oppdretter som ikke holdt hundene sine i kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispen viser seg og være en veldig god avlstispe da, gir sunne valper med bra ekstriør, kommer seg fort etter fødsel osv.. skal man stoppe etter to kull, eller er det DA greit og ha et 3. og kanskje 4. kull ?

Jeg lever i den tro, at når en SERIØS oppdretter har holdt på med en rase i feks: 10-20 år, så burde oppdretter vite hva som er en god kombinasjon og ikke, de bør vite hva de skal se etter hos de forskjellige valpene og valpekjøperne. Oppdretter bør være i stand til og velge familier/personer til valpene med omhu, slik at det aldri blir nødvendig med mer en "vanlig" oppfølging.. Det finnes selvsagt unntakk, men de fleste som kjøper fra en seriøs oppdretter, er somregel forberedt på hva det innebærer å ha hund, men de vet at de har oppdretter i bakhånd.

Uansett, hvor mange kull er det greit å ha, dersom tispen gir gode avkom, både ekstriør messig og helse messig... hva hvis tispen feks får bare 1 valp ?

En god tispe som gir gode avkom, synes jeg kan både ha et 3. og 4. kull. Det er jo mange forhold som kommer inn. Men en dårlig tispe, som har fått to kull der mesteparten av valpene lider av sykdommer, mentale brister etc, synes jeg bør stoppes der. Uansett hvor stor eller liten rasen er antallsmessig sett, så har de sjeldent bruk for en haug med drittbikkjer spydd ut. Men for noen er vel det kvalitet nok at valpene har puls (satt litt på spissen), andre setter litt høyere krav som både at de skal være friske, og gode mellom øra... Og jeg tilhører nok den siste kategorien.

(Og nei, jeg mener heller ikke at hannhunder skal få parre alt som klarer å stå på fire bein og spy ut valper av dårlig kvalitet de heller...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at mange oppdrettere velger og ha mange hunder, enten de er ute på för eller bor hos oppdretter er fordi at de lettere har kontroll på hva de bruker på hundene sine. Jada, det er lett å si at hunden din/min har et godt gemytt osv.. Men det ligger ofte ting bak som Avlshann-eier glømmer og fortelle osv..

Feks: jeg kjenner ei som brukte hannen sin på ei tispe, tispen var fin og hadde godt gemytt... den var rønget, og når noen i avlsråde på rasen du har sier de har rønget hunden sin, så tror du liksom på det.

Det viste seg i etterkant at damen hadde laget eget skjema osv.. og at tispen ikke var rønget fri for hd ... eller rønget i det hele tatt... :)

Pointet mitt er ; når oppdrettere har hundene selv eller ute på för, så har de mer kontroll på hva de holder på med, sånn ca hva "type" valper de vil få.. de har en viss kontroll på sykdommer og gemytt.

Jeg for min del, mener at gemyttet på dyrene er like viktig som godt ekstriør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...