Gå til innhold
Hundesonen.no

Rovavl?


PsychoLynx

Recommended Posts

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

Når kan man begynne å kalle det rovdrift, kontra bare "vanlig oppdrett"?

eksempel....

24 kull på 6 år på en kennel...

13 av de kullene er reg det siste 1,5 året...

deriblandt tre kull på 1 tispe, de to første med 6,5 mnd mellomrom... (altså ingen HD resultater klare fra første kull, før nytt blir satt på)

Og dette på en rase som er utsatt for mye sykdommer.

Hva mener andre enn meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

- Kommer helt an på antall avlstisper.

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

- Nkk's etiske retningslinjer sier jo noe om det, og er jo et greit utgangspunkt om raseklubben ikke sier noe om det. Schnauzerklubbens retningslinjer er f eks strengere enn Nkk sine, og for å sikre seg mot diverse eventualiteter synes jeg det er greit å være hakket strengere enn Nkk. Men det er min mening.

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

- Da synes jeg man skal ha veldig gode grunner, men på sykdomsutsatte raser kan det vel ikke være i rasens interesse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

Når kan man begynne å kalle det rovdrift, kontra bare "vanlig oppdrett"?

eksempel....

24 kull på 6 år på en kennel...

13 av de kullene er reg det siste 1,5 året...

deriblandt tre kull på 1 tispe, de to første med 6,5 mnd mellomrom... (altså ingen HD resultater klare fra første kull, før nytt blir satt på)

Og dette på en rase som er utsatt for mye sykdommer.

Hva mener andre enn meg?

Det høres jo fryktelig mye ut. Jeg skal ikke engang late som jeg kan avl, men slik du presenterer det så høres det vel ikke helt bra ut. Men de har vel resultater på endel av kullene og vet hva som ligger i linjer og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en oppdretter ikke bør produsere flere valper enn han/hun kan klare å følge opp. En oppdretter har faktisk et stort ansvar, og jo flere valper man spyr ut jo større vil ansvarsomfanget vokse seg. Det sier seg selv at 24 kull med la oss si fem valper i snitt per kull, blir en del oppfølging etter hvert - eller rettere sagt mangelfull oppfølging.

Hvor mange kull en tispe bør ha, maks? Tja, det kan jo variere, det er spørs over hvilket tidsrom også. Sånn helt subjektivt, så synes jeg at tre-fire kull er mer enn nok i løpet av en hunds liv. Men tre kull på to år på én og samme tispe, er etter min mening alt for mye. Når fikk denne tispen slappe av egentlig? Dyrevelferd er også et begrep man bør gjøre seg kjent med som oppdretter.

Og skal man sette kull på en tispe flere ganger, så vær så snill å se an resultatene fra tidligere kull, og vurdér virkelig NØYE om tispen bør avles på igjen. Om det er snakk om en tallrik, men også svært sykdomsutsatt rase som for eksempel min egen, så bør man jo for all del kun ta i bruk det beste av det beste. Og ikke minst gjøre det riktige kombinasjonene. Det skal ingen mesterhjerne til for å kunne resonnere seg fram til den konklusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha ny hund nå, skal jeg ha fra en oppdretter som har normalt med kull, og som bruker tid på å velge rett kombinasjon(hann+tispe). Oppfølging er ikke et møst, men det er fint om de sender en mail i ny og ne for å høre hvordan det går og svarer når det er man lurer på :ahappy:

Jeg syns ikke noe om de som har MANGE kull i året -år etter år. De får jo ikke tid til noe som helst av oppfølging, og planlegger kanskje ikke kullene sine så godt? Vet ikke jeg, men man begynner å lure på om det kun er penger som står i fokus?

13 kull syns jeg høres fryktelig mange ut :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye er for mye da? (Inkl tall på avlstisper og antall kull).

Forøvrig har oppdretteren min hatt 11 kull på ca. 20 år, med EI og EI avlstispe :ahappy: Forsøker å få så mange dual purpose hunder som mulig, og sjekker for utstillings / bruks resultat før han avler videre. Det er det jeg mener er riktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er normalen er tydeligvis veldig forskjellig. Noen oppdrettere "spyr" ut kull etter kull (på jakt etter den ene som skal bli stjerne??), mens andre har få kull per år. Likevel så er det ikke automatikk i at sistnevnte er en bedre oppdretter. Det hele kommer jo an på hva de gjør ut av avlen sin med tanke på merritering av avlsdyr, helsesjekk på avkom, oppfølging av de valpekjøperne som vil ha oppfølging og slikt. Noen kennelnavn har jo flere innhavere, og selv om det totalt antallet kull er høyt per år, så er det ikke så mange kull per person.

En av de tingene som jeg mener er useriøst, er å parre videre uten å vite hva en tispe gir i første kullet sitt. Men det sier jo litt om hvor opptatt de oppdretterne er av sykdomsproblematikken i sin egen rase. Hannhunder bør også bare få et begrenset med parringer det første året de står i avl, slik at valpene kan bli gammel nok til å bevise kvaliteten til hannhunden før han brukes videre (eller manglende kvalitet). Men i enkelte raser så skal jo "alle" bruke den nyeste importen eksempel, og det er vel kanskje fristende å la de få parringer etter parringer...

NKK har jo sine rettningslinjer på antall kull, men personlig så synes jeg at de fleste tispene bør stoppe på to kull, så sant den ikke gir meget bra valper. Få raser har behov for fire kull etter ei tispe med kanskje over 30 valper der mesteparten egentlig ikke er noe sånn særlig; mye sykdom, manglede arbeidskapasitet, dårlig mentalitet etc.

For meg blir vel rovdrift når man tydelig er mer opptatt av kvantiteten som kommer ut av tispene sine enn kvaliteten... At man ikke bryr seg om hva som kommer i første kull før man setter på neste. Og neste.... Og neste... Og neste... Og ofte er det de samme oppdretterne som ikke tar ut en tispe fra avl, trass at de kullene hun har gitt er av dårlig kvalitet.

Edit: Lagt til et ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de tingene som jeg mener er useriøst, er å parre uten å vite hva en tispe gir i første kullet sitt.

Ha, ha, ha!! :ahappy: Sånn rent praktisk, hvordan skal ei tispe da noensinne få et kull da, mener du?

NKK har jo sine rettningslinjer på antall kull, men personlig så synes jeg at de fleste tispene bør stoppe på to kull, så sant den ikke gir meget bra valper. Få raser har behov for fire kull etter ei tispe med kanskje over 30 valper der mesteparten egentlig ikke er noe sånn særlig; mye sykdom, manglede arbeidskapasitet, dårlig mentalitet etc.

Jada, og to kull er akkurat passe, enten rasen er tallmessig liten eller stor, eller om den får 12 eller 2 valper i kullet i gjennomsnitt...

For meg blir vel rovdrift når man tydelig er mer opptatt av kvantiteten som kommer ut av tispene sine enn kvaliteten... At man ikke bryr seg om hva som kommer i første kull før man setter på neste. Og neste.... Og neste... Og neste... Og ofte er det de samme oppdretterne som ikke tar ut en tispe fra avl, trass at de kullene hun har gitt er av dårlig kvalitet.

Mmmm... For alle vet jo at det bare er tispene som påvirker resultatet av en kombinasjon, selvfølgelig.... :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det var en kommentar bare for å kommentere - helt uten mål og mening?

Like full av mål og mening som din. 21 Tisper, med 21 kull trenger ikke bety rovavl. Men man bør være noe kritisk, oppfølging av valper osv kan bli noe vrient når man har 172 valpekjøpere å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kull pr tispe er vel ikke rovavl? Og det var jo rovavl som var temaet i tråden. Et kennelnavn kan også ha flere eiere. Så å slenge ut en kommentar om en oppdretter med 21 kull sier jo ingen verdens ting om tingenes tilstand, og sånn sett lite verdifult innspill i tråden etter mitt synspunkt. Derav kommentaren om å sette ting i sammenheng.

At en oppdretter har så mange kull at h*n ikke klarer å følge opp valpekjøpere er useriøst ja, men har ingenting med rovavl og gjøre. Hvis jeg setter valper på ene tispa her på tre påfølgene løpetider så driver jeg rovavl - men vil likefullt være istand til å følge opp valpekjøperne. Gjør det meg til en seriøs oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Det er vel ikke så unormalt, i grunnen. Vet om flere oppdrettere av småraser som har en god del avlstisper spredd rundtomkring hos diverse forverter, og de fleste blir avlet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Det er vel ikke så unormalt, i grunnen. Vet om flere oppdrettere av småraser som har en god del avlstisper spredd rundtomkring hos diverse forverter, og de fleste blir avlet på.

Stiller meg bak denne.

Og så er det klart det er en stor forskjell på "små kosehunder" og på større hunder som liksom skal "brukes" til noe. Høres kanskje dumt ut, men det er jo enklere å se om en hund gir avkom som har et gemytt som passer til å være familiehund, enn å se om en hund egner seg til å trene lydighet og rundering på høyt nivå. Noen raser er velsignet med lite sykdom - det er ikke bare raser med masse sykdom som det avles masse på. Noen raseklubber har jo også krav til helse++, andre har få krav som det ikke tar lang tid å få oppfyllt (eks en rød sløyfe). Det er også enklere å ha små hunder enn store, og jeg innbiller meg at oppdrettere av små hunder ofte har flere enn oppdrettere av store. (Skulle likt å se en rottis-oppdretter med 12 hunder som bodde fredelig sammen inne..)

Det har vel kanskje litt å si med valpekjøperne; er det snakk om folk som skal ha familiehund - hvor mye oppfølgning vil de da ha? Kanskje er det de med større ambisjoner som krever mer av sin oppdretter? Jeg tror ikke det er mange oppdrettere av familiehunder som får julekort og hilsen på hundens burdsdag med oppdatering fra året som er gått.. Familiehunder er jo ofte også bare det; de blir hentet, kanskje ringer de oppdretteren og lurer på når søren valpen skal bli stueren/den har diarè/når mister den tennene/hvordan lærer jeg den å være alene hjemme/e.l. og så har de kanskje ikke så mye kontakt med de mer.

Og så har kanskje noen oppdrettere vært så lenge i gamet at de har det "i blodet"; de ser med letthet hvilke hunder som vil egne seg, hvem som blir lik hvem og hva. Jeg tror at når man har vært oppdretter av en rase i 20 år, så får man en god porsjon innsikt i hvilke hunder som gir hva, hva man bør se etter osv. Dermed sier det seg også selv at en fersk oppdretter kanskje ikke bør spy ut 40 kull i året.. I tillegg kommer jo antall valper i kullet, som noen har vært inne på. Det er virkelig forskjell på å få 6 kull i året med 10 valper i hvert kull, eller 6 kull med tre valper i hvert kull..

Men som andre har vært inne på; NKK's etiske retningslinjer er vel et minimum som blir bli fulgt. Ellers er det ikke lett for oss på utsiden å gi et eksakt antall kull eller valper en oppdretter max bør ha i løpet av et år; oppdrettere er også forskjellige - noen har sikkert bedre/dårligere tid enn andre, pluss en hel del andre variable ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kull pr tispe er vel ikke rovavl? Og det var jo rovavl som var temaet i tråden. Et kennelnavn kan også ha flere eiere. Så å slenge ut en kommentar om en oppdretter med 21 kull sier jo ingen verdens ting om tingenes tilstand, og sånn sett lite verdifult innspill i tråden etter mitt synspunkt. Derav kommentaren om å sette ting i sammenheng.

At en oppdretter har så mange kull at h*n ikke klarer å følge opp valpekjøpere er useriøst ja, men har ingenting med rovavl og gjøre. Hvis jeg setter valper på ene tispa her på tre påfølgene løpetider så driver jeg rovavl - men vil likefullt være istand til å følge opp valpekjøperne. Gjør det meg til en seriøs oppdretter?

Ikke skjeldent at du vrir på ord LinKr - Velger å avslutte diskusjonen for min del, da det ligger utenfor min interesse å krangle på internett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også enklere å ha små hunder enn store, og jeg innbiller meg at oppdrettere av små hunder ofte har flere enn oppdrettere av store.

Det som ofte er greien er jo at små hunder får også færre valper enn store. Altså er det snakk om en oppdretter av for eksempel pommer, så betyr ikke 10 kull 100 valper. Mens for en oppdretter av for eksempel schäfer kan dette være en realitet.

(Skulle likt å se en rottis-oppdretter med 12 hunder som bodde fredelig sammen inne..)

Folk som driver oppdrett av store hunder i en større skala, bygger gjerne en kennel å putte dem i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjeldent at du vrir på ord LinKr - Velger å avslutte diskusjonen for min del, da det ligger utenfor min interesse å krangle på internett!

Hvor vrir jeg på ordene dine egentlig? Jeg etterlyser bare sammenhengen. Å ha 21 kull på et år sier i seg selv ingenting om oppdretters seriøsitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha, ha, ha! :ahappy: Sånn rent praktisk, hvordan skal ei tispe da noensinne få et kull da, mener du?

Jada, og to kull er akkurat passe, enten rasen er tallmessig liten eller stor, eller om den får 12 eller 2 valper i kullet i gjennomsnitt...

Mmmm... For alle vet jo at det bare er tispene som påvirker resultatet av en kombinasjon, selvfølgelig.... :hyper:

Hvis tispen viser seg og være en veldig god avlstispe da, gir sunne valper med bra ekstriør, kommer seg fort etter fødsel osv.. skal man stoppe etter to kull, eller er det DA greit og ha et 3. og kanskje 4. kull ?

Jeg lever i den tro, at når en SERIØS oppdretter har holdt på med en rase i feks: 10-20 år, så burde oppdretter vite hva som er en god kombinasjon og ikke, de bør vite hva de skal se etter hos de forskjellige valpene og valpekjøperne. Oppdretter bør være i stand til og velge familier/personer til valpene med omhu, slik at det aldri blir nødvendig med mer en "vanlig" oppfølging.. Det finnes selvsagt unntakk, men de fleste som kjøper fra en seriøs oppdretter, er somregel forberedt på hva det innebærer å ha hund, men de vet at de har oppdretter i bakhånd.

Uansett, hvor mange kull er det greit å ha, dersom tispen gir gode avkom, både ekstriør messig og helse messig... hva hvis tispen feks får bare 1 valp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som driver oppdrett av store hunder i en større skala, bygger gjerne en kennel å putte dem i.

Ja, og hvilken oppfølging får da valpene mens de er små? Om de blir født og vokser opp i kenneler?

joda, jeg vet det er mange oppdrettere som har hundene i kennler, men valpekull inne osv... Men det gjelder ikke alle.

Noen jeg kjenner har akkurat kjøpt seg en valp av STOR rase nå... Oppdretter hadde hatt 26 valper samtidig, og alle bodde ute... Når da mine bekjente kjøpte valpen på da 4 mnd, så hadde hunden enda ikke vært innendørs.

Dette sier mye om oppdretter for min del...

Men for å dra frem igjen eksempelet mitt.. Det er jo ikke tvil om at det faktisk ER en del som driver som jeg sa der... Så hyppige kull, både på en og samme hund, men også generelt i oppdrettet. Hvor seriøst er det?

Fra tiden da jeg kjøpte Buffy så har jeg iallefall lært meg å se nøye ann slekt, tidligere kull osv... Bare foreldrene til Buffy ble det jo satt to kull på (samme kombinasjon), og med tanke på at Buffy var den eneste i sitt kull som ble røntget som var fri, så sier det jo en del...

Nå kan jeg ikke ta samme sammenligning med Bridie, siden jeg overtok hu som voksen, og at rasen er såpass mye mindre enn schæfern er. Men jeg vet at tankene fra da jeg kjøpte Buffy VIL være i bakhodet mitt den gangen jeg evnt skal ha valp igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har nevnt tidligere, man bør ikke ha flere kull enn man har mulighet til å følge opp, enten som selvstendig oppdretter eller et team. Jeg er fullt klar over at ikke alle valpekjøpere ønsker oppfølging, men i mine øyne er en seriøs oppdretter en som følger opp valpene vedkommende har produsert, uansett. Dessuten bør man belage seg på at valpekjøpere ønsker oppfølgning. Om dette skulle vise seg å ikke være tilfellet, så var man i alle fall forberedt på det motsatte.

Det jeg finner forkastelig er rovavl i seg selv på avlsdyrene, og overproduksjon, hvor man setter kvantitet framfor kvalitet.

Ja, og hvilken oppfølging får da valpene mens de er små? Om de blir født og vokser opp i kenneler?

joda, jeg vet det er mange oppdrettere som har hundene i kennler, men valpekull inne osv... Men det gjelder ikke alle.

Noen jeg kjenner har akkurat kjøpt seg en valp av STOR rase nå... Oppdretter hadde hatt 26 valper samtidig, og alle bodde ute... Når da mine bekjente kjøpte valpen på da 4 mnd, så hadde hunden enda ikke vært innendørs.

Dette sier mye om oppdretter for min del...

Å sette hunder på kennel, tja, det kan jo bety så mangt. Noen er flinke til å følge opp valpene, andre ikke. Selv ville jeg nok helst valgt valp fra en oppdretter som ikke holdt hundene sine i kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispen viser seg og være en veldig god avlstispe da, gir sunne valper med bra ekstriør, kommer seg fort etter fødsel osv.. skal man stoppe etter to kull, eller er det DA greit og ha et 3. og kanskje 4. kull ?

Jeg lever i den tro, at når en SERIØS oppdretter har holdt på med en rase i feks: 10-20 år, så burde oppdretter vite hva som er en god kombinasjon og ikke, de bør vite hva de skal se etter hos de forskjellige valpene og valpekjøperne. Oppdretter bør være i stand til og velge familier/personer til valpene med omhu, slik at det aldri blir nødvendig med mer en "vanlig" oppfølging.. Det finnes selvsagt unntakk, men de fleste som kjøper fra en seriøs oppdretter, er somregel forberedt på hva det innebærer å ha hund, men de vet at de har oppdretter i bakhånd.

Uansett, hvor mange kull er det greit å ha, dersom tispen gir gode avkom, både ekstriør messig og helse messig... hva hvis tispen feks får bare 1 valp ?

En god tispe som gir gode avkom, synes jeg kan både ha et 3. og 4. kull. Det er jo mange forhold som kommer inn. Men en dårlig tispe, som har fått to kull der mesteparten av valpene lider av sykdommer, mentale brister etc, synes jeg bør stoppes der. Uansett hvor stor eller liten rasen er antallsmessig sett, så har de sjeldent bruk for en haug med drittbikkjer spydd ut. Men for noen er vel det kvalitet nok at valpene har puls (satt litt på spissen), andre setter litt høyere krav som både at de skal være friske, og gode mellom øra... Og jeg tilhører nok den siste kategorien.

(Og nei, jeg mener heller ikke at hannhunder skal få parre alt som klarer å stå på fire bein og spy ut valper av dårlig kvalitet de heller...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at mange oppdrettere velger og ha mange hunder, enten de er ute på för eller bor hos oppdretter er fordi at de lettere har kontroll på hva de bruker på hundene sine. Jada, det er lett å si at hunden din/min har et godt gemytt osv.. Men det ligger ofte ting bak som Avlshann-eier glømmer og fortelle osv..

Feks: jeg kjenner ei som brukte hannen sin på ei tispe, tispen var fin og hadde godt gemytt... den var rønget, og når noen i avlsråde på rasen du har sier de har rønget hunden sin, så tror du liksom på det.

Det viste seg i etterkant at damen hadde laget eget skjema osv.. og at tispen ikke var rønget fri for hd ... eller rønget i det hele tatt... :)

Pointet mitt er ; når oppdrettere har hundene selv eller ute på för, så har de mer kontroll på hva de holder på med, sånn ca hva "type" valper de vil få.. de har en viss kontroll på sykdommer og gemytt.

Jeg for min del, mener at gemyttet på dyrene er like viktig som godt ekstriør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...