Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler oppdrettere


Silje

Recommended Posts

Har en god venn som nå endelig (ja etter LANG tid på leting etter rette rasen) har bestemt seg for at Rottweiler er den rette rasen for han. Og jeg må si meg rungende enig med han!

Jeg har en del erfaring med rasen fra "gamledager" og alt jeg har erfart i den tid sier meg at vennen min absolutt er en egnet Rottiseier.

Hunden trenger ikke være fra de heftigste arbeidslinjer, men likevel ha en litt motor. Hunden vil bli brukt til lydighet uten ambisjoner om å nå eliten. Hunden vil nok også bli stilt da jeg har meldt meg frivillig til dette.

MEN, jeg er ikke kjent innen Rottismiljøet og trenger derfor litt hjelp til å finne en god oppdretter med gode linjer!

Hva bør man være obs på helsemessig og gemyttsmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei

Jeg har hatt rottis jupp, men jeg må innrømme at jeg ikke har sånn enorm kjennskap til linjer osv. - det er jo tusenvis av oppdrettere.

Men jeg har tre oppdrettere som jeg uten tvil vil anbefale både fordi de generelt sett har friske hunder, og fordi de er svært hyggelig å ha med å gjøre på alle måter.

Kennel Ambolt - har supertrivelige hunder, motor, arbeidskapasitet og ett godt eksteriør er alle prioriterte ting. De er også aktive med sine hunder og de er veldig veldig trivelige.

Kennel Knertebo - veldig seriøse, stiller krav til valpekjøperne og har veldig trivelige hunder

Kennel Bittebitt - begge de to forannevnte har startet med hunder fra denne kennelen, veldig trivelige hunder.

Det er på en måte de tre jeg kjenner godt, og derfor aldri ville nøle med å anbefale hund derfra. Alle tre har enorm kunnskap om hund, og de stiller opp for valpekjøperne med råd og veiledning hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes utrolig mange rottweiler oppdrettere her i landet og det er jammen ikke lett å finne en god oppdretter.

Jeg vil anbefale deg å ta en titt inne på Rottweilerklubben sine sider, der driver de med valpeformidling og har en liste over valpekull som følger klubbens alvskriterier. Der er det også en hannhundliste.. Jeg har selv en fantastisk tispe etter Xato Van Der Polderbos - hun har et helt utrolig bra gemytt og bra nok motor (men ikke for mye).

I tillegg til å velge etter alvskriteriene ville jeg undersøkt linjene nøyere etter sykdommer osv.. Forøvrig syns jeg det kullet som ligger øverst på sidene til klubben nå virker veldig interessant men der er det jo bare 1 hanne ledig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så veldig mye om de forskjellige oppdretterne, men det jeg kan si er at Knertebo Kennel er utrolig flinke. De tar veldig godt vare på alle valpekjøperne. De har også en del krav til valpekjøperne, både at de må møte personen før du får kjøpe valp og blir "godkjent", og at man må MH-teste hunden og ta hunden med på funksjonsanalyse+++. De gjør alt de kan for at rasen skal bli forbedret til det positive. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...