Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihund/besøkshund


Knøttene

Recommended Posts

Jeg har flere ganger tenkt at jeg har en hund som ville egnet som ypperlig som terapihund/besøkshund.

Han er liten, han røyter ikke, han er verden snilleste og mest tålmodige, og er generelt veldig glad i mennesker.

Nå har jeg fått enda en som om mulig synes folk er enda mer fantastisk!

Halen går som en trommestikke hver gang noen går forbi, og han deler ut nusser og susser i det vide og breie.

Det er vel en forskjell på terapihund og besøkshund, hvor første kategori går med på å assistere i fysioterapi osv. mens siste er mer sånn som bare kommer på besøk og folk kan hilse og kose.

Begge deler er forsåvidt interessant, men i første omgang tenkte jeg mest på å besøke barn på sykehus, gamlehjem osv.

Hvordan går man frem for sånt?

Noen her som har prøvd?

I USA har de jo egne organisasjoner for terapihunder, men jeg har ikke funnet noe lignende her.

Synes det er et kjempegodt tiltak, og det er merkelig at ikke vi har kommet lenger på det området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjennom mitt arbeid i helsevesnet tatt med meg kattene på besøk til et par sykehjem. Stor suksess. Jeg tenker også mye på dette med besøks- og terapidyr, faktisk er min drøm for fremtiden å en gang kunne kombinere mine to lidenskaper; sykepleie og dyr! Det eneste jeg kjenner til av slike tiltak er porsjekt eller grupper knyttet til ett bestemt sted e.l., som f.eks. kennel og hundekjøring på Tyrili i Folldalen (rusrehabilitering), gårder som er knytta til kommunen og har et opplegg via dem, eller private avtaler gjennom f.eks. en hundeeier som jobber i sykehjem og tar den med på tirsdager. MEN! Hva med å kontakte frivillighetssentralen der du er og foreslå å stille med terapi-/besøkshunder? Går an å gå turer med folk, komme på besøk med hunden osv. Helt supert at du vil bidra til andres glede gjennom dine egne hunder altså! Lykke til, håper du deler med oss hva det blir til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke blitt noe stort i Norge enda. Men det er på vei. Jeg har planer om å få "godkjent" meg selv og bikkja gjennom antrozoologisk senter. Evt hvis vi venter et par år så jobber de med å få til en enda mere fylldig utdanning som er godkjent gjennom høyskolen i Ås.

http://www.antrozoologisenteret.no/

Ellers blir det jo å kontakte steder å høre om de kunne tenkte seg å få besøk av en pels i ny og ne bare for å få opp humøret og livskvaliteten til de som er der:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som jobber på et sykehjem. De prøver å finne ulike måter å aktivisere beboerne på, og min venninne spurte meg om Isak ville komme på besøk. Hun har selv en labrador, men den blir litt stor og voldsom for beboerne. Har så langt hatt med Isak dit én gang. Kommer nok til å ta med Pablo etterhvert.

Du kan jo ta kontakt med et sykehjem eller en annen institusjon og høre om de har lyst på besøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...