Gå til innhold
Hundesonen.no

Titti, jeg savner deg så!


veronika
 Share

Recommended Posts

titti kom til oss da jeg var seks år gammel. hun var en nydelig liten skogskatt, spraglete i pelsen og med verdens største øyne :rolleyes:

fra før av hadde vi en annen skogskatt, snehvite Pussie som aldri helt aksepterte deg.. du sprang etter henne overalt og ville leke og bli tatt vare på, men pussie var sjalu på all oppmerksomheten du fikk og var nokså snurt... :P

men det bekymret ikke deg! du fortsatte bare å leke for deg selv, og jeg og mine venner ble aldri lei av deg og dine spillopper. :D imens ble Pussie overkost og striglet av mamma, som forgudet henne :D

vi hadde mange fine år sammen,åtte for å være presis...

da jeg var fjorten fikk vi en skjønn omplasseringshund i hus. gikk for så vidt greit, men du skjønte ikke denne ville skapningens oppførsel Titti, og var ikke så mye hjemme lenger... :D pussie visste å sette seg i respekt med klør og hves, så hunden Tula holdt seg pent unna henne..

da vi ble tvunget til å flytte til en mindre leilighet, pga mamma og pappas skilsmisse måtte vi nødt til å tenke over dyreholdet.. mamma og jeg fant ut at hunden tula hadde hatt nok midlertidige hjem i sitt liv, med mishandling og smerte bak seg.. :D og som mamma sa, hun ville heller amputere vekk begge bena enn å omplassere Pussie :)

så det ble titti som måtte bort... vi gråt og gråt av valget, men følte at hun ikke hadde vært seg selv etter vi fikk hunden. så vi fant ut at vi skulle prøve å omplassere henne til mammas fetter og hans lille familie m dyreglade barn.

hun trivdes ikke der. hun ville hjem. så da de drittsekkene glemte å tenke seg om mer enn en kvart gang og slapp henne ut etter kun en dag i deres forvaring, stakk hun av og ble aldri sett igjen :D

vi kjørte rundt i nabolaget og ropte og gråt etter henne. satt opp plakater, annonser og vet ikke hva i ukevis. ;)

det var vinter, snø og kaldt. vi aner enda ikke hva som skjedde med henne, ti år etter. :D

hver gang jeg ser en liten spraglete pus, tror og håper jeg at det kanskje er titti.. jeg har så utrolig dårlig samvittighet! :P

titti, du var min lille solstråle.. tilgi meg alt vondt jeg har påført deg! håper vi ses en dag i himmelen, du løper nok ubekymret rundt der oppe,og dilter i kjent stil etter Pussie, som døde av kreft året etter du forsvant.

Og mamma, som døde i trafikkulykke i år 2000, sitter der lykkelig og fin, og ler hjertelig av"pysebabyene sine" som hun kalte dere. savner dere alle :P

til slutt, et dikt mamma skrev til minne om deg i sorgen over å ha mistet deg Titti. hvil i fred.

TITTI

Våt og sulten, redd og sliten

går en spraglet pus omkring.

Den har sjanglet siste biten

verden snurrer rundt i ring.

Regntung luft og snø på bakken

store øyne ser og ser.

Verden er så grå og trist

når mamma ikke er der mer.

Såre poter, den vil drømme

kryper inn i ly et sted.

Under månen redd og ensom

har den lille funnet fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...